Ot.prp. nr. 40 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Utdannings- og forskningsdepartementet har startet et omfattende og helhetlig arbeid knyttet til oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) «Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning», jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Departementet ønsker gjennom forslag om endringer i lov om universiteter og høgskoler og lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler, forslag knyttet til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler, gradvis innføring av nettobudsjettering, innføring av ny studiestøtteordning, omlegging av gradsstruktur og innføring av nye evalueringsformer å nå de målene som er satt for Kvalitetsreformen. Disse målene er blant annet økt studieintensitet og gjennomstrømning, bedre studiekvalitet, økt internasjonalisering og bedre studiefinansiering. Kvalitetsreformen skal gi institusjonene større frihet, men også mer ansvar for strategisk styring og bedre ressursutnyttelse.

For å styrke det helhetlige læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonene inneholder proposisjonen følgende forslag til lovendringer:

  • Det stilles krav om at institusjonene skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer av utdanningen skal inngå i kvalitetssikringssystemene.

  • Studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, har krav på en utdanningsplan for å sikre tettere forhold mellom institusjon og student.

  • Studentene sikres større representasjon i styrer og utvalg under styret.

  • Institusjonens ansvar for det helhetlige læringsmiljøet presiseres blant annet ved at det stilles konkrete krav til det fysiske arbeidsmiljø. Det skal opprettes egne læringsmiljøutvalg ved institusjonene.

  • Institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov uten at det fører til reduksjon av de faglige krav.

  • Studieåret skal normalt være 10 måneder.

  • Det innføres en felles nasjonal karakterskala i tråd med European Credit Transfer System.

  • Det legges til rette for nye vurderingsformer ved at det åpnes for andre former for evaluering av studentene enn den tradisjonelle bruken av slutteksamen og ekstern sensor. Det kreves imidlertid ekstern vurdering av evalueringsordningene, ekstern sensor ved bedømmelse av selvstendig arbeid i høyere grad og ekstern sensor ved ny sensur etter klage.

For å fremme institusjonenes frihet og styrke ledelse og styring ved institusjonene inneholder proposisjonen følgende forslag til lovendringer:

  • Antall styremedlemmer fastsettes til elleve (fire vitenskapelig tilsatte, en fra de teknisk/administrativt tilsatte, to studenter og fire eksterne). Styreperioden utvides til fire år.

  • For å styrke styrets mulighet til strategisk og overordnet styring av institusjonen er lovkravet om at institusjonen skal ha et råd, fjernet.

  • Styret gis myndighet til å fastsette den interne organiseringen ved institusjonen. Studenters og tilsattes innflytelse vil imidlertid bli ivaretatt.

  • Leder for avdeling eller grunnenhet kan velges eller tilsettes på åremål.

  • Styret får myndighet til å regulere adgangen til det enkelte studium innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.

  • Styret får utvidet adgang til selv å fastlegge kompetanse- og oppgavefordeling på ulike nivåer ved at delegasjonssperren «styret selv» er fjernet i en rekke bestemmelser.

  • Institusjonene gis utvidet adgang til åremålstilsetting i undervisnings- og forskerstillinger i forbindelse med prosjekter.

  • Kun institusjonskategorier (universitet, vitenskapelig høgskole, statlig høgskole og kunsthøgskole), ikke institusjonsnavn, vil bli lovfestet. Myndighet til å endre institusjonskategori legges til Kongen.

  • Dagens fire universiteter gis rett til å etablere og nedlegge fag, emner og emnegrupper på alle nivå. Andre utdanningsinstitusjoner gis tilsvarende faglige fullmakter innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad, og rett til å etablere og nedlegge fag, emner og emnegrupper på lavere grads nivå.

I tillegg inneholder proposisjonen forslag om at det opprettes et uavhengig organ for akkreditering og evaluering som skal kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr høyere utdanning.

Som en oppfølging av NOU 2001:11, «Fra innsikt til industri» (Bernt-utvalget), inneholder proposisjonen et forslag om en mindre endring i bestemmelsen om institusjonenes virksomhet.

Proposisjonen inneholder også et forslag Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet i samarbeid med Helsedepartementet om at myndighet til å utstede autorisasjon skal kunne delegeres til den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar. Det foreslås at dette bare skal gjelde for studenter som tar sin utdanning i Norge, og som ikke skal ut i praktisk tjeneste.

Til forsiden