Ot.prp. nr. 40 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell

Til innholdsfortegnelse

10 Autorisasjon av helsepersonell

10.1 Gjeldende rett

Tildeling av autorisasjon er regulert i helsepersonelloven § 53, der det fremgår at det er Sosial- og helsedirektoratet (Statens helsetilsyn før 1. januar 2002), eller den det delegeres til (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) som gir autorisasjon. Etter samme lovs § 48 er det et vilkår for å få autorisasjon at eksamen er bestått. Studentene må derfor, etter at de har fått sitt vitnemål, sende søknad om autorisasjon til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (Autorisasjonskontoret).

I dag kreves det et gebyr fra søker for å få behandlet og utstedt autorisasjon fra Autorisasjonskontoret. Dette er det gitt hjemmel til i helsepersonelloven § 53.

10.2 Forslag i høringsbrevet

Det ble fremmet forslag om at autorisasjon etter delegasjon skulle kunne utstedes av den enkelte utdanningsinstitusjon eller den som har utdanningsansvaret, samtidig med at vitnemålet utstedes. Dette skal bare omfatte utdanningsinstitusjoner i Norge og bare utdanninger der det ikke stilles krav om praktisk tjeneste etter endt utdanning. Forslaget ble begrunnet med at dette ville forenkle og effektivisere autorisasjonsordningen. For studentene vil ordningen innebære en tidsbesparelse ved at de slipper å vente på at Autorisasjonskontoret behandler søknad om autorisasjon etter at vitnemål er utstedt.

Det ble fremhevet at Autorisasjonskontoret ved en slik ordning vil få frigjort mye tid som kan benyttes til raskere behandling av andre saker, særlig søknader fra helsepersonell utdannet i land utenfor EU.

Delegasjon av myndighet til utdanningsinstitusjonene til å gi autorisasjon krever lovhjemmel. Det ble derfor foreslått at det gis en hjemmel i helsepersonelloven § 53 til å gi forskrift om delegasjon av myndighet til å utstede autorisasjon til den enkelte utdanningsinstitusjon. Ved å hjemle adgangen til å gi forskrift i helsepersonelloven synliggjøres det at det er helsemyndighetene som er øverste ansvarlige myndighet for autorisering av helsepersonell. Dessuten er det mest oversiktlig at alle regler om autorisasjon fremgår av helsepersonelloven.

For å sikre utdanningsmyndighetenes påvirkning ved utforming av forskriften ble det presisert i høringsbrevet at fastsettelse av forskrift skal gjøres i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet. Det ble fremhevet at ved å regulere ordningen gjennom forskrift vil man sikre forutberegnelighet for brukerne, og at berørte institusjoner får rett til å uttale seg om forskriftens innhold når forslag til forskrift sendes på høring

I høringsnotatet ble det også foreslått at det ikke skal tas gebyr ved utstedelse av autorisasjon fra den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar.

10.3 Høringsinstansenes merknader

Det overveiende flertall av høringsinstansene stiller seg positive til forslaget om å delegere myndighet til å gi autorisasjon til den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar. Mange fremhever hvor viktig det er at saksbehandlingstiden for søknader om autorisasjon reduseres til et minimum, og at gebyret for behandlingen blir fjernet.

Sosial- og helsedirektoratet er positive til forslaget om å delegere myndighet til å utstede autorisasjonsdokumentet ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Direktoratet er imidlertid av den oppfatning at utdanningsinstitusjonene på grunn av sikkerhetshensyn ikke må kunne legge opplysninger inn i Helsepersonellregisteret. Som avgjørende momenter for å støtte forslaget om å delegere myndighet til utdanningsinstitusjonene fremhever direktoratet at det kan oppnås innsparinger for staten og samfunnet ved en slik delegasjon. Videre vil studentene, ved å motta sin autorisasjon samtidig med vitnemålet, kunne komme ut i arbeid raskere enn i dag. Direktoratet er av den oppfatning at det heller ikke bør kreves gebyr fra de som har tatt sin utdanning utenfor Norge, dersom det blir gebyrfritak for de som får sin autorisasjon utstedt av utdanningsinstitusjon i Norge

Statens helsetilsyn var i utgangspunktet skeptisk til forslaget, men på bakgrunn av direktoratets uttalelse har det likevel kommet til at forslaget om en forskriftshjemmel i helsepersonelloven er en tilfredsstillende løsning. For Helsetilsynet er det avgjørende at nettopp delegasjonsformen er valgt, da dette gir mulighet til å trekke tilbake delegasjonen dersom helsemyndighetene for eksempel finner at innholdet i utdanningene ikke lenger tilfredsstiller de kravene helsemyndighetene stiller. De mener at det ikke vil være aktuelt å gi alle aktuelle utdanningsinstitusjoner tilgang til Helsepersonellregisteret (HPR). Alternativet blir da at utdanningsinstitusjonene enten utsteder foreløpige autorisasjoner uten Id-nummer eller påfører Id-nummeret etter at kandidaten er registrert i HPR.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonellvar også i sin høringsuttalelse negativ til å delegere autorisasjonsmyndighet. Etter nærmere vurdering har de imidlertid på samme måte som Statens helsetilsyn sluttet seg til forslaget. Når det gjelder utstedelse av lisenser, uttaler Autorisasjonskontoret i sin uttalelse at utdanningsinstitusjonene ikke bør ha myndighet til å utstede lisenser dersom autorisasjonsmyndighet delegeres, selv om lisenser i utgangspunktet gir en begrenset yrkesutøvelse i forhold til autorisasjoner. Vurdering av lisenssøknader krever stor grad av skjønnsutøvelse og bør derfor foretas av ett og samme sentrale organ.

Av dem som har innsigelser til forslaget, uttaler Universitetet i Oslo at det prinsipielt synes det er uheldig at institusjonene skal ha ansvar for andre forhold enn de som er knyttet til selve utdanningen. Dersom forslaget om å delegere autorisasjonsmyndighet gjennomføres, forutsetter Universitetet i Oslo at midler følger det merarbeidet det blir for utdanningsinstitusjonene å utstede autorisasjonene. Norgesnettrådet mener at utdannings- og autorisasjonsmyndigheter bør ha ulike roller i kvalifiseringen av profesjonsutøvere, og slutter seg derfor ikke til forslaget.

Norske Fysioterapeuters Forbund mener at gebyret for autorisasjonsbehandlingen også må falle bort for utdanninger der det kreves praktisk tjeneste. Det er imidlertid enig i at autorisasjonen til disse gruppene må utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, slik det også er nå.

Høgskolen i Oslo understreker at krav om å få utstedt erstatningsdokumenter må legges til andre instanser enn utdanningsinstitusjonene, slik at man ikke åpner for mulighet til å omgå autorisasjonssystemet.

Norges Farmaceutiske Forening er skeptisk til forslaget om å overføre autorisasjonsmyndighet til utdanningsinstitusjonene, blant annet ser den det som uheldig å blande sammen så vidt forskjellige oppgaver som å utstede vitnemål og å gi autorisasjon. Foreningens oppfatning er at alle autorisasjonssøknader må behandles av samme organ, og at det må være likhet med hensyn til gebyr, slik at det enten ilegges gebyr for alle eller ingen.

10.4 Departementets vurdering

Helsedepartementet finner det formålstjenlig å foreslå en endring i helsepersonelloven § 53 slik det fremgikk av forslaget i høringsbrevet. Sosial- og helsedirektoratet (som er overordnet myndighet for Statens autorisasjonskontor), og etter hvert også Statens helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og de fleste andre høringsinstanser ser det som hensiktsmessig å delegere slik myndighet. Dette har styrket departementets syn på at det må arbeides videre med å utforme forskrift om dette for å oppnå kostnadsbesparelser for staten og kortere ventetid for studentene før de får sin autorisasjonen. Forutsatt at hjemmelen til å gi forskrift blir vedtatt, vil arbeidet med å utforme et forskriftsforslag påbegynnes i samarbeid mellom Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. I den videre prosessen vil synspunkter fra høringsinstansene fremstå som viktige bidrag til de vurderingene som må gjøres.

Helsedepartementet gir i sin høringsuttalelse til Utdannings- og forskningsdepartementet støtte til å kunne innføre skikkethetsvurdering også i helse- og sosialfagutdanningene. Helsedepartementet har vurdert om det bør gjøres en endring i helsepersonelloven § 48, slik at vilkåret om skikkethetsvurdering for å få vitnemål også fremkommer av den bestemmelsen i helsepersonelloven som oppstiller vilkårene for autorisasjon. I denne omgang vil departementet likevel ikke foreslå en slik endring, da man ønsker bedre tid til å utrede ulike problemstillinger knyttet til skikkethetsvurdering, og hvordan dette best kan fremgå av helsepersonelloven, før man eventuelt kommer tilbake til Stortinget med et lovforslag.

Gebyrspørsmålet må også vurderes nærmere i det videre forskriftsarbeidet, før det tas endelig standpunkt til om det skal kreves gebyr ved utstedelse av autorisasjon. Det må også vurderes om det skal gjelde en felles gebyrordning for alle, eller om det som foreslått i høringsnotatet skal skilles mellom dem som får sin autorisasjon utstedt fra utdanningsinstitusjonene eler fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Til forsiden