Ot.prp. nr. 43 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 9 c

Første ledd er ment å innholdsmessig tilsvare nåværende § 2 tredje ledd. Bestemmelsen er omformulert og flyttet til det nye kapittelet om garantier. Det er likevel gjort en tilføyelse i bestemmelsens saklige virkeområde, ved at den gjelder «andre ytelser» i tillegg til omsetning av varer og tjenester. Uttrykket «varer, tjenester eller andre ytelser» er gjennomgående brukt ellers i markedsføringsloven, og departementet kan ikke se noen grunn til at det ikke skal gjelde her. Dermed vil for eksempel omsetning av fast eiendom også omfattes av bestemmelsen. Tilføyelsen er gjort etter høringsrunden for å bringe ordlyden i samsvar med det som ellers gjelder i markedsføringsloven.

Bestemmelsen forbyr bruken av garantiutsagn, dersom ikke forbrukeren derved får en bedre rettstilling enn han eller hun ellers har etter lovgivningen eller ulovfestede regler. Formålet med forbudet er å hindre at forbrukeren blir villedet med hensyn til sine rettigheter. Garantier er frivillige ordninger, mens reklamasjonsrettighetene følger av lovgivningen eller utledes av ulovfestede prinsipper. Garantier kan ikke begrense forbrukerens rettigheter. Dette følger allerede av at de fleste forbrukervernlover ikke kan fravikes til forbrukerens ugunst.

Dersom forbrukeren på forhånd må betale for en avtale om garanti, kan betegnelsen «garanti» eller tilsvarende ikke brukes. Dette vil i realiteten være kjøp av en forsikring, slik at kravet om at mottakeren må gis rettigheter i tillegg til de rettighetene han eller hun ellers har ikke er oppfylt.

Eksempler på hva garantier kan inneholde er gitt i de spesielle merknadene til forslag til § 9 d første ledd bokstav a.

Annet ledd oppstiller en opplysningsplikt i forbindelse med markedsføring av garantier og liknende. Etter første punktum skal det opplyses om eventuelle vesentlige begrensninger i garantien. Bestemmelsen er en presisering av innholdet i § 3, som forbyr utilstrekkelig veiledning m.v. i markedsføring. Opplysningsplikten gjelder forhold forbrukeren må forvente å bli gjort oppmerksom på, slik at det vil være urimelig om opplysningene utelates i markedsføringen. Et eksempel på vesentlige begrensninger i garantien er at garantien ikke gjelder sentrale deler av ytelsen.

Annet punktum oppstiller en opplysningsplikt om den aktuelle lovens lengstefrist for reklamasjon dersom garantitiden oppgis i markedsføringen. Eksempler på forskjellige lovers reklamasjonsfrister er gitt i de alminnelige merknadene i punkt 3.4.2.3. Det kreves ikke på dette stadiet at det opplyses konkret hvilken lov som forbrukeren har reklamasjonsrettigheter etter, men det vil likevel være en fordel om dette gjøres av informasjonshensyn.

Til § 9 d

Første ledd oppregner opplysninger som skal fremgå av garantivilkårene dersom det ytes garanti. Bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende. Forbrukerombudet og Markedsrådet vil etter omstendighetene kunne stille ytterligere krav til innholdet i garantivilkårene i medhold av markedsføringsloven § 9 a.

Etter bokstav a skal det opplyses om garantiens innhold. I dette ligger for det første at det skal opplyses om hva garantien gir av rettigheter utover det forbrukeren har uten garantien. Dersom det gis inntrykk av at det er garantien som er grunnlaget for lovbestemte rettigheter, er dette derimot villedende og forbudt etter § 9 c første ledd.

Garantier kan for eksempel gå ut på at reklamasjonsfristene etter lovgivningen utvides i tid, eller at feil og mangler blir behandlet som en reklamasjonssak, selv om forbrukeren ikke har rett til det etter lovgivningen. En annen form for garanti, er at selgeren påtar seg bevisbyrden for forhold som forbrukeren ellers ville hatt i en reklamasjonssak.

Videre skal det opplyses om eventuelle begrensninger i garantien. Eksempler på begrensninger er at garantien bare gjelder enkelte deler av ytelsen, eller at bare deler av utbedringskostnadene dekkes av garantien.

Dersom det er fastsatt særlige betingelser for at garantien skal kunne gjøres gjeldende, skal det også opplyses om dette. Eksempler på slike betingelser er at garantien bare gjelder dersom en forsegling er ubrutt, eller at forbrukeren må betale en egenandel ved bruk av garantien. Slike betingelser kan for øvrig settes til side etter § 9 a, dersom Forbrukerombudet eller Markedsrådet finner dem urimelige.

Hvis det unnlates å gi opplysninger om bestemte begrensninger eller særlige betingelser i garantivilkårene, kan dette føre til at de overhodet ikke kan påberopes av den næringsdrivende, fordi de ikke kan anses avtalt.

Etter bokstav b skal det opplyses om aktuell lovgivning som kommer i tillegg til garantien, og at de lovbestemte rettighetene ikke berøres av garantien. Den aktuelle lovgivningen skal angis nærmere. Forbrukeren skal således få opplyst hvilken kontraktsrettslig lov som eventuelt gjelder, dvs. den som er relevant for den konkrete avtalen. Med kontraktsrettslig lov menes lov som regulerer avtalepartenes rettigheter og plikter. Sentrale kontraktsrettslige lover på forbrukerområdet er bl.a. kjøpsloven, håndverkertjenesteloven og avhendingsloven. Dersom avtalen gjelder forbrukerkjøp, kan det for eksempel stå følgende i garantivilkårene:

«For øvrig har kjøperen de rettigheter som følger av (forbruker)kjøpsloven. Garantien kommer i tillegg disse rettighetene.»

Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig å bare vise til «aktuell lovgivning», f.eks.: «Dine rettigheter etter aktuell lovgivning kommer i tillegg til garantien».

Etter bokstav c skal det gis opplysninger som er nødvendige for forbrukeren for å gjøre bruk av garantien. En ikke uttømmende eksemplifisering på slike opplysninger er garantiens varighet (garantitiden), geografiske virkeområde og garantigiverens navn og adresse. Med garantigiverens adresse menes adressen et eventuelt garantikrav skal sendes/leveres til. Dette vil normalt være selgerens forretningsadresse.

Bokstav d oppstiller en opplysningsplikt om lengstefristen for reklamasjon etter den aktuelle lovgivningen, dersom denne er lengre enn garantitiden. Det skal også opplyses konkret hvilken lov denne reklamasjonsfristen følger av, jf. merknadene til bokstav b. Eksempler på relevante lovers reklamasjonsfrister er gitt i de alminnelige merknadene punkt 3.4.2.3.

Etter bokstav e skal det opplyses om at det uansett kan reklameres på ytelsen i sin helhet, dersom garantien er begrenset. Forutsetningen er at den aktuelle lovens materielle vilkår er oppfylt. Også her skal forbrukeren få opplyst konkret hvilken lov som denne reklamasjonsretten følger av. Eksempler på begrensninger i en garanti er at garantien bare gjelder enkelte deler av ytelsen, eller at bare deler av utbedringskostandene dekkes av garantien.

Annet ledd regulerer hvilket språk garantivilkårene skal utformes på. I de tilfellene en etter en konkret vurdering kommer til at markedsføringen er rettet mot norske forbrukere, skal garantivilkårene være utformet på norsk. Dette gjelder uansett om den næringsdrivende driver sin virksomhet i Norge eller utlandet. Relevante momenter i vurderingen av om markedsføringen er rettet mot norske forbrukere er regnet opp i de alminnelige merknadene punkt 3.3.3.3. Bestemmelsen er ikke ment å begrense hvilke språk garantivilkårene kan være utformet på i tillegg til norsk.

Tredje ledd regulerer utleveringen av garantivilkårene.

Første punktum pålegger garantigiveren å opplyse forbrukeren om garantien, dersom en garanti omfattes av avtalen. Videre skal garantigiveren opplyse forbrukeren om at han eller hun har rett til å få garantivilkårene utlevert. Disse opplysningene kan gis på hvilken som helst måte til forbrukeren, også muntlig. Ved eventuell tvist, må det imidlertid være opp til den næringsdrivende å sannsynliggjøre at opplysningene er gitt.

Etter annet punktum har forbrukeren krav på å få garantivilkårene utlevert når han eller hun ber om det. Forbrukeren skal i så fall motta garantivilkårene lesbart og lagret på papir eller et annet varig medium som forbrukeren råder over. Bestemmelsen er utformet teknologinøytralt. Garantivilkårene kan utleveres i form av vanlig skrift på papir, men også sendes elektronisk for eksempel som e-post. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å bare henvise forbrukeren til garantivilkår som ligger på selgerens eller tjenesteyterens internettsider. Det vises til de alminnelige merknadene punkt 3.3.2.3.

Det vil fortsatt være en mulighet for Forbrukerombudet å kreve at garantivilkårene utleveres før avtaleinngåelsen med hjemmel i markedsføringsloven § 9 a, dersom det for eksempel er tale om varer eller tjenester av store verdier.

Til endringene i § 13 tredje ledd

Ved en inkurie er det oppstått en feilhenvisning i gjeldende bestemmelse. Ved omnummereringen som må foretas som konsekvens av dette lovforslaget, rettes feilen opp.

Til forsiden