Ot.prp. nr. 45 (2008-2009)

Om lov om endring i folketrygdloven (tidsbegrenset uførestønad)

Til innholdsfortegnelse

2 Fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av behandling av krav om ny tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven kapittel 12

2.1 Innledning

Departementet foreslår at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har framsatt nytt krav om uføreytelse innen tre måneder før utløpet av vedtaksperioden, gis rett til fortsatt stønad inntil kravet er avgjort. Departementet foreslår også at den som framsetter nytt krav om uføreytelse senere enn tre måneder før utløpet av vedtaksperioden, kan gis fortsatt stønad fram til kravet er avgjort. Samtidig foreslår departementet at loven endres slik at det gis adgang til å treffe vedtak av kortere varighet enn dagens minsteperiode på ett år.

2.2 Bakgrunn og gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 12-9 kan tidsbegrenset uførestønad gis i en periode fra ett til fire år. Stønadsmottaker vil på ny kunne framsette krav om uføreytelse, enten ny periode med tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon.

Enkelte mottakere av tidsbegrenset uførestønad som i god tid har satt fram nytt krav om uføreytelse har opplevd at de ikke har fått behandlet kravet før den opprinnelige vedtaksperioden er utløpt. De det gjelder får etterbetaling dersom kravet blir innvilget. Det er imidlertid i dag ikke hjemmel til å gi ytelse i påvente av avgjørelse i ny sak.

2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener at det er uheldig at lang saksbehandlingstid i noen tilfeller har medført at stønadsmottakere ved utløpet av vedtaksperioden har blitt stående uten ytelse inntil nytt krav er blitt behandlet. Selv om de har krav på etterbetaling dersom kravet innvilges, vil en periode med manglende utbetaling kunne skape store praktiske problemer.

Departementet foreslår derfor at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har framsatt nytt krav om uføreytelse innen tre måneder før utløpet av vedtaksperioden, skal få rett til fortsatt stønad på uendrede vilkår inntil kravet er avgjort. Departementet mener at stønadsmottakere som har framsatt krav om ytelse innen en slik tidsramme, har en berettiget forventning om at etaten vil ha behandlet kravet før det opprinnelige vedtaket som tilstår uførestønad utløper.

De som framsetter krav om ny tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon senere enn tre måneder før utløpet av vedtaksperioden, har ikke en like berettiget forventing om at saken vil bli behandlet før stønaden opphører. Lang saksbehandlingstid gjør likevel at det vil kunne være behov for å ivareta også disse tilfellene. Departementet mener at etaten bør få hjemmel til å kunne gi fortsatt stønad fram til vedtak i ny sak foreligger. Slik stønad bør etter departementets oppfatning kunne gis fra utløpstidspunktet for vedtaket selv om nytt krav er framsatt noe senere. Formålet med å gi fortsatt stønad er å sikre likviditet, og det vil gjelde hele den tiden vedkommende ville ha fått etterbetaling for. Etter folketrygdloven § 22-13 tredje ledd vil en uføreytelse som hovedregel kunne gis for inntil tre måneder før krav ble framsatt. Departementet mener at de samme frister og vilkår for etterbetaling som gjelder kravet, må gjelde for fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av behandling av saken.

Departementet mener at det bør åpnes for mulighet til vedtak med kortere varighet enn ett år og viser til at det kan være hensiktsmessig at tidsperioden som innvilges tilpasses ikraftsettingstidspunktet for ordningen med arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner).

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

En fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av avgjørelsen i den nye saken vil ikke medføre økte kostnader mht. dem som får innvilget ytelse på ny. De ville uansett ha fått ytelsen etterbetalt, jf. folketrygdloven § 22-13 tredje ledd. Det er bare for dem som viser seg ikke å fylle vilkårene for en ny ytelse, at en fortsatt stønad medfører økte kostnader. Det er ikke mulig å si hvor mange dette vil gjelde, men det er holdepunkter for at det ikke vil være mange. De fleste krav om ny uføreytelse behandles før utløpet av gammel stønad, og de fleste tilfeller av tidsbegrenset uførestønad blir i dag forlenget med ny tidsbegrenset stønad eller varig uførepensjon. Nytt krav om uføreytelse framsettes også i de fleste tilfeller i samråd med NAV-kontoret. Endringene vil uansett kun gjelde fram til arbeidsavklaringspenger er innført, og rettstilstanden vil da være i tråd med forslaget.

Når stønadsmottaker gis fortsatt stønad, vil det medføre færre henvendelser til etaten, slik at færre ressurser brukes på å administrere sakene.