Ot.prp. nr. 47 (1998-99)

Lov om foretakspensjon

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Kort om forhistorien for de gjeldende regler

Forut for 1952 forelå det en meget vid adgang for rett til inntektsfradrag med direkte hjemmel i skattelovene for bedrifters utgifter til pensjonsordninger. Det eksisterte imidlertid ingen nærmere krav til ordningen for rett til inntektsfradrag. På bakgrunn av forslag fra det såkalte Skattelovutvalget for pensjonsordninger vedtok Stortinget 12. desember 1952 regler i skattelovene om rett til inntektsfradrag for premier og tilskudd til bedriftspensjonsordninger. Samtidig ble det med hjemmel i skattelovene fastsatt nærmere regler i forskrift om krav og vilkår til ordningen.

I forbindelse med opprettelsen av Folketrygden og innføringen av obligatorisk tilleggspensjon ble det foretatt en omfattende revisjon av reglene om kollektiv tjenestepensjon. De någjeldende bestemmelser om skattefavoriserte private tjenestepensjoner følger av skatteloven av 1911 § 44 annet ledd bokstav k, jf forskrift av 28. juni 1968 nr 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd bokstav k, samt forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451 om private tjenestepensjonsordninger.

2.2 Tidligere utredninger

På bakgrunn av endrede forhold som følge av utviklingen i næringslivet, og en stadig større utbredelse av tjenestepensjonsordninger (TPES), viste det seg etter hvert at de någjeldende regler manglet løsninger på en rekke spørsmål. Under ledelse av Sosial- og helsedepartementet ble det våren 1990 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Administrasjonsdepartementet, Kredittilsynet, Norges Forsikringsforbund, Norske Pensjonskassers Forening og Trygdeforskningsprogrammet, som utredet behovet for nye regler. En egen arbeidsgruppe med deltagelse fra Kredittilsynet, Sosial- og helsedepartementet og Finans- og tolldepartementet utarbeidet et utkast til ny forskrift med TPES-regler. Utkastet, som ble sendt på høring i 1992, ble fra ulike hold kritisert på flere punkter. Som følge av dette ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide et nytt utkast som skulle hensynta de innkomne høringsuttalelsene. Arbeidsgruppen som hadde representanter fra Kredittilsynet, Sosialdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Finans- og tolldepartementet, framla et revidert utkast til ny forskrift i juni 1994. Det ble senere, jf avsnitt 2.3, besluttet å nedsette et lovutvalg med sikte på å gi reglene i lovs form.

Delvis parallelt med det ovennevnte utredningsarbeidet ble det avgitt to offentlige utredninger som behandlet pensjonspolitiske og pensjonsfaglige spørsmål. I NOU 1994: 2 vurderte Lund-utvalget virkningene for arbeidsmarkedet, økonomien og de eldre arbeidstakerne som følge av overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon. Hylland-utvalget vurderte i NOU 1994: 6 pensjonsordningers betydning for kapitaldannelse, langsiktig sparing og eierskap.

2.3 Velferdsmeldingen

I Velferdsmeldingen (St meld nr 35 (1994-95)) foretok Regjeringen Brundtland en gjennomgang av sentrale områder innenfor den sosiale velferdspolitikken. Temaene pensjoner og skatt, samt tjenestepensjoner og egen pensjonsforsikring utgjorde deler av Stortingsmeldingen. Det ble her drøftet sentrale problemstillinger og foretatt veivalg for den politikk Regjeringen ville føre på området. Da arbeidet med Velferdsmeldingen allerede var i gang da utkastet til ny TPES-forskrift forelå i 1994, ble den videre oppfølgingen av denne stilt i bero. Regjeringen forutsatte i Velferdsmeldingen at det skulle nedsettes et særskilt utvalg til videre oppfølging av det arbeidet og de forslagene som var framsatt i Stortingsmeldingen. Det ble lagt til grunn at de nye reglene måtte vedtas i lovs form, blant annet av hensyn til muligheten for tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for reguleringer av forsikringstekniske spørsmål. På denne bakgrunn oppnevnte Finansdepartementet i februar 1996 et utvalg til å utarbeide et begrunnet forslag til en lov om private tjenestepensjonsordninger med rett til inntektsfradrag etter skatteloven. Velferdsmeldingen ble behandlet i Stortinget våren 1996, jf Innst S nr 180 (1995-96).

2.4 Selvig-utvalget

I forbindelse med oppnevnelsen av utvalget ble dette gitt et omfattende mandat som er inntatt i sin helhet nedenfor. Av mandatet følger det at utvalget skal legge særlig vekt på de forslag Regjeringen hadde framsatt i Velferdsmeldingen. Videre het det i mandatet at utvalget skulle hensynta de merknader til Regjeringens opplegg som måtte følge av Stortingets behandling av Velferdsmeldingen.

2.5 Utvalgets mandat

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«1

Private tjenestepensjonsordninger med skattefradrag er i dag regulert i forskrift av 28. juni 1968 nr 3 og forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451 gitt i medhold av skatteloven.

Sommeren 1992 sendte Finansdepartementet utkast til ny forskrift om private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven på høring. Utkastet var utarbeidet av en arbeidsgruppe. På bakgrunn av merknader og forslag i høringsuttalelsene ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som våren 1994 utarbeidet et nytt utkast til forskrift. Denne arbeidsgruppen fremla sitt utkast til ny forskrift - private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven i juni 1994. Dette forskriftsutkastet vil være et viktig materiale i det forestående arbeidet. Utkastet ble forelagt representanter for interesseorganisasjonene sommeren 1994. På bakgrunn av deres uttalelser fant Finansdepartementet det hensiktsmessig å koordinere revideringen av forskriftene om private tjenestepensjonsordning med behandlingen av NOU 1994: 6 Private pensjonsordninger og arbeidet med Velferdsmeldingen. I NOU 1994: 6 ble det fremmet mange konkrete forslag som er fulgt opp av Regjeringen i Velferdsmeldingen. Likeledes har de viktigste forslagene i forskriftsutkastet av 1994 blitt grundig behandlet i Velferdsmeldingen.

For å sikre et tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag også for reguleringer av forsikringsteknisk art, har Regjeringen i Velferdsmeldingen lagt opp til at private tjenestepensjonsordninger skal reguleres i lovs form. Departementet oppnevner derfor en arbeidsgruppe som skal legge fram et utkast til lov om private pensjonsordninger med rett til inntektsfradrag etter skatteloven.

2

Arbeidsgruppens arbeid kan hensiktsmessig deles i tre oppgaver.

  1. Arbeidsgruppen skal foreta en generell gjennomgang av regelverket for den gjeldende TPES ordning. Arbeidsgruppen skal legge til grunn de konkrete løsninger, standpunkter, forutsetninger og vurderinger som Regjeringen har gitt uttrykk for i Velferdsmeldingen. Gruppens arbeid skal føre frem til et fullstendig forslag til lov om private tjenestepensjonsordninger med ferdig utkast til lov- og eventuelle forskriftstekster. Gruppen bør legge stor vekt på å få til en hensiktsmessig systematikk som gjør det greit å finne frem i loven og gjøre betemmelsene [sic!] lett tilgjengelige i regelverket. Gruppen skal også legge frem utkast til de nødvendige lovendringer i skatteloven. Det kan være hensiktsmessig at noen spørsmål reguleres nærmere i forskrift gitt i medhold av loven. I så fall skal gruppen også utarbeide utkast til forskriftstekst. Gruppens arbeid vil pågå parallellt med Stortingets behandling av Velferdsmeldingen. Ved utarbeidelse av lovtekstene og den tilhørende redegjørelse for de løsninger som er valgt, må det derfor redegjøres for og tas hensyn til eventuelle merknader under Stortingets behandling som fraviker fra Regjeringens opplegg.

  2. Gruppens forslag skal ivareta de forpliktelser som følger av EØS-avtalen.

  3. Arbeidsgruppen skal i tilknytning til forslaget til lovutkast utarbeide en sammenhengende og systematisk oppbygget begrunnelse for lovutkastet (med forskrifter) som kan egne seg som grunnlag for proposisjonstekst når lovforslaget skal fremmes for Stortinget. Ved utarbeidelse av denne begrunnelsen, skal det redegjøres for vurderinger og standpunkter slik de er kommet til uttrykk i Velferdsmeldingen, og eventuelle vurderinger og standpunkter fra Stortingets behandling av Velferdsmeldingen. Arbeidsgruppen skal også sørge for utdypning av standpunkter og vurderinger der det er behov for det. Det vil først og fremst være i de tilfellene der det i Velferdsmeldingen er uttalt at et konkret spørsmål trenger ytterligere utredning, og ved eventuelle anmodninger om utredning under Stortingets behandling av meldingen. Også i de tilfellene arbeidsgruppen selv finner at et standpunkt trenger ytterligere utdypning, må det gis en mer inngående beskrivelse av problemstillingen og dens løsning.

3

Ved utarbeidelse av lovforslaget skal arbeidsgruppen særlig legge vekt på at Regjeringen i Velferdsmeldingen (St. meld. nr 35 (1994-95)) har fremmet følgende forslag vedrørende reguleringen av fremtidige TPES-ordninger:

  • Bare ytelsesbaserte ordninger kan godkjennes som skattefavoriserte pensjonsordninger.

  • Hensynet til et veldefinert og tydelig forsikringselement i pensjonsordningen tilsier at bare livslange alderspensjonsytelser kan falle inn under TPES-ordningen.

  • Det skal i overensstemmelse med folketrygden stilles krav om 40 års opptjening, for å få full pensjon. Bl.a. for å sikre at kvinners pensjonsmessige stilling i denne sammenheng ikke svekkes, men også for å styrke likebehandlingen mellom kvinner og menn innenfor TPES-ordningen, har Regjeringen lagt til grunn at det innføres pensjonsopptjening i TPES under omsorgsfravær som gir poengopptjening i folketrygden (f.o.m. 1992). Den endelige utforming av regelverket vil på dette punkt måtte basere seg på videre kartlegging og analyse. Til bruk i arbeidsgruppen fremlegges et grunnlagsmateriale utarbeidet av en egen prosjektgruppe.

  • For å klare fremtidens forsørgelsesbyrde er det nødvendig at den alminnelige aldersgrensen på 67 år opprettholdes. Ved utarbeidelse av tekst som kan benyttes i arbeidet med en proposisjon, må en særlig legge vekt på arbeidslinja, også som begrunnelse for hvorfor det ikke åpnes for samme aldersgrense(r) i TPES som i AFP-ordningene.

  • Obligatorisk innføring av lineær opptjening av pensjonsytelse.

  • Det skal fortsatt stilles krav om forholdsmessighet - samlet pensjon (TPES-ytelsen og folketrygden) skal ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for arbeidstakere med høy lønn enn for arbeidstakere med lav lønn.

  • Det skal likevel være adgang for arbeidsgiveren til å opprettholde uendret pensjonsplan for dem som er medlemmer i bedriftens TPES-ordning på tidspunkt for folketrygdendringer, men det skal stilles krav til nødvendig tilpasning (jf «forholdsmessighet») for nye medlemmer i gamle ordninger og alle medlemmer i nye ordninger etter folketrygdendringer.

  • Det bør innføres maksimal kompensasjonsgrad - for folketrygden og TPES samlet med 90 pst. av lønnsgrunnlag mellom 6 og 9 G, og 60 pst. mellom 9 og 12 G som utgangspunkt. Regjeringen uttaler i Velferdsmeldingen at dette hovedalternativet bør representere et minstekrav. Arbeidsgruppen bør derfor vurdere om det skal settes strammere krav til maksimal kompensasjonsgrad. Ved utforming av ulike varianter vedrørende samlet maksimal kompensasjonsgrad må det foretas beregninger vedrørende utbredelse, kostnadsdynamikk og proveny.

  • Det skal fortsatt være valgfritt å ha bestemmelser i den enkelte bedriftsordning om medregning av ansattes pensjonsopptjening hos tidligere arbeidsgivere.

  • Adgangen til å holde eldre nyansatte utenfor bedriftens pensjonsordning bør opprettholdes slik at nyansatte på 57 år (mindre enn 10 år igjen til aldersgrensen) eller mer, kan holdes utenfor ordningen. Det vises til Velferdsmeldingen side 299.

  • Blant annet den foreslåtte utvidelse av minimumstiden for opptjening av full alderspensjon i bedriftsordningen tilsier at det strammes inn på den någjeldende adgang til å holde nyansatte, deltidsansatte og sesongarbeidere, samt lavtlønnede utenfor bedriftsordningen. Det vises her til Velferdsmeldingen s. 296 flg.

  • Reglene vedrørende den ansattes eiendomsrett til opptjent pensjon når den ansatte slutter i bedriften bør endres. Den ansatte bør ha krav på å beholde eiendomsretten til opptjent pensjon selv ved kortvarig ansettelsesforhold. I Velferdsmeldingen foreslår Regjeringen at denne grensen settes til maksimalt 6 måneder.

  • Det skal vurderes å åpne for tilbakeføring av tidligere ubeskattede premiefondsmidler når fondet overstiger et visst antall ganger årets premie. Ved vurderingen skal det bl. a. leggs vekt på behovet for kapital i pensjonsordningene og hensynet til å sikre arbeidstakernes pensjonsrettigheter, jf nedenfor.

  • Det skal vurderes begrensninger i dagens tak forsåvidt gjelder fradragsrett for tilskudd til premiefond. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at det er ønskelig å gi adgang til avsetning til fremtidig dekning for sikring av de ansattes rettigheter, men fradragsretten bør begrenses til et nivå som er tilstrekkelig for å ivareta dette hensynet.

  • Det skal vurdere skatteplikt for løpende avkastning av premiefondet og at premiefondet bør inngå i grunnlaget for formuesskatten. Arbeidsgruppen må særskilt vurdere regulering av formuesskatteplikt på grunnlag av premiefondet i de tilfellene forsikringstaker er et aksjeselskap.

  • Endelig stillingstaken til de siste tre strekpunktene rett ovenfor må knyttes til kartlegginger og beregninger vedrørende både utbredelse, kostnadsdynamikk og proveny.

  • Hvem som har, eller bør ha eiendomsretten til pensjonsordningens premiefond, - arbeidsgiver (bedriften), eventuelt det samlede konsern som bedriften er en del av, eller arbeidstakerene - er en større prinsipiell problemstilling med stor praktisk betydning. Denne spesielle prinsipielle problemstillingen er ikke særskilt behandlet i Velferdsmeldingen. Dette skyldes at det da Velferdsmeldingen ble fremmet enda ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for fremleggelse av konkrete forslag.

  • Problemstillingen oppstår blant annet i forbindelse med fusjoner, fisjoner, opphør av virksomhet og betydelige reduksjoner av antall ansatte. Det vises i denne sammenheng til den eksemplifisering som fremgår av 1994 - utkastet til forskrift om private tjenestepensjonsordninger. Ved utformingen av reglene bør arbeidsgruppen vektlegge at midlene er avsatt av bedriften under den forutsetning at disse skal benyttes til sikring av fremtidig premiebetaling uten at de pensjonsberettigede har ervervet rettigheter i fondet.

  • Dersom det anses å foreligge sterke hensyn som tilsier at de ansatte bør ha rettigheter i fondet utover det som følger av gjeldende rett, må det vurderes om det skal åpnes for dette.

  • Arbeidsgruppen vurderer om og eventuelt i hvilken utstrekning premiefondet skal kunne regnes som anvarlig kapital i pensjonskasser.

  • Det bør også spesielt vurderes om pensjonsordninger som omfatter flere foretak bør omfattes av loven og i så fall foreslå de nødvendige reguleringer av slike ordninger. Det gjelder både for foretak som inngår i samme konsern og andre foretak som har tilsvarende nær tilknytning til hverandre.

  • Arbeidsgruppen bør vurdere hvilke sanksjoner som bør gjelde ved brudd på regelverket.

  • Vedrørende overgangen til nye regler skal følgende legges til grunn:

    • Det skal legges opp til dispensasjonsadgang for Kredittilsynet vedrørende avviklingstakt for bestemmelser som forelå ved Velferdsmeldingens fremleggelse

      • krav til obligatorisk lineær opptjening skal være begrenset til fremtidig opptjening for den enkelte arbeidstaker

        • for nye ordninger som opprettes etter lovens ikrafttredelse gjøres maksimal dekningsgrad og knekkpunkt obligatorisk, og det samme gjøres gjeldende for nyansatte i eksisterende ordninger uten tidligere TPES-opptjening.

          • 40-års regelen for full opptjening gjøres kun obligatorisk for alle som på innføringstidspunktet er 20 år eller yngre.

            • Ved innføring av plikt til fondsopplegg for å ivareta pensjonsoppbygging under omsorgsfravær (som gir pensjonsopptjening i folketrygden), skal det gis adgang til å lukke alle eksisterende TPES-ordninger og opprette ny TPES-ordning for nyansatte etter dette.

            • For øvrig skal arbeidsgruppen foreta en mer inngående utredning av de aktuelle problemstillinger som knytter seg til overgangsreglene, enn den som fremgår av Velferdsmeldingen. Gruppen skal fremme forslag til overgangsløsninger på de punkter hvor overgangsproblemene ikke er behandlet i Velferdsmeldingen. Der hvor utvalget ser behov for det skal utvalget fremme forslag til presiseringer av de overgangsløsninger som er foreslått i Velferdsmeldingen.

4

Arbeidsgruppen kan etablere kontakt med forsikringsbransjen og andre interessegrupper om spesielle spørsmål som utvalget finner det hensiktsmessig å drøfte eksternt.

5

Fristen for gruppens arbeid settes til 31. januar 1997.»

2.6 Utvalgets arbeid

Utvalget ble oppnevnt av Finansdepartementet 14. februar 1996. Utvalget overleverte sin innstilling til Finansministeren i februar 1998. Under arbeidet opprettet utvalget en referansegruppe med representanter fra Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Norges Forsikringsforbund og Norske Pensjonskassers Forening, som fikk anledning til å komme med merknader fortløpende. En arbeidsgruppe bl a med deltakelse fra utvalget utredet spørsmål om økt krav til minste opptjeningstid for rett til full pensjon og innføring av pensjonsrettigheter gjennom omsorgsarbeid.

2.7 Utvalgets sammensetning

Ved avgivelse av utredningen hadde utvalget følgende sammensetning:

  • Professor dr juris Erling Selvig, Universitetet i Oslo

  • Aktuar Egil Horneland, Oslo Kommunale Pensjonskasse

  • Underdirektør Jan Kristensen, Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Lovrådgiver Rune H. Kristoffersen, Finans- og tolldepartementet

  • Avdelingsdirektør Øystein Løining, Finans- og tolldepartementet

  • Rådgiver Jens-Oscar Nergård, Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Rådgiver Årstein Risan, Finans- og tolldepartementet

  • Avdelingsdirektør Aase Rokvam, Sosial- og helsedepartementet

  • Førstekonsulent Vibeke Skou, Skattedirektoratet

  • Spesialkonsulent Jorid Sønju, Vestfold fylkeskommune

  • Rådgiver Turid Urke, Finans- og tolldepartementet

  • Rådgiver Aud Veierud, Kredittilsynet

  • Rådgiver Jo Aabakken, Kredittilsynet

2.8 Høring

Selvig-utvalgets innstilling ble trykket som NOU 1998: 1 Utkast til lov om foretakspensjon. Denne ble av Finansdepartementet sendt på høring ved brev av 27. februar 1998. Høringsfristen ble satt til 2. juni 1998. Enkelte av høringsinstansene fikk innvilget utsettelse med fristen. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til utvalgets innstilling:

  • Den norske Advokatforening

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD)

  • Akademikerne

  • Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)

  • AktuarKonsulenters Forum

  • Bankenes Arbeidsgiverforening

  • Den norske Aktuarforening

  • Den norske Bankforening

  • Essos Veteranklubb

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukersamvirke

  • Forsikringsklagekontoret

  • Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

  • Justisdepartementet

  • Kommunal Landspensjonskasse Forsikring (KLP Forsikring)

  • Kommunenes Sentralforbund (KS)

  • Kredittilsynet

  • Landbrukssamvirkets felleskontor

  • Landslaget for Regnskapskonsulenter

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Ligningsutvalget

  • Likestillingsombudet

  • Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO)

  • Norges Forsikringsforbund (NFF)

  • Norges Ingeniør- og Teknikerorganisasjon (NITO)

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Registrerte Revisorers Forening (NRRF)

  • Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF)

  • Norsk Flygerforbund

  • Norsk Kommuneforbund

  • Norsk Merkantilt Forbund

  • Norske Assurandørers Forbund

  • Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

  • Norske Avisers Landsforening (NAL)

  • Norske Pensjonskassers Forening (NPF)

  • Norwegian Insurance Partners (Non Marine)

  • Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS)

  • Rederienes Landsforening

  • De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser (DSKP)

  • Skattebetalerforeningen

  • Skattedirektoratet

  • Sosial- og helsedepartementet (SHD)

  • Sparebankforeningen

  • Statens Pensjonskasse (SPK)

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til utvalgets innstilling:

  • Datatilsynet

  • Fiskeridepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet

  • Landbruksdepartementet

  • Norges Bank

  • Norges Skatterevisorers Landsforening

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet.

2.9 Arbeidet med innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger

Finansdepartementet nedsatte i mars 1998 en arbeidsgruppe som vurderte hovedspørsmålene knyttet til å utvide den skattemessige særbehandlingen av pensjoner i arbeidsforhold til også å omfatte innskuddsbaserte pensjonsordninger. Arbeidsgruppens rapport ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 1999 kap 6.1.4., hvor departementet bl a uttalte:

«Innføring av innskuddsbasert alderspensjon innebærer at en bryter med et prinsipp om at tjenestepensjoner etter skatteloven skal være knyttet til arbeidstakers sluttlønn. Arbeidstakers opptjening av pensjon vil i en innskuddsbasert pensjonsordning avhenge av innskuddene som igjen avhenger av løpende lønn, og normalt av avkastning på midlene.

(...)

I en skattestimulert, innskuddsbasert tjenestepensjonsordning må alderspensjonen etter departementets vurdering være obligatorisk. Andre ytelser, som etterlatte- og uførepensjon samt premiefritak, kan komme i tillegg.

(...)

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til lovverk om innskuddsbasert pensjonsordning i foretak for Stortinget i løpet av 1999. Forslaget til lovverk vil således bli lagt fram for Stortinget etter at forslaget til lov om foretakspensjon forutsettes å være behandlet, noe som vil være en fordel for vurderingen av hvilke krav som bør være felles i disse to ordningene. Regjeringen tar videre sikte på at en innskuddsbasert ordning skal kunne gjøres gjeldende så snart det er praktisk mulig etter at lov om foretakspensjon, og senere lov om innskuddsbasert pensjon, er vedtatt.»

I Budsj innst S nr 1 (1998-99) uttalte finanskomiteen bl a:

«Komiteen konstaterer at Regjeringen forutsetter at ny lov om foretakspensjon skal behandles før det lovmessige grunnlaget for innskuddsbaserte tjenestepensjoner er avklart. Stortinget har forutsatt at innskuddsbasert tjenestepensjon skal kunne innføres i 1999. Komiteen mener det vil være hensiktsmessig å se de to tjenestepensjonsordningene i sammenheng.»

I tråd med omtalen i Nasjonalbudsjettet 1999 har Regjeringen satt ned et lovutvalg som skal utarbeide forslag til lovregler for innskuddsbasert tjenestepensjon med skattemessig særbehandling. Lovutvalget ledes av Professor Erling Selvig og har for øvrig eksterne fagrepresentanter og medlemmer fra berørte departementer.

Utvalgets mandat er basert på sentrale mål som Stortinget har uttrykt vedrørende tjenestepensjonsordninger, omtalen i Nasjonalbudsjettet og på Stortingets ønske om å se «de to tjenestepensjonsordningen i sammenheng». I mandatet heter det bl a:

«Ved utarbeidelse av forslag til lovverk skal utvalget særlig legge vekt på at et flertall i sosialkomiteen ved behandlingen av Velferdsmeldingen uttalte at tjenestepensjonsordningene skal støtte opp under folketrygden. Det ble også lagt vekt på at skattefavorisering berettiger at det stilles visse fordelingspolitiske krav til ordningen. Ved utformingen av forslagene skal utvalget legge vekt på at de skal stimulere til yrkesdeltaking. Sentrale, felles hovedretningslinjer for tjenestepensjonsordninger som er lagt til grunn i forslaget til lov om foretakspensjon skal også legges til grunn i arbeidet med innskuddsbaserte ordninger.»

Utvalget skal avgi utredningen tidlig høsten 1999. Etter at utredningen har vært på høring, vil forslag til regelverk for innskuddsbaserte tjenestepensjoner bli fremmet for Stortinget. Departementet mener at dette opplegget på en god måte ivaretar finanskomiteens synspunkt om at foretakspensjon og innskuddsbasert pensjon bør ses i sammenheng.

Til forsiden