Ot.prp. nr. 47 (2002-2003)

Om lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (parkeringsforbud for registreringspliktig kjøretøy uten kjennemerker)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

Hjemmel for å fjerne ulovlig plasserte eller hensatte kjøretøy finnes i dag i vegtrafikkloven, i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og lov 21. juni 1963 nr. 23 (veglova). Det er imidlertid, særlig fra enkelte kommuner, hevdet at de fjerningsmuligheter som finnes i ovennevnte regelverk ikke er tilstrekkelige og/eller er vanskelige å praktisere i forhold til et stadig økende problem med hensatte kjøretøy.

Det har særlig vært fremhevet at det ikke finnes tilstrekkelig hjemmel til å få fjernet kjøretøy uten kjennemerker som opptar parkeringsarealer over lang tid og/eller virker skjemmende. Som eksempel her kan nevnes at Oslo kommune i 2001 gjennomførte tellinger av uregistrerte kjøretøy som var parkert på offentlig veg i Oslo. Tellingene viste at ca. 1400 slike kjøretøy sto parkert på offentlig veg, hovedsaklig i indre by, og at de opptok verdifulle parkeringsplasser.

Dersom kjøretøy uten kjennemerker ikke er plassert i strid med parkeringsbestemmelser på stedet eller kvalifiserer til fjerning med grunnlag i andre forhold som omtalt i vegtrafikkloven, forurensningsloven eller veglova, kan de i dag ikke fjernes av håndhevende myndigheter. Det vises her til nærmere omtale av gjeldende rett i kap. 3.

Bruksregulering av offentlige parkeringsarealer skjer i dag primært ved skiltede begrensninger i parkeringsadgangen, eller ved innføring av offentlig avgiftsparkering. Ulovlig parkering kan i slike tilfeller håndheves ved fjerning etter vegtrafikkloven § 37. I en del områder hvor man ikke har sett grunn til særskilt regulering av parkeringsadgangen, men hvor det likevel er et press på parkeringsarealene, oppleves imidlertid hensatte kjøretøyer som et problem. Et generelt forbud mot parkering av uregistrerte kjøretøy har tidligere vært ansett for strengt. Begrensede offentlige parkeringsarealer, særlig i byer og tettsteder, bør etter regjeringens syn imidlertid prioriteres for kjøretøy som benyttes regelmessig, foran kjøretøy som ikke er i bruk. Det foreslåtte parkeringsforbudet vil utvide fjerningshjemmelen i vegtrafikkloven § 37, og dermed gi håndhevingsmyndighetene mulighet til praktisk gjennomføring av en slik prioritering.