Ot.prp. nr. 47 (2002-2003)

Om lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (parkeringsforbud for registreringspliktig kjøretøy uten kjennemerker)

Til innholdsfortegnelse

3 Gjeldende rett

Grunnlaget for fjerning av kjøretøy fra offentlig grunn finnes i dag i vegtrafikkloven § 37 og forurensningsloven § 37, jf. § 74. En mindre benyttet hjemmel finnes i veglova § 58.

Vegtrafikkloven § 37 første ledd lyder som følger:

«Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy

  1. som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller

  2. som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller

  3. som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud.»

Vegtrafikkloven § 37 gir blant annet adgang til å fjerne kjøretøy som er plassert i strid med parkeringsbestemmelser i trafikkreglene, forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk, eller i strid med skiltet regulering av parkeringsadgangen. Mangler ved et kjøretøy, enten tekniske eller at kjøretøyet mangler kjennemerker, gir ikke grunnlag for fjerning etter § 37 dersom kjøretøyet ellers er plassert i samsvar med de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser på stedet.

Forurensningsloven § 37 annet ledd gir adgang til å pålegge fjerning av kjøretøy som er etterlatt og som kan være skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet, jf. loven § 28. Pålegg om fjerning av kjøretøy kan gis til den som var eier av kjøretøyet da det ble hensatt, eller den som er eier når pålegget blir gitt. Med hjemmel i loven § 74 kan forurensningsmyndigheten selv iverksette fjerning hvis pålegget ikke etterkommes av eier. Bruk av fjerningshjemmelen krever at kjøretøyet kan karakteriseres som avfall i henhold til avfallsdefinisjonen i loven § 27. Når det gjelder et hensatt kjøretøy vil vurderingen knytte seg til om kjøretøyet kan anses som vrak eller ikke. Vurderingsmomenter her vil være om kjøretøyet kan settes i stand, og hvor mye som da eventuelt vil kreves av reparasjoner og kostnader i forhold til kjøretøyets verdi. Hvis reparasjonskostnadene vil være uforholdsmessige i forhold til verdien, må kjøretøyet kunne anses som vrak og dermed kunne pålegges fjernet i medhold av § 37. Vurderingen av det enkelte kjøretøy innebærer imidlertid bruk av skjønn, og det kan i mange tilfeller være vanskelig å avgjøre om et kjøretøy er å betrakte som »avfall» slik at det kan fjernes etter ovennevnte bestemmelser i forurensningsloven.

Etter veglova § 58 kan gjenstander som er lagt på eiendomsområdet til offentlig veg, fjernes for den ansvarliges eller eiers kostnad. Bestemmelsen er blitt anvendt på ulovlig hensetting av bilvrak, men kun i begrenset utstrekning, da den forutsetter at kjøretøyet er å anse som søppel eller lignende.