6 Høringsbrevets forslag

Høringsbrevets forslag var innføring av forbud mot parkering utover 30 dager på veg skiltet med offentlig trafikkskilt for registreringspliktig kjøretøy som ikke er påsatt lovlige kjennemerker eller gyldige prøvekjennemerker.

Forslaget inneholdt to alternative reguleringsmåter. Et generelt landsomfattende forbud gjennom tilføyelse av et nytt tredje punktum i vegtrafikkloven § 17 første ledd, eller myndighet til den enkelte kommune til å innføre slikt forbud gjennom lokal forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven § 4 annet ledd. Høringsinstansene ble særskilt bedt om å komme med sitt syn på valg av reguleringsmåte. Til første alternativ ble følgende ordlyd foreslått: «Registreringspliktig kjøretøy skal ikke parkeres på veg skiltet med offentlige trafikkskilt utover 30 dager uten at det er påsatt lovlige kjennemerker eller gyldige prøvekjennemerker.»

Høringsbrevet tok også opp spørsmålet om, og i tilfelle hvordan, en lengste tillatte parkeringstid for uregistrerte kjøretøy burde angis. Det ble bedt særskilt om høringsinstansenes syn på tidsfristens lengde.

Høringsbrevet knyttet seg til «registreringspliktig kjøretøy» som var «påsatt lovlige kjennemerker eller gyldige prøvekjennemerker». Registreringsplikt er etter forskrift 25. januar 1990 nr. 92 (bruksforskriften) § 2-1, med noen unntak, generelt pålagt motorvogn og tilhenger til motorvogn. Gyldig prøvekjennemerke var dermed foreslått å gi unntak fra parkeringsforbudet.

Det ble drøftet om forbudet skulle gjelde på «veg åpen for alminnelig ferdsel», herunder private veger, eller om det skulle gjelde kun på «offentlig veg» slik dette er definert i veglova § 1. Høringsbrevet foreslo en mellomløsning, ved å angi virkeområdet som «veg skiltet med offentlig trafikkskilt». Det ble bedt om høringsinstansenes syn på dette.

Det ble også fremsatt forslag til endring av forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (parkeringsforskriften) § 14 for å gi hjemmel til å gebyrbelegge overtredelser av det foreslåtte forbudet i vegtrafikkloven § 17. Bakgrunnen for dette var at det kan være behov for en mindre inngripende sanksjon enn fjerning, for å stimulere til at kjøretøy fjernes frivillig av eier.