6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Med utgangspunkt i utgiftsbudsjettet for det regionale helseutvalget i 1998 i region IV på 5,67 millioner kroner, antas det at kostnadene til drift av de regionale helseutvalg og deres arbeid med regionale helseplaner vil utgjøre omkring 25-30 millioner kroner i årlige utgifter på landsbasis. Et slikt beløp er om lag på dagens utgiftsnivå i fylker og helseregioner, og er allerede dekket over fylkeskommunale og statlige budsjetter.

Statlige midler både til drift av de regionale helseutvalgene, samt til økte kostnader i sentraladministrasjonen i samband med det helseregionale samarbeidet ligger allerede inne i statsbudsjettet.

Departementet tar sikte på å forskriftsfeste krav til regionale helseplaner som går utover dagens bestemmelser. Dette vil sannsynligvis innebære et merarbeid i fylkeskommunene og i de regionale helseutvalgene. Siden arbeidet med de regionale helseplanene i stor grad er ment å erstatte dagens fylkeskommunale helseplaner, forventes det imidlertid også en innsparing på dette området. Nettoøkningen på kostnadssiden i fylkene er vanskelig å anslå, men vil trolig ligge 20-40 prosent høyere enn dagens utgifter til regionale helseplaner. Dette representerer en samlet merutgift på omkring 10-15 millioner kroner. Økt statlig styring vil i tillegg innebære økte statlige administrasjonskostnader, på anslagsvis 3-4 årsverk eller omlag 1,5 millioner kroner, samt til etablering og drift av mål- og resultatstyringssystemer og evaluering av ordningen, til sammen 3 millioner kroner. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene kompenseres for de nye oppgavene gjennom rammetilskuddet.