Ot.prp. nr. 5 (2002-2003)

Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

11 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

11.1 Merknader til endringene i folketrygdloven

Til § 5-24

Endringsforslagene i punkt 2 innebærer en viss omdisponering av § 5-24. På grunn av det foreslåtte nye fjerde ledd blir nåværende fjerde og femte ledd til nye femte og sjette ledd. Nåværende sjette ledd oppheves, men flyttes delvis til andre ledd. Nåværende syvende og åttende ledd blir syvende og åttende ledd også etter omdisponeringen.

Første ledd presiseres med henblikk på å gjøre det klart at retten til dekning av helsetjenester i utlandet er undergitt nærmere vilkår.

Andre ledd første punktum er nytt og inneholder bestemmelsen som avskjærer dekningen av helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold for personer som er medlemmer i trygden etter loven § 2-1 som bosatt i Norge eller etter § 2-3 under opphold på Svalbard mv. Andre punktum er identisk med nåværende andre ledd andre punktum, men framtrer nå som et unntak fra det nye første punktum. Tredje punktum tilsvarer nåværende sjette ledd andre punktum, men er noe omformulert. Regelen i nåværende andre ledd første punktum om at det bare gis helsetjenester i tilfelle der sykdom eller skade inntreffer i utlandet, utgår som overflødig etter at dekningen av helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold faller bort. Ordlyden - som gir regelen anvendelse for medlemmer etter §§ 2-1 til 2-4 - er for øvrig noe misvisende i dag, idet regelen ikke anvendes for personer som er medlemmer som arbeidstakere etter § 2-2, og heller ikke for arbeidstakere som ifølge § 2-4 skal ha stønad etter EØS-avtalens regler, da dette er personer som ikke bor og/eller oppholder seg i Norge. De får derfor dekket utgifter til helsetjenester i utlandet selv om behovet oppsto under arbeidsperiodene i Norge eller på norsk sokkel.

Nytt fjerde ledd lovfester etablert praksis når det gjelder helsetjenester til utenlandsbosatte personer som er medlemmer som arbeidstakere i Norge eller på norsk kontinentalsokkel etter loven § 2-2. Medlemmet gis utvidet stønad, mens familiemedlemmer ikke har egne rettigheter og bare kan gis stønad under opphold i Norge sammen med medlemmet etter § 5-2 andre ledd. Bestemmelsen får bare betydning for personer som ikke er sikret tilsvarende rettigheter etter en av Norges trygdeavtaler. Av vesentlig betydning her er EØS-avtalen og den nordiske trygdekonvensjonen. Loven § 2-4 sikrer videre sokkelarbeidere som tilhører EØS-avtalens personkrets de samme rettigheter som etter avtalen (etter norsk syn gjelder EØS-avtalen ikke på sokkelen).

På grunn av det nye fjerde leddet i paragrafen blir nåværende fjerde og femte ledd nye femte og sjette ledd.

Bestemmelsens nåværende sjette ledd foreslås opphevet, men regelen i bestemmelsens andre punktum flyttes til andre ledd tredje punktum.

Det vises til punkt 2.

Til § 6-3 første ledd bokstav f

Bestemmelsen gjelder rett til grunnstønad på grunn av ekstrautgifter ved fordyret kosthold ved diett. Endringen innebærer en presisering av kravet til dokumentasjon for at en spesialdiett er nødvendig for en aktuell diagnose.

Det vises til punkt 3.

Til § 7-2

Bestemmelsen er hovedbestemmelsen om gravferdsstønad og hjemler både den ordinære gravferdsstønaden, som gis med 4 000 kroner ved alle dødsfall, og tillegget som gis etter en behovsprøving. Den ordinære gravferdsstønaden foreslås tatt bort, og det behovsprøvde tillegget blir dermed den nye gravferdsstønaden.

Første ledd foreslås justert som følge av at dagens ordinære gravferdsstønad foreslås tatt bort. Første punktum i forslaget inneholder kravet om at avdøde skal være medlem i trygden, og det markeres at den nye gravferdsstønaden er behovsprøvd og ytes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget, definert som «full gravferdsstønad». Bestemmelsen om at Stortinget fastsetter maksimalytelsen er flyttet opp fra nåværende femte ledd. Andre punktum i forslaget fastslår at stønaden ikke skal settes til et høyere beløp enn de faktiske utgiftene til begravelsen. Denne regelen finnes nå i § 1 i forskrift 19. desember 2000 nr. 1323.

Andre ledd gir nærmere regler om behovsprøvingen, og slår innledningsvis fast at behovsprøvingen ikke gjelder for tilfelle der avdøde var under 18 år. Dette følger nå av § 7-2 andre ledd bokstav a). For øvrig svarer bestemmelsen til nåværende andre ledd. Bokstavene a og b tilsvarer nåværende andre ledd henholdsvis bokstavene b og c, men er justert under hensyn til de endringer som foreslås i ordningen for gravferdsstønad, og formuleringene er forenklet.

Nytt tredje ledd presiserer at formue som nevnt i andre ledd skal være den formue som framgår av siste likning, eller av siste selvangivelse, dersom den er nyere. Presiseringen er nødvendig på grunn av uklarheter omkring formuleringen «midlene i boet». Presiseringen er i samsvar med trygdeetatens praksis og forutsetningen om at ordningen skal være enkel å administrere.

Fjerde ledd tilsvarer gjeldende tredje ledd, men er tilpasset den foreslåtte omleggingen av ordningen. Det foreslås en omlegging ved at det blir lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler, uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet. Bakgrunnen for forslaget er at et dødfødt barnekull vanligvis blir gravlagt sammen.

Femte ledd er identisk med nåværende fjerde ledd.

Sjette ledd tilsvarer nåværende sjette ledd, men ordlyden er justert under hensyn til den foreslåtte omleggingen. Nåværende femte ledd foreslås som nevnt flyttet til første ledd første punktum.

Det vises til punkt 4.

Til § 7-3 tredje ledd

Etter bestemmelsen dekkes nødvendige utgifter til båretransport med et fradrag på 20 prosent av den ordinære gravferdsstønaden, som nå foreslås opphevet. Det foreslås i stedet at egenandelen knyttes til gravferdsstønaden, og settes til 10 prosent av full stønad.

Det vises til punkt 4.

Til § 7-5 andre ledd

Bestemmelsen gjelder stønad til båretransport når dødsfallet skyldes yrkesskade. Nødvendige utgifter dekkes med et fradrag på 20 prosent av den ordinære gravferdsstønaden. Det foreslås i stedet at egenandelen knyttes til gravferdsstønaden, og settes til 10 prosent av full stønad, jf. merknaden til § 7-3.

Det vises til punkt 4.

Til § 10-7 første ledd bokstav e

Blinde- og svaksynte har rett til tilskudd til lese- og sekretærhjelp for å gjennomføre utdanning for å fungere i arbeid og for å kunne delta i organisasjons virksomhet m.v. Det foreslås at tilskudd til slik hjelp også kan tilstås til blinde og svaksynte til dagliglivets gjøremål. I hvilken utstrekning slike utgifter kan dekkes tas inn i Forskrift om stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte.

Det vises til punkt 5.

Til § 15-6 fjerde ledd første punktum

Bestemmelsen åpner for å forlenge perioden for overgangsstønad for enslige forsørgere under nødvendig utdanning. Det kan gis forlenget stønadsperiode i tilfeller og etter de vilkår som nevnt i § 15-6 andre og tredje ledd. Etter andre ledd kan forlengelse gis for enslige forsørgere under utdanning, som ellers ville miste overgangsstønaden fordi ordinær stønadsperiode på 3 år er utløpt og/eller barnet har fylt 8 år. Etter tredje ledd kan forsørgeren få to års forlenget stønadstid på grunn av utdanning, forutsatt at utdanningen er nødvendig og leder til yrkeskompetanse.

Endringen innebærer at enslige forsørgere som ellers ville ha mistet retten til overgangsstønad og eventuell utdanningsstønad i skoleåret, vil kunne fullføre det aktuelle skoleåret før overgangsstønaden bortfaller. Overgangsstønad vil da kunne gis ut den måned da skoleåret avsluttes. Det har ikke betydning for retten til forlenget stønadsperiode om studieåret påbegynnes i vår- eller høstsemestret.

Det vises til punkt 6.

11.2 Merknader til endringene i trygderettsloven

Til § 3 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder rettsfullmektiger i Trygderetten. Første punktum endres slik at Trygderettens leder gis myndighet til å bestemme hvor mange rettsfullmektiger Trygderetten skal ha. I dag bestemmer departementet antallet. Endringen av andre punktum innebærer at funksjonstiden for rettsfullmektiger kan forlenges for en periode på inntil to år. I tillegg er det tatt inn en direkte bestemmelse om at rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder. Henvisningen i siste punktum til domstolloven § 55 tredje ledd er tatt ut som overflødig.

Det vises til punkt 7.

11.3 Merknader til endringene i forskotteringsloven

Til § 5 tredje ledd

Endringene innebærer en presisering av § 5 tredje ledd slik det vil lyde etter at endringslov 15. juni 2001 nr. 37 er trådt i kraft, jf. pkt 8.2. Bestemmelsen inneholder en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om inntektsprøvingen av forskott. Det gjøres klart at det bare er inntektsgrensen for 75 prosent av fullt forskott som skal fastsettes under hensyn til antall barn som mottakeren forsørger, og at det bare er egne barn i egen husstand som skal regnes som forsørget i denne relasjonen.

Det vises til punkt 8.

Til § 7 nytt fjerde ledd

Den nye bestemmelsen gir regler om fra hvilket tidspunkt endringer i forskottssats som følge av inntektsendringer hos forskottsmottaker skal gjelde. Økt sats gjelder fra måneden for inntektsendringen, mens redusert sats skal gjelde fra måneden etter. Dette gjelder også andre forhold som kan medføre endret forskottsats.

§ 7 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Det vises til punkt 9.2.

Til § 7 nytt sjette ledd

Den nye bestemmelsen regulerer fastsettingen av forskott når spørsmålet om farskap er under utredning og gjelder situasjonen etter at de nye reglene om inntektsprøving er trådt i kraft. Etter bestemmelsen skal inntektsprøvingsreglene gjelde fullt ut så lenge farskapssaken er under behandling. Resulterer behandlingen i at farskap ikke blir fastsatt, vil differansen mellom fullt forskott og eventuelt redusert forskott som følge av inntektsprøvingen i behandlingstiden bli etterbetalt.

§ 7 nåværende femte ledd blir nytt syvende ledd.

Det vises til punkt 9.3.

Til § 9 fjerde ledd

Endringen innebærer at det innarbeides en hjemmel til å innhente inntektsopplysninger om forskottsmottaker. Bakgrunnen for dette er de nye reglene om inntektsprøving. Etter forslaget får hjemmelen i barneloven § 10 andre ledd om innhenting av inntektsopplysninger ved bidragsfastsettelsen anvendelse.

Det vises til punkt 10.

Til forsiden