2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Bakgrunn og Banklovkommisjonens mandat
I tilknytning til arbeidet med St.meld. nr. 5 (2006 – 2007) ble Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om et pensjonsforlik, jf. avtale mellom disse partiene av 21. mars 2007. Det er redegjort for avtalen i Innst. S. nr. 168 (2006 – 2007). Stortinget vedtok 23. april 2007 blant annet følgende:
«Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.»
Som en del av denne avtalen er det enighet om å etablere en ny skattefavorisert individuell pensjonsordning. I tilknytning til dette uttales det bl.a. i Innst. S. nr. 168 (2006 – 2007):
«Flertallet viser videre til at regjeringspartiene som en del av det nye pensjonsforliket har forpliktet seg til å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlig sparebeløp på inntil 15.000 kroner med virkning fra 2008, jf. pkt. 7 i avtale inngått 21. mars 2007. Flertallet vil understreke at det ved utformingen av den nye ordningen skal legges til grunn at skattereglene skal være de samme som for den tidligere IPA-ordningen. Videre skal alle kunne benytte seg av ordningen, uavhengig av arbeidsforhold. Flertallet vil også presisere at ordningen skal åpne for et mangfold av tilbydere.»
Finansdepartementet ga på denne bakgrunn 15. mai 2007 Banklovkommisjonen et mandat om å utrede og utarbeide utkast til regler om ny skattebegunstiget individuell pensjonsordning. Mandatet ble også inntatt i St.meld. nr. 2 (2006 – 2007): Revidert nasjonalbudsjett 2007 avsnitt 3.9. I mandatet sto blant annet følgende:
«Departementet ber Banklovkommisjonen utarbeide utkast til lovgivning om ny skattefavorisert individuell pensjonsordning i tråd med uttalelsene i den ovennevnte innstilling. Ordningen skal kunne benyttes av alle, uavhengig av om de er i arbeid eller ikke.
Banklovkommisjonen skal ikke vurdere skattespørsmål.
Banklovkommisjonen skal ved utarbeidelsen av forslaget legge til grunn at alderspensjon skal være en obligatorisk ytelse i en slik ny, individuell skattebegunstiget pensjonsordning. Banklovkommisjonen bes vurdere om også premiefritak ved uførhet, uførepensjon og etterlattepensjon skal kunne inngå i en slik ordning, og i tilfellet foreslå nærmere bestemmelser om dette.
Ved utforming av utkast til lovbestemmelser bes Banklovkommisjonen i størst mulig utstrekning legge til grunn at vilkårene for utbetaling av ytelsene, herunder kravene til utbetalingsperiodens lengde, og utbetalingsperiodens start, skal være de samme som for de tilsvarende ytelsene etter foretaks- og innskuddspensjonsloven.
For å legge til rette for best mulig konkurranse om tegning av avtaler om ny, individuell skattebegunstiget pensjonsordning bes Banklovkommisjonen legge til grunn at avtale om slik ordning skal kunne tegnes i livsforsikringsselskap, i bank og i forvaltningsselskap for verdipapirfond, samt eventuelt også pensjonskasse i den grad en individuell kontrakt kan knyttes opp mot tjenestepensjonsordninger som tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, jf. nedenfor. Banklovkommisjonen bes videre vurdere om de generelle flyttebestemmelser er tilstrekkelig til å sikre rettighetshaver lett adgang til å flytte kontrakten mellom ulike tilbydere, for å sikre at konkurransen om avtalene vedvarer.
Det må særskilt vurderes om en individuell ordning må baseres på en egen separat kontrakt, eller om det kan åpnes for å knytte den individuelle kontrakten opp mot medlemskap i en fondsbasert kollektiv tjenestepensjonsordning, slik at kostnader til den individuelle ordningen kan begrenses.
Det skal ikke etableres premiefond eller innskuddsfond i tilknytning av ordningen.
Det bes vurdert om det skal gis adgang til, i den grad kontraktspartene ønsker det og privatrettslige bindinger, for eksempel i forhold til tredjeperson, i kontrakten ikke er til hinder, om innestående på nåværende IPA kontrakter skal kunne konverteres over til innestående på en ny kontrakt som oppfyller reglene i den lovgivning som foreslås for ny individuell ordning.
For øvrig vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2007, som er lagt fram i dag.
Det bes om at utredningen foreligger innen utgangen av februar 2008.»
2.2 Høring
Banklovkommisjonens utredning 2007: 17 «Individuell pensjonsordning» ble ferdigstilt 19. desember 2007, og ble sendt på høring samme dag med høringsfrist 31. januar 2008. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til Banklovkommisjonens innstilling:
Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske Aktuarforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
HSH
Justis- og politidepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Norges Bondelag
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonskasseforeningene (DSKP og NPF)
Silver Pensjonsforsikring AS
Skattebetalerforeningen
Sparebankforeningen
Verdipapirfondenes Forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til utvalgets innstilling:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Coop NKL BA
Datatilsynet
Den norske Revisorforening
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
KS
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljøverndepartementet
Norges Bank
Nærings- og handelsdepartementet
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Utenriksdepartementet
2.3 Skattefavoriserte kollektive tjenestepensjonsordninger
Kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor omfatter både skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger etter foretaks- og innskuddspensjonsloven, og pensjonsordninger og avtaler som er opprettet utenfor tjenestepensjonslovgivningen (foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven) og derfor ikke oppnår skattefavorisering. Den gunstige skattemessige behandlingen av pensjonsordninger etter foretaks- og innskuddspensjonsloven forutsetter at ordningene har vilkår som fullt ut oppfyller lovreglene, og som derfor gjør at de oppfattes som rimelige og sikrer en likebehandling av alle arbeidstakere mv. Likebehandling – og at alle i det enkelte foretak skal omfattes av pensjonsordningen – er grunnleggende premisser i disse skattefavoriserte kollektive pensjonslovene. Mens man før innføring av obligatorisk tjenestepensjon brukte skattefavorisering for å oppnå pensjonspolitiske formål, innebærer innføringen av obligatorisk tjenestepensjon at de fleste foretak plikter å ha pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven i henhold til angitte minstekrav i lov om obligatorisk tjenestepensjon.