8 Merknader til bestemmelsen i lovforslaget
Til § 6 første ledd bokstav e:
Opphevelsen av unntaket i § 6 første ledd bokstav e for selskaper som er eid fullt ut av stat eller kommune, innebærer at flere situasjoner vil være omfattet av den absolutte inhabilitetsregelen i bokstav e. Dette vil særlig få betydning for ledere og medlemmer av styre og bedriftsforsamling i interkommunale selskaper og kommunalt heleide aksjeselskaper som også har rollen som folkevalgt eller tjenestemann i kommunen.
Forslaget har bare betydning for saker hvor selskapet er part. Om partsbegrepet vises det til omtalen i kapitlene 2 og 6 og til juridisk litteratur.
Kommunale foretak, jf. kommuneloven kapittel 11, er ikke selskaper, og styremedlemmene er ikke omfattet av forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Det samme gjelder vertskommunesamarbeid etter kommuneloven §§ 28b og 28 c. Inhabilitet kan imidlertid vurderes ut fra forvaltningsloven § 6 annet ledd.
Hvis en sammenslutning etter kommuneloven § 27 er et selvstendig rettssubjekt, og denne sammenslutningen er part i en sak, vil personer som sitter i styret for § 27-sammenslutningen bli inhabile etter forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Det beror på en konkret vurdering om sammenslutninger etter kommuneloven § 27 er selvstendige rettssubjekter. Relevante momenter i en slik vurdering vil være om samarbeidet har eget budsjett, har myndighet til å ansette personale, inngår avtaler med andre samt om et flertall i styret kan binde et mindretall, jf. Rt. 1997 side 623 (Pedagogisk-Psykologisk Distriktssenter for Vest-Telemark) med henvisninger.
Kommunestyret kan ta stilling til hvordan den utøver sitt eierskap i selskaper ved for eksempel utforming av eierstrategier og behandling av eierskapsmeldinger. Det vil bero på en konkret vurdering, ut fra hvilke spørsmål om eierskapet som er til behandling og hva slags avgjørelse det legges opp til, om et selskap er berørt i slik grad at det må sies å være part i saken. Hvis selskapet regnes som part, vil ledere og styremedlemmer mv. som sitter i kommunestyret eller fylkestinget måtte fratre som inhabile.
Opphevelsen av unntaket i § 6 første ledd bokstav e har begrenset betydning for tilsatte i statlig sektor siden Statens personalhåndbok begrenser adgangen til å oppneve embets- eller tjenestemenn til blant annet styrer, råd, mv., jf. punkt 10.14.1. Lovforslaget vil likevel ha betydning hvor bestemmelsene i Statens personalhåndbok ikke hindrer rollekombinasjoner. Det er for eksempel anledning til å oppnevne statlige embets- eller tjenestemenn til verv i statlige selskaper som driver en næring som ikke reguleres av departementet hvor vedkommende arbeider. Lovforslaget vil videre ha betydning på kommunalt nivå, ved at for eksempel fylkestingsmedlemmer vil bli inhabile hvis saker som gjelder det statlige selskapet de er styremedlem i, kommer til behandling i fylkestinget.
Som omtalt i kapittel 6 foreslår departementet å delvis videreføre inhabilitetsunntaket i selskapssammenheng, jf. ny § 6 første ledd bokstav e nr. 2 annet punktum. Etter dette vil ikke inhabilitet inntre automatisk for «en person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken».
Bestemmelsens henvisning til «person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap» refererer til at habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 ikke bare gjelder offentlige tjenestemenn, men også enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan jf. forvaltningsloven § 10.
Det er imidlertid kun når personen konkret utfører tjeneste eller arbeid for selskapet, at unntaket gjelder. Hvis vedkommende er ansatt i selskapet og behandler saken i egenskap av kommunestyrerepresentant, gjelder unntaket ikke.
At både eierselskapet og selskapet som er part må være «fullt ut offentlig eid» innebærer at de må være eid helt ut at stat eller kommune, direkte eller indirekte.
Formuleringen «eller det offentlige» tar sikte på å fange opp tilfeller der selskapet som er part i saken, dels er eid direkte av et selskap (som igjen er eid av det offentlige), dels er eid direkte av det offentlige (stat eller kommune i snever forstand).
En videreføring av et slikt generelt, men avgrenset unntak gjør det for eksempel mulig for en ansatt i regionale helseforetak å sitte i styret i et underliggende helseforetak uten derved å bli inhabil etter ny § 6 første ledd bokstav e nr. 2, når saker hvor helseforetaket er part skal behandles i det regionale helseforetaket.
Videreføringen vil videre ha en begrenset betydning i kommunal sektor. Utgangspunktet er at forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for interkommunale selskaper jf. lov om interkommunale selskaper § 15. For offentlig heleide aksjeselskaper vil det bero på en konkret vurdering om det enkelte selskapet er omfattet av forvaltningsloven og dermed av den lovens habilitetsregler.
Den delvise videreføringen av inhabilitetsunntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e innebærer at leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i et selskap, ikke blir automatisk inhabil når han eller hun utfører arbeid eller tjeneste i eierselskapet og derved behandler saker hvor selskapet er part. Dette unntaket muliggjør dermed for eksempel at et interkommunalt selskap som, alene eller sammen med andre offentlige heleide selskaper eller det offentlige, eier et aksjeselskap, i utgangspunktet kan benytte eierstyringsgrep som innebærer at en ansatt i det interkommunale selskapet kan sitte i aksjeselskapets styre, uten at inhabilitet automatisk inntrer ved behandling i eierselskapet.
I hvilken grad inhabilitet vil inntre i slike konserntilfeller, vil fortsatt bero på en konkret vurdering etter den skjønnsmessige regelen i forvaltningsloven § 6 annet ledd.