6 Merknader til endringene i pasientrettighetsloven

Til § 2-1 andre ledd:

Bestemmelsen er foreslått endret slik at det fremgår at fastsettelsen av behandlingsfrist skal skje etter en vurdering av faglig forsvarlighet uten at det er begrenset til alltid å være en ren medisinskfaglig vurdering. Hvorvidt vurderingen av forsvarligheten skal være medisinskfaglig, psykologfaglig og/eller annen helsefaglig, vil avhenge av hvilken helsehjelp som er aktuell for den enkelte pasient.

Behandlingstilbudet for behandling av rusmiddelmisbruk skal være tverrfaglig, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a første ledd nr. 5. Det vil si at tjenestetilbudet skal bestå både av tjenester med helsefaglig innhold og tjenester med sosialfaglig innhold. Begrepet faglig forsvarlighet i § 2-1 andre ledd må fortolkes i lys av denne bestemmelsen. Ved vurdering av henvisninger til rusbehandling og fastsettelse av behandlingsfrist, må dette derfor skje etter en medisinskfaglig, psykologfaglig, annen helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering. Hvilke faglige vurderinger som skal være med vil også her avhenge av hvilke behandling som er aktuell for den enkelte pasient.

Til § 2-1 femte ledd:

§ 2-1 femte ledd er foreslått endret slik at retten til behandling i utlandet skal være avhengig av at det ikke finnes et faglig adekvat tilbud i Norge, i motsetning til tidligere der retten var avhengig av at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud.

Behandlingstilbudet for behandling av rusmiddelmisbruk skal være tverrfaglig. Dette følger av definisjonen av disse tjenestene i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a første ledd nr. 5. For pasienter som har rett til nødvendig rusbehandling, vil retten til behandling i utlandet etter femte ledd inntre dersom det ikke finnes et adekvat helsefaglig (for eksempel medisinskfaglig og/eller psykologfaglig) tilbud - og/eller adekvat sosialfaglig tilbud. Hvorvidt tilbudet skal være helsefaglig og/eller sosialfaglig avhenger av den enkelte pasients behov.

Til § 2 -1 syvende ledd

Bestemmelsen gir hjemmel for å fastsette i forskrift en særlig maksimalfrist for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet som har rett til helsehjelp etter annet ledd.

Til § 2-2 første ledd:

Retten til vurdering innen 30 virkedager er foreslått utvidet slik at den skal gjelde ved henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, uavhengig av hvilken institusjonstype helsehjelpen skal gis ved. På samme måte som ved annen type helsehjelp, skal retten bare gjelde ved henvisning til institusjoner som eies av et regionalt helseforetak eller som har avtale med et regionalt helseforetak som gir rett til fritt sykehusvalg, jf. § 2-4.

Det er foreslått presisert i bestemmelsen at det enkelte regionale helseforetak kan avgjøre hvilke institusjoner som skal kunne vurdere henvisninger til rusbehandling og fastsette behandlingsfrister. Dette innebærer at de regionale helseforetakene kan begrense hvilke av de konkrete institusjoner som tilbyr rusbehandling, som også skal ha disse oppgavene. Det regionale helseforetaket avgjør hvilke institusjoner som skal ha fullmakt til på vegne av dem å avgjøre om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp etter § 2-1 og fastsette individuelle behandlingsfrister.

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-12 skal helseinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten vurdere henvisninger fra sosialtjenesten om rusbehandling. Dette er en generell regel som gir sosialtjenesten adgang til å henvise til rusbehandling innen spesialisthelsetjenesten på lik linje med fastleger. I den grad de regionale helseforetakene begrenser hvilke institusjoner som skal motta og vurdere henvisninger og fastsette behandlingsfrister i tråd med forslaget til nytt tredje punktum i § 2-2 første ledd, vil plikten til å vurdere henvisninger fra sosialtjenesten etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-12, bare gjelde de institusjonene som de regionale helseforetakene har bestemt skal ha denne oppgaven.

Til § 2-2 femte ledd:

Bestemmelsen gir hjemmel for å fastsette i forskrift en særlig rett til vurderingsfrist i spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet.

Til § 2-3:

Bestemmelsen i § 2-3 er foreslått endret slik at pasienter som er vurdert for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, skal ha rett til å kreve en fornyet vurdering, enten etter henvisning fra lege eller etter henvisning fra sosialtjenesten.

Til § 2-4 første ledd:

Retten til valg av sykehus m.m. etter § 2-4 er foreslått utvidet slik at den gjelder generelt ved henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, uavhengig av hvilken institusjonstype denne behandlingen gis ved. Retten gjelder da både overfor institusjoner som er eiet av et regionalt helseforetak og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak som gir en slik rett.

Til § 2-4 tredje ledd:

Tredje ledd er foreslått tilføyd et nytt andre og tredje punktum.

Forslaget til ny bestemmelse i andre punktum begrenser retten til å velge behandlingssted etter først ledd for pasienter som er tatt inn på grunnlag av vedtak om tilbakeholdelse etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. For disse pasientene skal retten til å velge institusjon ikke gjelde dersom en gjennomføring av valgretten vil være uforsvarlig eller i betydelig grad egnet til å svekke formålet med inntaket. For øvrig gjelder valgretten også for disse pasientene.

Tredje punktum gjør begrensninger i retten etter første ledd når det gjelder valg av LAR- senter. Pasienter skal bare kunne velge LAR-senter dersom gjennomføringen av valgretten i det enkelte tilfelle vil være forsvarlig og ikke i betydelig grad er egnet til å svekke formålet.

Til § 2-4 fjerde ledd:

Forslaget til ny forskriftshjemmel gir adgang til å fastsette nærmere regler om gjennomføringen av retten til valg av sykehus m.m. Den gir adgang til å presisere nærmere hva som ligger i retten etter § 2-4, herunder også de begrensningene som følger av lovbestemmelsen. Den gir ikke adgang til i forskrift å fastsette andre unntak fra valgretten.