2 Bakgrunnen for lovrevisjonen

2.1 Næringslovutvalgets utredning

2.1.1 Innledning

Næringslovutvalget ble oppnevnt av regjeringen i februar 1990. Utvalgets mandat var å gjennomgå den lovgivning som innvirker på mulighetene for næringsutvikling, og å fremme forslag til forenklinger og andre endringer som kan stimulere til økt næringsaktivitet. Målsettingen for arbeidet var å oppnå et vel fungerende regelverk som legger til rette for økt effektivitet og produktivitet i næringslivet og dermed en bedret konkurranseevne.

I sin utredning om reiselivsnæringen som ble avgitt i april 1991, gjennomgikk Næringslovutvalget det regelverket som spesielt berører reiselivsnæringen. Flere forslag til forenklinger ble foreslått. I forbindelse med regelverket for reiselivsnæringen, ble også hotelloven vurdert. Etter en gjennomgang av hotelloven, var Næringslovutvalgets hovedkonklusjon at loven bør oppheves.

2.1.2 Næringslovutvalgets forslag

Bakgrunnen for Næringslovutvalgets forslag om å oppheve hotelloven var dets gjennomgang av de hensyn som ligger til grunn for loven. Ingen av hensynene ga, etter Næringslovutvalgets mening, lenger tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven og dens bevillingssystem.

Næringslovutvalget fant at noen av hotellovens regler er uten reelt innhold og således overflødige. Andre lovbestemmelser, slik som reglene om kompetansefordeling mellom styrer og bevillingshaver, fant Næringslovutvalget å være tilstrekkelig regulert i den alminnelige lovgivning. Næringslovutvalget kom til at det kan være nødvendig å beholde enkelte av reglene som finnes i hotelloven, slik som f eks lukningstidsbestemmelsene, men de uttalte at bestemmelsene med enkelhet kan overflyttes til andre lover.

Næringslovutvalget påpekte dessuten at

«i den grad det er praktisk mulig, og det ikke foreligger spesielle hensyn som gjør særbehandling av enkelte grupper nødvendig, bør man ha generelle regler som gjelder for alle».

Samtidig mente Næringslovutvalget at det fremdeles vil være behov for sanksjonsregler. Politiets adgang til å stenge en bedrift bør etter utvalgets mening opprettholdes. De pekte imidlertid på at dagens regler bare synes å ha vært til begrenset hjelp og viste videre til at en del sanksjonsregler finnes i den øvrige lovgivning.

2.2 Fokuseringen på økt kriminalitet i bransjen

2.2.1 Innledning - departementets oppfølgning av Næringslovutvalgets utredning

I utgangspunktet ga departementet sin tilslutning til Næringslovutvalgets forslag om å oppheve hotelloven. I tiden etter at Næringslovutvalget avga sin rapport er det imidlertid i stadig sterkere grad blitt fokusert på en uheldig utvikling i deler av restaurantbransjen. Departementet ønsket derfor en nærmere kartlegging av kriminaliteten i restaurantbransjen før lovrevisjonsarbeidet ble satt i gang. I 1993 nedsatte Nærings- og energidepartementet en arbeidsgruppe for gjennomgang av forholdene i restaurantbransjen (heretter betegnet som Restaurantgruppen). Utvalgets rapport avdekket betydelige problemer.

2.2.2 Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av forholdene i restaurantbransjen (Restaurantgruppen)

Generell beskrivelse

I Restaurantgruppens rapport, som hovedsakelig er bygget på en undersøkelse av konkurser gjort av statsautorisert revisor Melhus samt opplysninger fra skattemyndighetene m fl, vises det til betydelige problemer med forskjellige typer kriminalitet i deler av bransjen. Innledningsvis beskriver arbeidsgruppen forholdene i bransjen slik:

«Samtidig er restaurantbransjen underlagt en rekke lover, reguleringer og kontrollordninger.... Disse har ikke i tilstrekkelig grad klart å demme opp for en uheldig utvikling. Slik forholdene har utviklet seg, står hele bransjen i ferd med å få et dårlig renommé, og det er fare for konkurransevridning i favør av den useriøse delen av bransjen».

Rapporten nevner ulike former for kriminalitet som er knyttet til drift av restauranter. Eksempelvis nevnes brudd på regler vedrørende regnskap, skatt, arbeidsgiveravgift samt brudd på arbeidsmiljøloven og alkoholloven. Videre vises det i rapporten til voldsproblematikk ved og i tilknytning til stedet.

Restaurantgruppen redegjør dessuten for flere typer kriminalitet som finner sted i ly av restaurantdriften, som f eks omsetning av narkotika, hvitvasking av penger samt spritsmugling og ulovlig spillevirksomhet.

Blant andre forhold som bidrar til å ødelegge næringens rykte fremhever restaurantgruppen de såkalte konkursgjengangerne.

Restaurantgruppens forslag

Gruppen har i sin rapport gått bredt ut med forslag til tiltak. En overveiende del av gruppens forslag tar sikte på å ramme den økonomiske kriminaliteten i bransjen. Gruppen antar at hvis de økonomiske insentivene for å neglisjere lover og regler forsvinner, vil problemene med hensyn til vold, narkotikahandel og smugling m m bli mindre omfattende. Da vil useriøse aktører ikke lenger oppnå de samme fordeler ved å etablere seg i bransjen.

Det ble blant annet oppfordret til at ulike sider ved de kommunale bevillingssystemer vurderes nærmere samt at Næringslovutvalgets forslag vedrørende rammebetingelsene for restaurantbransjen bør vurderes nærmere. Det ble også oppfordret til en bedre kontakt og koordinering mellom offentlige myndigheter.

Ansvaret for oppfølging av gruppens forslag ble lagt til «Statssekretærutvalget for å koordinere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og kontraktørproblemet».

2.2.3 Næringslovutvalgets justerte og forlengede mandat

Etter en justering av Næringslovutvalgets mandat i 1993 skal utvalget nå se på løsninger som kan motvirke dårlig forretningsmoral og kriminalitet i næringslivet generelt, herunder i overnattings- og serveringsbransjen.

På bakgrunn av kriminalitetsutviklingen i serveringsbransjen fremmet Næringslovutvalget flere forslag til tiltak for å forbedre forholdene i bransjen. Utvalget påpeker, i sitt brev av 11 mai 1994 til Nærings- og energiministeren, bl a behovet for å klargjøre deler av regelverket som gjelder for bransjen. Videre pekes det på betydningen av bedret samordning av etatenes kontrolloppgaver og muligheter for å utveksle informasjon om brudd på regelverk. De enkelte etatene må også informeres om de muligheter som ligger i gjeldende regelverk til inndragning av bevilling som reaksjonsform. Næringslovutvalget mener at mulighetene for en mer aktiv bruk av inndragning bør utredes.

2.3 Behovet for klare og forutsigbare rammebetingelser

Sett fra serveringsnæringens, de ansattes og samfunnets side foreligger det et behov for klare og forutsigbare rammebetingelser.

I dag er det kommunale myndigheter som forvalter hotellovens regler. Alle som oppfyller lovens vilkår har krav på bevilling. Hvilke krav loven stiller og hvilke forhold som kan gi grunnlag for å nekte bevilling samt kalle denne tilbake kan imidlertid by på fortolkningsmessige problemer. Dette bidrar til å skape usikkerhet både hos aktørene og den enkelte kommune som skal håndheve loven.

Offentlige myndigheter kan i driftsfasen endre driftsbetingelsene, først og fremst gjennom endrede åpningstidsbestemmelser. Dette kan skape vansker for aktørenes langsiktige planlegging. Denne usikkerheten kan også bidra til at de seriøse aktørene ikke ønsker å satse i markedet. Klare og forutsigbare rammebetingelser skaper trygghet for næringen og er således helt avgjørende for at næringen skal kunne tiltrekke seg seriøs kapital og dermed langsiktige investeringer.

2.4 Nedsettelse av Hotellovutvalget

Det kan konstateres at den lovgivning som retter seg mot serveringsbransjen har vist seg lite egnet til å skape tilstrekkelig forutsigbare rammebetingelser for de næringsdrivende. Dette viser seg blant annet gjennom den økning i kriminaliteten man har sett i bransjen og den konkurransevridning dette har resultert i.

På bakgrunn av de alvorlige problemene som hadde avtegnet seg i bransjen oppnevnte Nærings- og energidepartementet i januar 1995 et utvalg for å revidere hotelloven. Departementet mente det var behov for en annen type regulering enn gjeldende hotellov. Utvalgets mandat lød som følger:

«Utvalget skal utarbeide forslag til ny hotell- og restaurantlovgivning med sikte på å oppnå hensiktsmessige regler hvor det er tatt hensyn til såvel samfunnets kontrollbehov som næringens behov for forutberegnelige rammevilkår.

Det skal spesielt legges vekt på sanksjonsmuligheter som er tilpasset dagens behov. Utvalget skal utrede ulike alternativer til ny hotellovgivning. I den forbindelse bes utvalget vurdere om det er ønskelig å opprettholde et bevillingssystem. Minst ett alternativ til ny hotellovgivning skal baseres på et system uten bevillinger.

Utvalget bør også vurdere om de nødvendige bestemmelser kan tas inn i andre lover, eller om formålet best ivaretas ved en egen lov. Det skal utredes økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget».

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• førstekonsulent Torill H Heggen, utvalgets leder, Nærings- og energidepartementet,

• adm dir Christian J Aubert, Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen,

• direktør Anna Bale, Nærings- og energidepartementet,

• førstekonsulent Hilde Jæger, Justisdepartementet,

• byråsjef Siv Torunn Skagestad, Sosial- og helsedepartementet,

• advokat Inge Stordahl, Norsk hotell- og restaurantforbund,

• distriktssekretær Ole Sørberg, Hotell- og restaurantarbeiderforbundet,

• spesialrådgiver Tone Wilberg, Kommunenes sentralforbund.

Utvalgsmedlemmene ble oppnevnt etter forslag fra de respektive departementer og organisasjoner.

Sekretariatet ble lagt til Nærings- og energidepartementet. Førstekonsulent Elisabeth Berger var sekretær for utvalget frem til mai 1995 da førstekonsulent Anne Karine Lødeng overtok, supplert av førstekonsulent Gøril Asmussen fra august 1995.

Utvalget begynte sitt arbeid i januar 1995, og etter å ha avholdt 25 møter avga utvalget sin utredning 1 mars 1996.

2.5 Hotellovutvalgets utredning

2.5.1 Innledning

I mars 1996 avga Hotellovutvalget sin rapport «Ny serveringslov».

Hotellovutvalget legger frem to alternative forslag til ny lovgivning for overnattings- og serveringssteder. Ett av alternativene baseres på et system uten særlov, mens det andre alternativet inneholder et forslag til ny særlov.

Utvalget foreslår alternativet uten særlov for overnattingsnæringen. De fleste lovbestemmelsene i dagens hotellov foreslås opphevet. Forslaget viser hvordan de lovbestemmelser som det fremdeles er behov for, kan plasseres i den generelle lovgivningen.

Det blir videre lagt frem et forslag til ny særlov (serveringsloven) for serveringsnæringen. Lovforslaget er ment å erstatte serveringsdelen i gjeldende hotellov.

Forslag til ny særlov baseres på et system der tillatelse til å drive serveringsvirksomhet er betinget av at vilkårene i loven er oppfylt. Den som oppfyller lovens vilkår, har krav på å få tillatelse av kommunen. Dersom vilkårene ikke lenger er til stede, kan tillatelsen trekkes tilbake. Det understrekes at det ikke er utvalgets mening å regulere antallet serveringssteder. Utvalget anbefalte enstemmig dette alternativet, men hadde delte oppfatninger vedrørende enkelte punkter i forslaget.

2.5.2 Formål

Formålet med Hotellovutvalgets arbeid har vært å revidere gjeldende hotellovgivning slik at den blir mer egnet til å komme den uheldige utviklingen i bransjen til livs.

Hotellovutvalget ønsker å forhindre at useriøse drivere etablerer seg i bransjen samtidig som det legges vekt på å ivareta seriøse driveres interesser. Utvalget har ved sine forslag søkt å lage regler som ivaretar næringens, de ansattes og samfunnets behov for klare og forutsigbare rammebetingelser. Lovforslaget tar sikte på å ivareta behovet for økt rettssikkerhet for bransjen gjennom stabile rammebetingelser, samt gjøre den mer attraktiv for seriøse investorer. Forslaget vil også bidra til å bedre oversikten og kontrollen over bransjen. Videre vil forslaget være med på å forebygge og begrense den uheldige utviklingen bransjen har vært utsatt for i de senere år.

Fokuseringen på den uheldig utviklingen i bransjen knytter seg praktisk talt utelukkende til serveringsdelen, og utvalget har derfor ikke sett det formålstjenlig å foreslå opprettholdt noen særregulering for overnattingsnæringen.

2.5.3 Hovedpunkter i Hotellovutvalgets forslag

Hotellovutvalget fremmer et lovforslag basert på at det kreves tillatelse av kommunen for å etablere serveringsvirksomhet. Tillatelsen er betinget av at lovens krav er oppfylt. De krav som stilles er skjerpet og utvidet i forhold til det som følger av hotelloven av 1983. I følge gjeldende hotellov ligger vedtaksmyndigheten hos kommunenes politiske organer. Forslaget til ny serveringslov overlater til den enkelte kommune å ta stilling til hvorvidt vedtaksmyndighet skal legges til politiske eller administrative organer.

Tillatelsen foreslås, i likhet med gjeldende rett, gitt til den for hvis regning virksomheten drives. Serveringsstedet skal ha en daglig leder og en stedfortreder. Lovforslaget oppstiller krav for å få tillatelse. Kravene må til enhver tid må være oppfylt. Hotellovutvalget mener at man ved å stille strengere krav til de som ønsker å drive serveringsvirksomhet, kan bidra til å forebygge og begrense den uheldige utviklingen i bransjen. Utvalget ser det derfor som hensiktsmessig å stille krav til daglig leders kvalifikasjoner. Videre foreslås å stille krav til hederlig vandel for den som søker om tillatelse, daglig leder, stedfortreder og person som oppebærer en betydelig del av virksomhetens inntekter. Dokumentasjon gis ved en uttalelse fra politiet. Uttalelse skal gis før søknaden om tillatelse avgjøres.

Utvalget foreslår at det i tillegg stilles krav til ordnet forretningsførsel og økonomi, i form av skatteattest for den som søker om tillatelse, daglig leder, stedfortreder samt person som oppebærer en betydelig del av virksomhetens inntekter. I kravet til ordnet forretningsførsel ligger det at alvorlige brudd på f eks skatte- og avgiftslovgivningen, kan medføre at tillatelsen til å drive serveringsvirksomhet kan tilbakekalles. Det finnes ikke tilsvarende krav i gjeldende hotellov.

Forslaget inneholder videre bestemmelser som skal gjøre det enklere å tilbakekalle tillatelsen. Dersom vilkårene for drift ikke lenger er til stede, kan kommunen tilbakekalle tillatelsen. Det vil, etter utvalgets forslag, være lettere å konstatere brudd på lovens vilkår. I tillegg utvides politiets stengingsmuligheter.

Det foreslås enkelte endringer med hensyn til bortfall av tillatelse ved konkurs og død i forhold til gjeldende rett.

Hotellovutvalgets lovforslag inneholder regler om åpningstider som i det alt vesentlige bygger på gjeldende rett. Utvalget er delt når det gjelder spørsmålet om det bør settes en frist for ikrafttredelse av innskrenkede åpningstider.

Hjemmel for å kreve ordensvakter foreslås tatt inn i selve lovteksten. Det foreslås å videreføre dagens hjemmel for serveringsstedets tilbakeholdsrett i gjestenes eiendeler.

De overgangsbestemmelsene som er foreslått innebærer at det ikke er nødvendig med ny tillatelse for de virksomheter som i dag har serveringsbevilling. Næringen må imidlertid i løpet av seks måneder etter lovens ikrafttreden tilpasse seg de nye lovbestemmelsene, med unntak av kvalifikasjonskravet.

Utvalget fremhever at de offentlige registrene, spesielt Enhetsregisteret, fungerer som en hensiktsmessig informasjonskilde både når det gjelder overnattings- og serveringsnæringen. Dette er bakgrunnen for utvalgets anbefaling om å anvende registrene både for å skaffe oversikt over serveringsstedene og i forbindelse med søknader om tillatelse etter serveringsloven.

Hotellovutvalget påpeker også at generell lovgivning ideelt sett bør være tilstrekkelig til å løse bransjens problemer. Generell lovgivning bør ha et reaksjonssystem som er egnet til å fremtvinge oppfølging av lovens bestemmelser uavhengig av bransje. Det er svært uheldig hvis holdningen til generell lov blir slik at det ikke innebærer noen risiko å la være å forholde seg til den. I den grad generell lov ikke fungerer tilfredsstillende, men gir grobunn for useriøs næringsutvikling, bør lovgivningen revideres eller håndhevelsen skjerpes.

Utvalget finner likevel at det foreligger spesielle forhold i serveringsnæringen som begrunner behovet for egen lovgivning. Utvalget er enige om at dagens hotellov ikke har vært eller er egnet til å møte problemene i bransjen.

2.6 Departementets høringsbrev

Departementet sendte Hotellovutvalgets utredning på høring 15 april 1996. Høringsfristen ble satt til 20 juli 1996.

Departementet ba høringsinstansene uttale seg om de konkrete forslag Hotellovutvalget fremmer i utredningen. Departementet ba videre om høringsinstansenes synspunkter på de problemstillinger som presenteres i Hotellovutvalgets utredning, men som det ikke er tatt konkret standpunkt til. Høringsinstansene ble også bedt om å fremlegge synspunkter på tiltak ut over de som er foreslått eller berørt i Hotellovutvalgets utredning, men som kan tenkes benyttet for å få realisert de formål utvalgets oppdrag gikk ut på å fremme.

2.7 Høringsinstanser

Følgende institusjoner og organisasjoner fikk Hotellovutvalgets utredning til uttalelse:

Samtlige departementer med underliggende etater

Brønnøysundregistrene

Den Norske Advokatforening

Den Norske Reisebransjeforening

Den Norske Turistforening

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Hotell- og restaurantarbeiderforbundet

Høgskolen i Stavanger

Høgskolen i Finnmark

Kommunenes Sentralforbund

Konkursrådet

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Registrerte Revisorers Forening

Norsk Hotell- og Restaurantforbund

Nortravel Marketing (Nortra)

Næringslivets Hovedorganisasjon

Senter for bygdeturisme

Reiselivets Fellesråd

Bergen kommune

Drammen kommune

Kristiansand kommune

Oslo kommune

Stavanger kommune

Trondheim kommune

Tromsø kommune

Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

Administrasjonsdepartementet

Finans- og tolldepartementet

Justis- og politidepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Brønnøysundregistrene

Den Norske Advokatforening

Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen

Høgskolen i Finnmark

Konkursrådet

Konkurransetilsynet

Kvinnefronten i Norge

LO Service

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norsk Hotell- og Restaurantforbund

Rusmiddeldirektoratet

Økokrim

Bergen kommune

Drammen kommune

Oslo kommune

Stavanger kommune

Trondheim kommune

Tromsø kommune

2.8 Høringsinstansenes generelle merknader

Høringsinstansenes merknader som knytter seg til konkrete punkter i lovforslaget, vil bli behandlet under de respektive kapitler i proposisjonen.

Av de høringsinstansene som har uttalt seg generelt om lovforslaget, gir følgende instanser uttrykk for at de støtter forslaget om en egen særlov basert på et bevillingssystem: Administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Høgskolen i Finnmark, Konkurransetilsynet, Konkursrådet, LO Service, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Økokrim, Bergen kommune, Drammen kommune, Oslo kommune, Tromsø kommune og Trondheim kommune.

Departementet vil her fremheve noen av høringsuttalelsene:

Finansdepartementet gir følgende begrunnelse for sin støtte til lovforslaget:

«Overtredelser av skatte- og avgiftslovgivningen og konkursrelaterte lovbrudd i deler av serveringsbransjen utgjør et omfattende problem. Dette er hovedårsaken til at bransjen er viet særskilt oppmerksomhet i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Problemets omfang kommer også til uttrykk i skatteetatens årsrapport for 1995, hvor det under omtalen av bransjekontroller heter:

Den preventive virkningen i bransjer som er kontrollert ser ut til å være god. Unntak her er restaurantnæringen, der enkelte miljø er innblandet i alvorlige kriminelle forhold i tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser. Mye tyder på at det er behov for lovendringer for at det skal blir mer ordnede forhold i bransjen.

På bakgrunn av erfaringer fra systematisk kontroll med bransjen siden 1988, fremhever Oslo fylkesskattekontor at man ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter etter gjeldende rett for å påvirke eller stoppe den negative utviklingen i bransjen. På denne bakgrunn ser Finansdepartementet positivt på at det foreslås en lov med formål å bekjempe den uheldige utviklingen i bransjen.»

Justisdepartementet uttaler at de er enige i at det fortsatt er behov for en særlov for serveringsvirksomhet.

Sosial- og helsedepartementet uttaler følgende:

«Departementet ser et klart behov for å søke å få bukt med den uheldige utviklingen i serveringsbransjen, herunder økt kriminell virksomhet som f eks økonomisk kriminalitet....Sosial- og helsedepartementet mener forslaget til ny serveringslov kan være et redskap som kan bidra til at serveringsvirksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk.»

Konkurransetilsynet kommenterer:

«Loven synes å kunne bidra til å etablere rammevilkår for næringen som kan begrense den økende kriminalitet i bransjen. Økonomisk kriminalitet kan føre til at enkelte får konkurransemessige fordeler gjennom lovbrudd. Tilsynet mener at utvalgets forslag til særlov kan ha en positiv effekt på rammebetingelsene for konkurranse i denne bransjen som oppveier eventuelle konkurransebegrensende virkninger.»

LO Service slutter opp om hovedkonklusjonene i Hotellovutvalgets utredning og mener at behovet for en egen lov for serveringsnæringen er godt dokumentert. De uttaler videre at:

«...en slik lov er viktig for samfunnsmoralen, overfor de seriøse aktørene innenfor næringen og ikke minst de ansatte. Det er nettopp innenfor serveringsnæringen at LOs sommerpatrulje avdekker flest brudd på lov- og avtaleverket, ikke minst Arbeidsmiljøloven.»

Bergen kommune gir følgende uttalelse:

«...forhold knyttet til næringen har påført det offentlige store økonomiske tap både når det gjelder fravær av inntekter og økte arbeidsbyrder for politi, skatte- og avgiftsmyndigheter m.fl. For å forhindre slike forhold må det være legitimt at det innføres reguleringer. De reguleringer som søkes innført er ikke særlig byrdefulle for den som innehar en bevilling, og særlig ikke dersom alkoholloven endres. ....Dersom det senere viser seg at forholdene i serveringsnæringen på sikt bedres så betydelig at det ikke er behov for en særlovgivning som denne, ja da kan lovgivningen oppheves, men inntil så skjer må bransjen belage seg på den foreslåtte regulering».

Videre uttaler Oslo kommune:

«Oslo kommune ser positivt på at Nærings- og energidepartementet nå fokuserer på den uheldige utviklingen som eksisterer i tilknytning til serveringsnæringen. Den kultur som over tid har fått utvikle seg, er med på å skade hele bransjen, og den trekker til seg elementer som er uønsket....Tiltak med kontroll- og sanksjoner i henhold til regnskaps- og skattelovgivningen er ikke tilstrekkelig til å få redusert dette problemet i vesentlig grad....Oslo kommune ser et klart behov for å beholde kravet om bevilling for serveringsvirksomhet, og å bygge det ut slik at bevilling avslås dersom søkerne eller sentrale personer i driften ikke tilfredsstiller krav til kvalifikasjoner, vandel, ordnet forretningsførsel og økonomi. Dette vil innebære en klargjøring og forbedring av någjeldende lov.»

Tromsø kommune kommenterer at det fortsatt vil være behov for en egen spesifikk lovregulering av serveringsstedene. Kommunen fremhever at utvalgets begrunnelse for en ny særlov, som vektlegges i betydelig grad i utredningen, er basert på det legitime hensyn å aktivt bidra til å motvirke en uheldig og urovekkende utvikling med kriminelle forhold i og rundt næringen. Kommunen understreker:

«Vår vurdering er at dette selvsagt er et viktig hensyn, men vi mener at en videreføring med en egen, ny lov for serveringssteder også har flere andre gode grunner for seg.»

Økokrim mener at omfanget av straffbare handlinger i serveringsbransjen er såvidt betydelige at det er nødvendig med særskilte tiltak som kan virke kriminalitetsbegrensende. Dette er også i den seriøse del av bransjens interesse, idet kriminaliteten virker konkurransevridende. Forslaget til lovbestemmelser vil etter Økokrims oppfatning være velegnet i så måte. Økokrim uttaler videre at de ser det helt nødvendig at systemet med bevilling opprettholdes.

Tre av høringsinstansene: Norsk Hotell- og Restaurantforbund, Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen og Stavanger kommune - stiller seg kritisk til lovforslaget.

Norsk Hotell- og Restaurantforbund og Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen mener at det er unødvendig å fremme forslaget til ny lov. Forbundene gir følgende begrunnelse for at de går i mot forslaget:

«...det er uheldig at en næring skal bli stående i en særstilling i den forstand at den blir underlagt vesentlig strengere etableringsregler enn resten av næringslivet.

Dernest er det en generell oppfatning at forslagene åpner for en større utøvelse av skjønn som på sin side vil svekke rettssikkerheten. Dessuten vil overføringen fra rettsapparatet til administrative avgjørelser etter forbundenes oppfatning også gå på bekostning av stabile rammebetingelser for næringen.

Det understrekes likevel at både det offentlige og organisasjonene synes å være enige i det overordnede mål:

Man bør få bukt med det mindretall av næringsutøvere som driver useriøst og setter næringen i vanry. Det er midlene i kampen for å nå frem til målet man er uenige om......FOS og NHRF krever i stedet at man prioriterer arbeidet med håndhevingen av allerede eksisterende lover fremfor å lage en ny serveringslov.»

Stavanger kommune uttaler at de altoverveiende problemene i næringen som Stavanger kommune har registrert mht økonomisk kriminalitet, useriøs drift, brudd på arbeidsmiljølovgivning, voldskriminalitet etc er knyttet opp mot den del av bransjen som også skjenker alkohol. For den del av næringen som ikke skjenker alkohol mener kommunen at det må være mulig å finne kontrollordninger innenfor den generelle lovgivning. På denne bakgrunn reiser kommunen spørsmål om nødvendigheten av en egen særlov for den del av bransjen som serverver alkohol, eller om reglene like gjerne kan inkorporeres i ny alkohollov, f eks som eget kapittel i denne. Kommunen peker på at de foreslåtte reglene i alkoholloven i høy grad er sammenfallende med de som er foreslått i Hotellovutvalgets utredning.

Ingen av høringsinstansene er uenige i at man opphever reguleringen av overnattingsnæringen.

Fra de høringsinstansene som støtter lovforslaget fremkom det for øvrig ingen vesentlige innvendinger mot innholdet i lovforslaget. Flere instanser uttrykte imidlertid ønske om enkelte endringer og/eller tilføyelser samt presiseringer. Noen av merknadene var av lovteknisk karakter.