12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Innledning

Departementet går inn for atskillig færre og mindre omfattende lovendringer enn Politimetodeutvalget foreslo, og forslagene i proposisjonen har langt mindre vidtrekkende økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet antar at antallet saker der det vil være aktuelt å benytte den utvidete adgangen til bruk av tvangsmidler, vil være svært begrenset.

Det er et hovedmål med endringene i straffeprosessloven og politiloven at økt tilgang til tvangsmidler skal medføre at enkelte svært alvorlige forbrytelser avverges eller forebygges. Å forhindre gjennomføringen av for eksempel terrorhandlinger og sabotasjehandlinger rettet mot viktig infrastruktur kan bidra til å spare samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske tap. Det er imidlertid ikke mulig å anslå med nøyaktighet i hvilken grad forslagene vil føre til økonomiske besparelser for samfunnet.

Innføringen av to nye tvangsmidler, romavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg, har som formål å bidra til at flere forbrytelser blir oppklart og at flere skyldige blir dømt enn i dag. Det gjelder ikke minst ved alvorlig kriminalitet som er begått av lukkede, organiserte kriminelle miljøer. Det er vanskelig å anslå hvor mange saker det kan dreie seg om. Lovforslaget kan også bidra til å sikre at uskyldige personer som er mistenkt for en straffbar handling, ikke blir tiltalt eller dømt. I tillegg til at oppklaringsprosenten kan øke, er det grunn til å tro at de nye tvangsmidlene kan gjøre etterforskingen mer effektiv, slik at den tar kortere tid. Dette vil igjen kunne bidra til at den samlede saksbehandlingstiden i straffesaker reduseres. I den utstrekning den nye bruken av tvangsmidler gjør at det kan tas ut tiltale i saker som ellers ville blitt henlagt, vil imidlertid tidsforbruket øke.

Felles for forslagene om økt adgang til å bruke tvangsmidler er at vilkårene er svært strenge, og anvendelsesområdet meget begrenset. De økte utgiftene vil bli dekket innenfor eksisterende budsjettrammer.

12.2 Økonomiske konsekvenser

På samme måte som etter dagens regler, foreslår departementet at beslutningen om bruk av tvangsmidler skal treffes av retten. Dette vil føre til en noe økt arbeidsbelastning for domstolene, og særlig for tingrettene. Belastningen antas imidlertid ikke å være så stor at den kan måles i årsverk. Muligheten til å påkjære rettens kjennelse vil medføre flere saker også for lagmannsrettene og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ved begjæring om hemmelig bruk av tvangsmidler skal det oppnevnes advokat etter reglene i straffeprosessloven § 100 a. Men også her gjør det begrensede anvendelsesområdet til de nye reglene at antallet saker og merutgiftene antas å være beskjedne.

På den annen side vil en mer effektiv avverging av terrorhandlinger, drap, grove ran og de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene kunne spare samfunnet for store beløp - dels ved å hindre omfattende skader, og dels ved at forholdet lettere kan oppklares og bevis sikres. Det er ikke mulig å tallfeste besparelsene.

Det vil være ressurskrevende for politiet å ta i bruk romavlytting og utstyr for å identifisere kommunikasjonsanlegg og å øke bruken av andre tvangsmidler. I enkelte sammenhenger vil ressursbehovet begrense muligheten til å bruke tvangsmidler. Det vil være opp til politiet og påtalemyndigheten å ta stilling til i hvilken grad det skal fremmes begjæringer om bruk av tvangsmidler, og behovet for å bruke tvangsmidler må veies opp mot behovet for å bruke ressurser på annen måte.

På utstyrssiden vil lovforslagene medføre visse økonomiske konsekvenser. På bakgrunn av opplysninger som er innhentet fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, anslås det at kostnadene knyttet til anskaffelsene av utstyr for identifisering av kommunikasjonsanlegg vil beløpe seg til ca. 2 millioner kroner. Dette vil dekke det nasjonale behovet for slikt utstyr.

Utstyr som gjør det mulig å romavlytte, vil beløpe seg til ca. 3 millioner kroner. Denne summen inkluderer også utgifter til blant annet opplæring og andre nødvendige investeringer i de utvalgte seks politidistriktene som i første omgang vil gå til anskaffelse av slikt utstyr. Erfaringene fra disse distriktene vil vise om det er hensiktsmessig at alle politidistriktene anskaffer seg tilsvarende utstyr.

Forslaget om å utvide ansvarsområdet til kontrollutvalget som nevnt i straffeprosessloven § 216 h til også å omfatte praktiseringen av reglene om romavlytting, vil føre til at utvalget får seg forelagt noe flere saker.

Forslaget om å endre politiloven slik at PST får adgang til å nytte tvangsmidler i forebyggende øyemed, forutsetter økt kontroll gjennom EOS-utvalget. Utvalget har under høringen gitt uttrykk for at det i så fall vil være behov for å tilføre utvalget noe mer ressurser enn i dag, slik at utvalget får bedre muligheter til å føre kontroll med utvalgte enkeltsaker.

De øvrige forslagene til prosessuelle endringer vil neppe ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

12.3 Administrative konsekvenser

De foreslåtte lovendringene vil i liten grad medføre administrative konsekvenser. Forslagene til endringer i straffeprosessloven knytter seg til administrative ordninger som allerede eksisterer.

Forslaget om endringer av politiloven vil kunne medføre administrative konsekvenser av mindre omfang for Politiets sikkerhetstjeneste. Blant annet vil det kunne være aktuelt å foreta omprioriteringer internt i tjenesten.