Ot.prp. nr. 60 (2006-2007)

Om endringer i introduksjonsloven

Til innholdsfortegnelse

3 Forslag om endring i introduksjonsloven § 12 annet ledd

3.1 Dagens situasjon

Deltakelse i opplæringstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten er ofte et aktuelt tiltak i introduksjonsprogrammet, jf. introduksjonsloven § 4 tredje ledd bokstav c. I de tilfellene slik deltakelse i opplæringstiltak utløser stønad til livsopphold etter forskrift 20. desember 2001 nr 1544 om arbeidsmarkedstiltak §§ 10-4 og 10-5 (arbeidsmarkedsforskriften), forutsettes vedkommende å få utbetalt full introduksjonsstønad, og stønaden fra Arbeids- og velferdsetaten tilfaller kommunen, jf. introduksjonsloven § 12 annet ledd. Et nytt rundskriv om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere er under utarbeidelse, jf. Rundskriv nr. A-10/2006. Her vil det bli gitt nærmere regler for samordning av ytelser mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Arbeids- og velferdsetaten skal utbetale individstønad til livsopphold til vedkommende kommune og ikke direkte til deltakeren. Dette omfatter stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsforskriften § 10-4. Det omfatter også ytelser etter arbeidsmarkedsforskriften § 10-5 bokstav a-c som er basisytelse, barnetillegg og eventuelle tillegg til dekning av utgifter i forbindelse med tiltak i form av tilsynstillegg, borteboertillegg og reisetillegg.

3.2 Bakgrunnen for lovforslaget

Sivilombudsmannen har i en uttalelse av 4. november 2005 anmodet departementet om å sørge for en klarere lovhjemmel for samordningen av ytelser mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene enn det som fremgår av introduksjonsloven § 12 annet ledd. Bakgrunnen for uttalelsen fra Sivilombudsmannen var en enkeltsak hvor det var uenighet om hvilke ytelser som skulle tilfalle kommunen som følge av deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Saken ble brakt inn for Sivilombudsmannen. Deltakeren fikk introduksjonsstønad fra kommunen samtidig som hans deltakelse i arbeidsmarkedstiltak utløste ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten (daværende Aetat). Etter ordlyden er det «stønad til livsopphold fra Arbeids- og velferdsetaten» som skal samordnes med introduksjonsstønaden. Regelen har blitt praktisert slik at både ytelser etter arbeidsmarkedsforskriften §§ 10-4 og 10-5 a-c tilfaller kommunen ved deltakelse i arbeidsmarkedstilak etter introduksjonsloven § 12 annet ledd, se ovenfor under punkt 3.1. Uttrykket som brukes i § 12 annet ledd er «stønad til livsopphold», som er det samme begrepet som brukes i arbeidsmarkedsforskriften § 10-4, men som ikke brukes i forskriftens § 10-5. I sin avgjørelse av 4. november 2005 finner ikke Sivilombudsmannen grunn til å komme med kritikk av daværende Aetats praksis i dette tilfellet, og viser til at forarbeidene klart gir uttrykk for at personer på introduksjonsprogram ikke skal få ytelser på bakgrunn av faktiske utgifter de har. Sivilombudsmannen ga imidlertid klart uttrykk for at lovens ordlyd ikke harmonerer godt med hvordan regelen praktiseres. På bakgrunn av uttalelsen fra Sivilombudsmannen foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet å endre lovhjemmelen slik at den gir klarhet i hvilke ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten som tilfaller kommunen og hvilke som tilfaller den enkelte deltaker på introduksjonsprogrammet. Endringsforslaget nedenfor innebærer dermed ingen endring av dagens praksis.

3.3 Høringsinstansenes syn

I forhold til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag om endring i § 12 annet ledd har departementet kun mottatt en realitetsuttalelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet er enig i at de presiseringer som foreslås vil kunne bidra til å gi større klarhet i hvilke ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten som tilfaller kommunen og hvilke ytelser som tilfaller den enkelte deltaker på introduksjonsprogrammet.

3.4 Departementets vurdering

Arbeids- og inkluderingsdepartementet opprettholder forslaget om endring av introduksjonsloven § 12 annet ledd. Departementet mener forslaget gir et tydelig bilde av hvordan bestemmelsen blir praktisert, og viser i den sammenheng til at behovet for en tydeligere hjemmel var bakgrunnen for lovforslaget.