Ot.prp. nr. 61 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Regulering av pris og andre vilkår for elektrisk energi levert i henhold til reglene om leveringsplikt

Forslaget om innføring av hjemmel til å regulere pris og andre vilkår for elektrisk energi levert i henhold til reglene om leveringsplikt har først og fremst som formål å redusere den risiko som sluttbrukere står overfor ved konkurser hos kraftleverandør, opphør av kraftleveranser, ved flytting av kundeforhold og når avtale med ordinær kraftleverandør ikke kan inngås på grunn av tidligere betalingsmislighold mv. Forslaget vil styrke forbrukernes rettigheter i forhold til nettselskapene. Forslaget skal også bidra til at elektrisk energi levert i henhold til reglene om leveringsplikt ikke skal være en varig løsning, men en kort overgangsordning.

I all hovedsak vil forslaget ikke ha noen særlig økonomisk betydning for nettselskapene, men vil bidra til en klargjøring av regelverket og den praksis som skal gjelde. Det vises i den sammenheng til at nettselskapene allerede i dag har en plikt til å håndtere leveringspliktige kraftleveranser, og at konsekvensene av forslaget etter departementets oppfatning har størst betydning for hvordan nettselskapene skal utføre denne oppgaven, ikke for omfanget av den. Forslaget forventes å ha små økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Det vil påløpe noen økonomiske kostnader til videre utredning av aktuelle modeller og utvikling av mer detaljert regelverk i forskrift. Dette vil kunne håndteres innenfor de gjeldende budsjettrammer for NVE. Selve praktiseringen av forslaget forventes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydelig art.

4.2 Krav til organisering av kraftsel­skaper

Forslaget til nye lovbestemmelser om krav til organisering av kraftselskaper vil i hovedsak ha små økonomiske og administrative konsekvenser for de involverte vertikalt integrerte virksomhetene i forhold til konsekvenser ved de krav som i dag settes ved sammenslåing mv.

De fleste vertikalt integrerte virksomhetene med mer enn 100 000 nettkunder oppfyller i hovedsak allerede lovforslagets krav til selskapsmessig skille. Disse virksomhetene må imidlertid som følge av departementets forslag gå gjennom sin selskapsmessige og funksjonelle organisering for å sikre at organiseringen er i tråd med bestemmelsene. Når det gjelder de funksjonelle kravene, er kostnadene etter departementets oppfatning lave sett i forhold til virksomhetenes samlede kostnader og nytten av tiltaket.

Krav om selskapsmessig og funksjonelt skille legger generelt grunnlaget for en mer effektiv utnyttelse, drift og utvikling av nettvirksomheten og et mer velfungerende kraftmarked. Kraftbransjen har en betydelig omsetning, og selv små effektivitetsgevinster og gevinster ved økt konkurranse vil ha stor samfunnsøkonomisk betydning.

I forhold til gjeldende krav vil departementets forslag kunne medføre kostnader for enkelte av de berørte vertikalt integrerte virksomhetene i form av utgifter til juridisk og økonomisk bistand, eventuelle skattemessige konsekvenser, dokumentavgift, tinglysingsavgift mv. Eventuelt behov for omorganisering til flere separate juridiske enheter vil kunne gi økte kostnader i forbindelse med administrasjon, drift og styrevirksomhet.

Det skal som hovedregel betales dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, jf. lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift § 6 og Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1. Hvorvidt det i det enkelte tilfellet foreligger en hjemmelsoverføring, avgjøres av tinglysingsmyndighetene. I rundskriv G-6/05 legger Justisdepartementet til grunn at det ikke skal betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr hvor fast eiendom blir overført i forbindelse med fusjon, fisjon og omdanning som bygger på selskapsrettslige kontinuitetsbetraktninger. Synspunktet er at det i disse tilfellene skjer en navneendring, og ikke en hjemmelsoverføring. Overdragelse av fast eiendom i forbindelse med selskapsrettslige omorganiseringer som ikke gjennomføres etter et regelsett som bygger på selskaps-rettslige kontinuitetsbetraktninger, skal fortsatt anses som hjemmelsoverføring. Det vil dermed oppstå plikt til å betale tinglysingsgebyr og dokumentavgift. Rundskrivet har virkning fra 1. juli 2005. Størrelsen på eventuell dokumentavgift for den enkelte vertikalt integrerte virksomhet vil avhenge av hvilke selskapsmessige forandringer den enkelte vertikalt integrerte virksomheten velger å gjennomføre for å oppfylle kravet. Om dokumentavgift må betales vil også avhenge av hvorvidt selskapsformen må endres for å oppfylle kravet.

4.3 Forordningen om grensehandel for elektrisitet

Bestemmelsene om informasjon i forordningen vil primært berøre Statnett fordi foretaket eier storparten av sentralnettsanleggene. Også andre selskaper eller aktører som eier sentralnettsanlegg vil være omfattet. Det er imidlertid departementets vurdering at Statnett og øvrige aktører i betydelig grad allerede har rettslig plikt til å rapportere til hverandre og til NVE opplysninger som også kan tenkes å være påkrevd i medhold av forordningen. Eventuelle ytterligere behov for opplysninger vil ha små økonomiske konsekvenser for aktørene og tilsvarende små administrative konsekvenser for myndighetene.

For så vidt gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av gjennomføring av forordningen for øvrig, vises det til St.prp. nr. 52 (2005-2006).

4.4 NVEs tvisteløsningsfunksjon

Når det gjelder NVEs tvisteløsningsfunksjon, forventes forslaget å ha små økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Forslaget vil kunne håndteres innenfor de gjeldende budsjettrammer for NVE.

4.5 Overtredelsesgebyr

Forslaget om utvidet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for å sikre muligheten til å anvende effektive sanksjoner ved brudd på lovverk, forskrifter og konsesjoner kan medføre en økning i antall saker hvor selskaper kan bli ilagt slikt gebyr. Dette vil kunne kreve noe mer saksbehandling hos energimyndighetene. Det er usikkert hvor mange saker som vil komme som følge av forslaget, og hva som vil være nødvendig ressursbruk i saker, men det antas at slike saker ikke vil ha store økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet vil imidlertid understreke at forslaget også vil ha en forebyggende effekt ved at kraftselskapene har større insentiver til å innrette seg etter lovverket, forskriftene og konsesjoner med tilhørende vilkår.

Departementet kan for øvrig ikke se at forslaget vil medføre vesentlige eller nevneverdige konsekvenser av økonomisk eller administrativ art.

Til forsiden