Ot.prp. nr. 61 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

I St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. varslet departementet at det ville bli tatt initiativ til en endring av energiloven for å gi grunnlag for å kunne regulere prisfastsettelsen for kraft levert i henhold til bestemmelsen om leveringsplikt i medhold av § 3-3. Det foreslås en lovendring som åpner for at det gjennom forskrift kan fastsettes nærmere bestemmelser om leveringsplikten, herunder om priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon.

Videre foreslås endringer av § 4-3 om måling, avregning og fakturering som innebærer en klargjøring av hjemmelsgrunnlaget for den eksisterende ordningen med den avregningsansvarliges utstedelse av opprinnelsesgarantier.

Som en følge av gjennomføringen av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2003/54/EF om felles regler for det indre marked for elektrisitet ­(direktivet) og om opphevelse av direktiv 96/92/EF (eldirektiv I) har Olje- og energidepartementet vurdert behovet for endringer i energiloven som følge av direktivets krav til organisering av vertikalt integrerte kraftselskaper. Dette er omtalt i St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken, jf. Innst.S. nr. 193 (2004-2005). Departementet mener det er behov for endringer i loven, i tillegg til en presisering av hjemmelsgrunnlaget for gjeldende praksis på området. Det foreslås på denne bakgrunn nye bestemmelser i energiloven kapittel 4 om krav til organisering av vertikalt integrerte kraftselskaper.

Det foreslås også endringer av § 7-6 som åpner for at forordning (EF) nr. 1228/2003 vedrørende betingelsene for adgang til nettet ved grenseoverskridende handel med elektrisitet (forordningen) kan gjennomføres ved forskrift i medhold av denne bestemmelsen.

Videre foreslås endringer av § 7-1 som åpner for at opplysninger uten hinder av taushetsplikt kan gis videre til EFTAs faste komité, EFTAs ­overvåkningsorgan (ESA) og EU-kommisjonen når dette er nødvendig som følge av forordningen. I tillegg foreslås endringer som åpner for at det samme kan skje til enkelte andre norske myndigheter i den grad dette er nødvendig for å fremme et effektivt tilsyn med kraftmarkedet. Det foreslås også innført adgang på nærmere angitte vilkår å kunne gi slike opplysninger til energimyndig­hetene i andre land i EØS-området. Det foreslås videre en adgang til i forskrifter i medhold av bestemmelsen å kunne regulere nærmere spørsmål knyttet til informasjons- og taushetsplikt. Bakgrunnen for dette forslaget er dels krav som følge av forordningen, og dels behov for å fremme et mer effektivt tilsyn med kraftmarkedet.

Det foreslås også endringer av § 7-6 for å ­klargjøre hjemmelsgrunnlaget for NVEs tvisteløsningsfunksjon i saker med uenighet mellom nettselskaper og kunder. Bakgrunnen for dette fors­laget er i hovedsak direktivets bestemmelser om krav til regulatorens tvisteløsningsfunksjon i denne type saker.

Departementet foreslår også å utvide virkeområdet for gjeldende bestemmelser om adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på energiloven, samt bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av energiloven. Bakgrunnen for forslaget er dels krav som følge av gjennomføringen av forordningen, og dessuten behovet for mer effektive og hensiktsmessige sanksjoner.

Olje- og energidepartementet foreslår videre også noen justeringer og oppdateringer i lovens ordlyd på enkelte andre områder.

1.2 Lovforslagets bakgrunn

Direktivet og forordningen ble vedtatt 26. juni 2003 og trådte i kraft 16. juli 2003 med frist for gjennomføring i EU-medlemmenes nasjonale lovgivning 1. juli 2004.

Direktivet og forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen Vedlegg IV (Energi) ved beslutning i EØS-komiteen 2. desember 2005. Deretter løper en seks måneders frist for EFTA-partene til å meddele at interne godkjennelsesprosedyrer er fullført. For Norge innebærer dette innhenting av Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd og fastsettelse/endring av relevante lover og forskrifter.

Stortinget er invitert til å samtykke i EØS-komiteens vedtak i St.prp. nr. 52 (2005-2006) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 146/2005 av 2. desember 2005 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2003/54/EF om felles regler for det indre marked for elektrisitet, direktiv 2003/55/EF om felles regler for det indre marked for naturgass, forordning (EF) 1228/2003 om betingelsene for adgang til nettet ved grenseoverskridende handel med elektrisitet og kommisjonsvedtak 2003/796/EF om etablering av en ­europeisk regulatorgruppe for elektrisitet og gass («energimarkedspakken»). St.prp. nr. 52 (2005 -2006) ble lagt frem for Stortinget 7. april.2006.

Forslag til endringer i lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassloven), petroleumsloven og enkelte andre lover som følge av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2003/55/EF om felles regler for det indre marked for naturgass (gassmarkedsdirektiv II), som også ble innlemmet i EØS-avtalen Vedlegg IV (Energi) ved beslutning i EØS-komiteen 2. desember 2005, er fremmet i en egen odelstingsproposisjon.

1.2.1 St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken

I St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken, ble det varslet nye krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i kraftselskaper for å sikre at markedet og konkurransen i kraftmarkedet skal fungere best mulig. Olje- og energidepartementets forslag omtales under punkt 3.3 nedenfor.

1.2.2 Kort om eldirektiv I

Eldirektiv I ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 168/1999. Direktivet var første ledd i arbeidet for en markedsbasert kraftomsetning innenfor EU.

Det ble ikke vurdert som nødvendig å foreta lovendringer i forbindelse med at eldirektiv I ble gjennomført i Norge, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) s. 6. Direktivet var et minimumsdirektiv for å innføre markedsbasert kraftomsetning innenfor EU, og Norge hadde gjennom energiloven allerede fra 1. januar 1991 et lovverk som la til rette for et markedsbasert kraftsystem.

1.2.3 Generelt om innholdet i direktivet

Direktivet, forordningen og gassmarkedsdirektiv II angir en viss tilnærming i rammene for elektrisitets- og gassmarkedene i Europa.

Direktivets formål er å bidra til å forbedre det indre elektrisitetsmarkedets funksjonsmåte. Direktivet er fra EUs side utarbeidet med tanke på å få til en rekke forbedringer i forhold til eldirektiv I.

Bakgrunnen for dette er blant annet manglende tempo i markedsåpningen og manglende harmonisering av reglene for adgang til transmisjons- og distribusjonsnettene innenfor EU-landene.

I denne proposisjonen omhandles i hovedsak kun de bestemmelsene i direktivet som medfører behov for endringer av bestemmelser i energiloven ved gjennomføring av direktivet i Norge. Disse bestemmelsene redegjøres utførlig for i de enkelte kapitlene. Det vises til St.prp. nr. 52 (2005-2006) for en generell gjennomgang av direktivets innhold.

1.2.4 Generelt om innholdet i forordningen

Direktivet stiller krav til den nasjonale regulering av kraftsektoren for å legge til rette for et velfungerende kraftmarked. Et velfungerende indre marked krever imidlertid også at det legges til rette for kjøp og salg av elektrisk energi over landegrensene. Forordningen supplerer direktivet i så måte, og avløser transittdirektivet (90/547/EF). Forordningen gir vesentlig mer detaljerte regler enn transittdirektivet.

I 2001 tilsvarte den totale grenseoverskridende handelen med elektrisitet i EU ca. 8 prosent av den totale kraftproduksjonen. Omfanget av handelen med elektrisitet er økende, men blir ikke ansett som tilfredsstillende. Det var derfor behov for et harmonisert fellesskapsregelverk om grenseoverskridende handel og med blant annet prinsipper for utnyttelse av overføringskapasitet og håndtering av flaskehalser i overføringsnettet.

I denne proposisjonen omhandles i hovedsak kun de bestemmelsene i forordningen som er relevante i forhold til de foreslåtte lovendringene. Disse bestemmelsene redegjøres utførlig for i de enkelte kapitlene. Det vises til St.prp. nr. 52 (2005-2006) for en generell gjennomgang av forordningens innhold.

Til dokumentets forside