5 Lovens formål
5.1 Høringsnotatets forslag
Departementet skrev følgende i høringsnotatet av 6. april 2005:
«Gjeldende formålsparagraf fremhever målene om økt verdiskapning, effektiv ressursbruk, forretningsmessighet og likebehandling av leverandører:
«Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling.»
Loven nevner imidlertid ikke at regelverket også er et sentralt virkemiddel for å hindre at offentlige innkjøp skjer på en måte som kan undergrave allmennhetens tillit. Dette hensynet er blant annet en viktig grunn til forslaget til ny sanksjonshjemmel mot ulovlige direkte anskaffelser [...]. Siden det offentlige foretar anskaffelser for over 200 milliarder kroner i året, er det særlig viktig at denne aktiviteten skjer på en måte som vekker tillit utad. Regelverket ivaretar med andre ord et aspekt som ikke kommer så godt frem i gjeldende regelverk. Departementet foreslår derfor følgende tillegg i formålsparagrafen i lov om offentlige anskaffelser:
«Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med høy integritet, slik at allmennheten kan ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.»
En slik utvidelse av formålsparagrafen vil sende et klart signal om at krav til etisk adferd hos offentlige tjenestemenn er sentralt, også på området offentlige anskaffelser. Forslaget henger også sammen med forslaget regjeringen har fremmet i WTO om å innta habilitetsbestemmelser i WTO-avtalen for offentlige innkjøp, for å styrke det internasjonale regelverkets betydning i arbeidet mot korrupsjon og korrupsjonslignende praksis.»
5.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger
Det er 13 høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget. Av disse støtter Statens forvaltningstjeneste, Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), Universitetet i Oslo, Konkurransetilsynet, Akershus fylkeskommune, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens hovedorganisasjon, Tekniske Entreprenørers landsforening (TELFO), Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), IKT-Norge og Posten departementets forslag. Flere av disse understreker betydningen av at regelverket skal bidra til at offentlige innkjøpere opptrer med høy integritet, herunder PDMT som uttaler følgende:
«PDMT stiller seg positive til den foreslåtte tilføyelsen i lovens formålsparagraf om at regelverket skal bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet. PDMT ser dette som en nødvendighet for å unngå korrupsjon og få mest mulig ut av de offentlige midler vi disponerer.»
Oslo kommune er også enig i at offentlige innkjøp skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte, men mener at dette allerede er ivaretatt i regelverket:
«Oslo kommune er enige i at offentlige innkjøp skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte, og mener dette er tilstrekkelig ivaretatt ved gjeldende formålsbestemmelse i kravene om at anskaffelser skal være basert på forretningsmessighet og likebehandling i kombinasjon med at forvaltningslovens habilitetsregler gjelder.»
For øvrig fremhever enkelte høringsinstanser behov for informasjon og retningslinjer knyttet til utvidelsen av lovens formålsbestemmelse, samt behov for opplæring.
Departementet har merket seg høringsinstansenes merknader om behov for informasjon og retningslinjer. Departementet vil utarbeide en veileder til regelverket om offentlige anskaffelser, og viser også til at staten har fått egne etiske retningslinjer. Videre arbeider KS med en prosessveileder som skal bistå kommunene i deres arbeid med etikk. For øvrig mener departementet at det er opp til den enkelte virksomhet å utarbeide nærmere retningslinjer for oppfølging av regelverket.