2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Sanksjoner

Riksrevisjo­nen har avdekket manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Dette ble behandlet av kontroll og konstitusjonskomiteen som i Innst.S. nr. 101 (2001-2002) bemerket følgende:

«Komiteen ser videre alvorlig på at flere kontroller som er gjennomført på anskaffelsesområdet, viser manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, både det nasjonale regelverket og EØS-reglene. Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket blir etterlevd og forutsetter at de nødvendige tiltak blir iverksatt for å rette opp de påpekte forhold.»

Statistikk hentet ut fra den obligatoriske kunngjøringsdatabasen DOFFIN i 2002 styrket inntrykket av manglende regeletterlevelse. Nærings- og handelsdepartementet, som inntil 18. juni 2004 hadde ansvaret for regelverket for offentlige anskaffelser, valgte på den bakgrunn å nedsette en arbeidsgruppe, Arbeidsgruppen mot ulovlige direkte anskaffelser (AUDA), for å vurdere om sanksjonsreglene i lov om offentlige anskaffelser var tilstrekkelige til å motvirke ulovlige direkte anskaffelser, eller om det burde innføres nye sanksjonsmekanismer. Arbeidsgruppen skulle videre utarbeide forslag til eventuelle nye sanksjonsregler.

Arbeidsgruppen besto av representanter fra Regjeringsadvokaten, Økokrim, Næringslivets Hovedorganisasjon, KS, Konkurransetilsynet, Bedriftsforbundet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Gruppens rapport viste til at det trolig var man­glende forståelse og bevissthet om regelverket som lå bak de fleste tilfellene av ulovlige direkte anskaffelser. Den mente likevel at eksisterende sanksjonsmekanismer ikke var til­strekkelige for å forhindre og motvirke de tilfeller der oppdragsgivere bevisst setter regelverket til side. Gruppen lanserte derfor flere forslag til sanksjoner. Forslagene gikk ut på å gi domstolene adgang til å ilegge straff overfor personer eller foretak, hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr overfor oppdragsgivere, og adgang for forvaltningen til i visse avgrensede tilfeller å erklære en kontrakt for ugyldig.

Arbeidsgruppens rapport (AUDA-rapporten) ble den 19. mai 2003 sendt på høring til samtlige departementer og et bredt utvalg av sentrale organisasjoner og andre berørte aktører. Høringsin­stansene var svært blandet i sitt syn på rapporten, og mange var sterkt uenige i de foreslåtte sanksjonene. Dette gjaldt særlig forslaget om straff, der representanter fra både oppdragsgiver- og leverandørsiden uttrykte skepsis. Flertallet av høringsinstansene ønsket fokus på kompetanseheving og regelforenkling fremfor innføring av sank­sjoner.

Nærings- og handelsdepartementet valgte å utsette å fremme forslag om innføring av sanksjoner, i påvente av de nye EU-direktivene som ville medføre en større revisjon av regelverket.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet startet med revisjonen av regelverket høsten 2004. I St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om Konkurransepolitikken pekte departementet på at det vil følge opp AUDA-rapporten som en del av revisjonen av anskaffelsesregelverket, for å presen­tere en samlet løsning der regelforenkling, kompe­tansetiltak og virkemidler for etterlevelse blir sett i sammenheng. Videre står det følgende i konkurransemeldingen:

«Bevisste og overlagte brudd på et regelverk som er overkommelig å forstå og praktisere, kan ikke tillates. Regjeringen vil innføre egnede sank­sjoner mot dette i det reviderte regelverket. Dette vil ha en klar preventiv virkning som sikrer større etterlevelse.»

I Innst. S. nr. 193 (2004-2005) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om konkurransepolitikken uttales følgende:

«Når regelverket blir mer overkommelig å praktisere vil flertallet samtidig understreke at bevisste/overlagte brudd på regelverket må slås hardt ned på. Flertallet er derfor tilfreds med at det vil foreslås innført egne sanksjoner i det reviderte regelverket.»

På denne bakgrunn fremmer departementet nå forslag til innføring av overtredelsesgebyr mot ulovlige direkte anskaffelser.

2.2 Universell utforming

I handlingsplanen for økt tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne, står det at en ved revisjonen av regelverket for offentlige anskaffelser, blant annet på bakgrunn av implementering av nytt EU-direktiv, vil ta stilling til hvordan det best kan tas hensyn til prinsippet om universell utforming. I begrepet universell utforming ligger det en ambisjon om at alle produkter, tjenester, bygninger og omgivelser skal planlegges slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som overhodet mulig. Det er fordi fysisk tilgengelighet ofte legger grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltagelse i samfunnet. Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. Det foreslås derfor en plikt for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer til å ta hensyn til universell utforming under planleggingen av den enkelte anskaffelse.

2.3 Høringen

Høringsbrev og høringsnotat med forslag til endringer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser ble lagt ut på departementets hjemmesider den 6. april 2005, med høringsfrist 6. juli 2005. Samme dag ble høringsbrevet sendt til en rekke adressater, herunder samtlige departementer, fylkeskommuner, kommuner, mange statlige etater, organisasjoner, rådgivere og bedrifter. Departementet mottok ca. 170 høringsinnspill. For nærmere oversikt over høringslister og hvem som har avgitt høringsuttalelse, se vedlegg 1.

Høringsbrev og høringsnotat med forslag til endringer i forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene ble lagt ut på departementets hjemmesider den 8. juni 2005. Samme dag ble høringsbrevet sendt til samtlige departementer, fylkeskommuner og kommuner, en del statlige etater, organisasjoner, rådgivere og bedrifter. Siden flere av disse adressatene ikke hadde fått tilsendt høringsnotatet av 6. april, og flere av lovendringene også gjelder for dem som omfattes av forsyningsforskriften, fikk disse en egen frist til å uttale seg om forslagene til lovendringer til 17. august 2005. Departementet mottok ca. 40 høringsinnspill. For nærmere oversikt over høringslister og hvem som har avgitt høringsuttalelse, se vedlegg 1.