4 Universell utforming

4.1 Høringsnotatets forslag

Departementet skrev følgende i høringsnotatet av 6. april 2005:

«Regjeringen har i sin handlingsplan for økt tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne, bestemt at hensynene bak universell utforming skal synliggjøres i anskaffelsesregelverket.

I begrepet «universell utforming» ligger det en ambisjon om at alle produkter, tjenester, bygninger og omgivelser skal planlegges slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som overhodet mulig. Dette fordi fysisk tilgengelighet ofte legger grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltagelse i samfunnet. Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges.

Det vises til lovens § 6 som slår fast at oppdragsgiver skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser under planleggingen av hver enkelt anskaffelse. Plikten til å ta hensyn til livssykluskostnader og vurdere miljømessige konsekvenser i denne sammenheng, gjelder først og fremst beslutningen om hvilken løsning eller hvilket type produkt leverandører skal konkurrere om å levere.

Departementet mener at offentlige innkjøpere bør vurdere hensynet til universell utforming på samme måte som hensynet til miljø- og livssykluskostnader, når de gjør anskaffelser. Det er sentralt at denne plikten blir lagt til planleggingsfasen, da det er i denne delen av anskaffelsesprosessen oppdragsgiver har best forutsetning til å vurdere hvilke hensyn og funksjoner anskaffelsen skal oppfylle. Forslaget legger ikke føringer på bestemte fremgangsmåter eller løsninger, men overlater til oppdragsgiver å vurdere hvordan hensynet til universell utforming best kan ivaretas. Bestemmelsen er generell og har en naturlig tilknytning til de overordnede krav til enhver anskaffelse, og er ikke betinget av anskaffelsesmåter, prosedyreregler eller terskelverdier. På enkelte områder vil imidlertid hensynet til funksjonshemmede ha liten eller ingen relevans. Dette kan for eksempel gjelde visse forsvarsanskaffelser. For slike anskaffelser vil plikten til å ta hensyn til universell utforming være oppfylt ved å konstantere at hensynet til universell utforming ikke er relevant for de funksjoner anskaffelsen skal oppfylle.

For å gi økt brukerforståelse om hva universell utforming innebærer blir begrepet forklart i forslaget til ny forskrift. Departementet tar også sikte på å gi rettledning om hvordan hensynet kan ivaretas i selve anskaffelsesprosessen, i den generelle veiledningen til regelverket.»

4.2 Høringsinstansenes syn og ­departementets vurderinger

Ingen av høringsinstansene går mot forslaget om å ta inn hensynet til universell utforming i loven. Barne- og familiedepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Norges forskningsråd, Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), Sosial- og helsedirektoratet, Statens forvaltningstjeneste, Statens råd for funksjonshemmede, Statens vegvesen, Statsbygg, Hallingdalskommunene, Hamar kommune, Oslo kommune, Sarpsborg kommune, Stange kommune, Stord kommune, Time kommune, Tysvær kommune, Hedmark fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Hørselshemmedes Landsforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges Handikapforbund, Norske Arkitekters Landsforbund og Stopp Diskrimineringen støtter departementets forslag. Samferdselsdepartementet har ingen innvendinger mot forslaget, men peker på at hensynet til universell utforming kan fordyre anskaffelsene både i statlig og kommunal sektor. I den forbindelse uttaler de følgende:

«Det kan blant annet opplyses at SINTEF i rapporten «Buss for alle» har anslått en samlet merutgift 1,067 mrd. kr over 15 år dersom tilpasningen av bussmateriellet skjer ved naturlig utskifting. Dersom utskiftingen skal skje raskere må det påregnes betydelig høyere kostnader. Videre vil det være nødvendig med betydelige investeringer i infrastruktur (holdeplasser/gangveger) for å sikre tilgjengelighet til bussmateriellet. Utgiftene til dette ble anslått til ca 2 mrd. kr. Det må med andre ord påregnes merutgifter for både stat og fylker til kjøp av busstjenester og investering i infrastruktur, dersom det legges til grunn at bussmateriellet skal være universelt utformet.»

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) krever at det særlig legges vekt på offentlige aktørers muligheter til og ansvar for å spille en aktiv rolle i arbeidet med bedre utforming av produkter og tjenester. Dette vil bidra til å øke spekteret av universelt utformede produkter og tjenester, og vil også ha en sterk signaleffekt til produsenter og tjenestetilbydere. Videre understreker FFO behovet for veiledning og informasjon til oppdragsgiverne for å sikre kompetanse om universell utforming.

I tillegg til at departementet vil gi rettledning i den generelle veilederen til regelverket, vises det til at Deltasenteret, som er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet, har utarbeidet en egen veileder i universell utforming ved offentlige anskaffelser.

Departementet viser for øvrig til NOU 1997:21 kapittel 7.6 og Ot.prp. nr. 71 (1997-98) kapittel 9, som utgjør forarbeidene til lovens § 6. Det fremgår der at bestemmelsen er ment som er oppfordring til offentlige oppdragsgivere til systematisk å fokusere på å integrere miljøhensyn under planleggingen av anskaffelsen. Forslaget om å innta hensynet til universell utforming i bestemmelsen, innebærer at det på tilsvarende måte skal fokuseres på dette hensynet. Bestemmelsen vil derfor ha et motiverende formål, ved å sette fokus på at det vil være mest formålstjenlig at en vurderer hensynet til universell utforming allerede når en bestemmer seg for hva en skal anskaffe. Universell utforming vil da bli en integrert del av løsningen, hvilket vil være samfunnsøkonomisk fornuftig.