Ot.prp. nr. 65 (1999-2000)

Om lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

For norske domstoler vil en utvidelse av plikten til å holde sjøforklaring for fremmede skip trolig medføre noen flere, samt mer omfattende, sjøforklaringer enn i dag. Også sjøforklaringer etter sjøulykker med norskregistrerte roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer vil trolig bli mer omfattende som følge av at myndigheter fra særlig berørte EØS-stater har rett til å delta. Plikten til å underrette EFTAs overvåkingsorgan og EFTA statenes faste komite vil kunne innebære litt merarbeid. På den annen side kan ordningen med at en annen særlig berørt stat kan overta undersøkelsen, typisk flaggstaten, føre til færre sjøforklaringer enn i dag. Dette vil bety en viss lettelse i arbeidsbyrden for domstolene.

Konsekvensene av lovforslaget kan variere fra domstol til domstol, siden enkelte domstoler har mange sjøforklaringer, mens andre ikke har noen. Det er likevel ikke grunn til å tro at lovforslaget vil påvirke arbeidsbelastningen for den enkelte domstolen nevneverdig, idet det uansett avholdes relativt få sjøforklaringer. For domstolene som helhet antas derfor de økonomiske og administrative konsekvensene å bli relativt ubetydelige.

Antallet sjøforklaringer i utlandet ved norsk konsulrett vil ventelig gå noe ned for så vidt gjelder norske utenriksstasjoner i andre EØS-stater. Etter direktivet artikkel 12 skal undersøkelser primært iverksettes av kyststatens myndigheter. Det er da trolig at det i en del slike saker vil bli gitt fritak fra plikten til å holde sjøforklaring for norsk konsulrett. Samtidig kan man ikke utelukke at norske myndigheter etter ulykker med norske skip vil overta undersøkelsene og begjære sjøforklaring. Det kan også være aktuelt for skipets reder eller fører å begjære sjøforklaring selv om sjøulykken undersøkes av en annen særlig berørt EØS-stat. Men det er likevel grunn til å tro at dette bare vil skje unntaksvis. I den grad direktivet artikkel 12 vil få betydning for utenriksetaten, vil det derfor trolig dreie seg om en økonomisk og administrativ besparelse.

For andre som berøres, som Sjøfartsdirektoratet, mannskap, redere og assurandører, er det ikke grunn til å tro at lovforslaget vil ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Til forsiden