8 Fiskeridepartementets vurdering
I departementets høringsnotatet av 27. november 1998 ble det, med utgangspunkt i en redegjørelse for dagens regler og de hensyn som har ligget til grunn for reglene, skissert tre alternative muligheter i forhold til helgedagsfredning i fiske;
En videreføring av dagens regler og den praksis som har vært ført med hensyn til dispensasjon fra gjeldende regler.
En videreføring av prinsippet om særregler for helgedagsfredning i fiske, men en opprydding i regelverket med det formål å kombinere hensynet til effektivitet og markedstilpasning med de hensyn som har motivert dagens regler om helgedagsfredning, eller å skjerme det øvrige samfunn mot å få den alminnelige helligdagsfreden forstyrret av fiskeriaktivitet.
Å oppheve særreglene om helgedagsfredning i fiske, men beholde en hjemmel til å fastsette bestemmelser om helgedagsfredning for eksempel «i særlige tilfeller» eller «når hensynet til den alminnelige helligdagsfreden tilsier det».
Høringsrunden viser at et klart flertall blant de høringsinstansene som har tatt standpunkt for ett av de tre alternativene, går inn for å oppheve dagens regler om helgedagsfredning i fiske. Dette gjelder Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Norges Fiskarkvinnelag, Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.
Kystvaktinspektøren, Norges Fritidsfiskarlag og Norges Kystfiskarlag har i sine høringsuttalelser gått inn for å videreføre dagens regler.
På bakgrunn av denne høringen vil departementet nå foreslå at de særlige helgedagsfredningsbestemmelsene i fiske oppheves. Som det var foreslått i høringsnotatet bør loven imidlertid fortsatt gi hjemmel for å gi regler om helgefredning i enkelte tilfeller.
Det kan innledningvis være grunn til å minne om det som var, og fortsatt bør være, det prinsipielle utgangspunktet for saltvannsfiskelovens regler; at det også i fiskeriene bør være tilstrekkelig å legge til grunn den alminnelige lovgivningen om helligdagsfred, og at særregler ikke bør strekkes lenger enn det begrunnelsen for særregelen tilsier. Slik utviklingen har vært, er det nå grunn til å legge vesentlig større vekt på den enkelte fiskers mulighet til selv å styre sin virksomhet, og overlate til partene i arbeidslivet og næringen selv å komme frem til ordninger som sikrer den enkelte en balansert arbeidstid.
Departementet har videre lagt vesentlig vekt på at oppheving av helgefredningsbestemmelsene vil gi fiskeflåten anledning til å legge opp sin aktivitet slik at den i størst mulig grad blir i stand til å levere fangst på de tidspunkt fiskeindustrien og markedet for øvrig etterspør fisken, og av ønsket kvalitet. Så lenge uttaket av fisk må være begrenset, vil det være riktig å legge til rette for at tilgjengelig kvantum kan nyttes på den måten som gir best utbytte av fangsten. Dette må sees som den beste måten å utnytte det kvantum flåten har adgang til å fiske.
Departementet kan ikke være enig i at dette innebærer at man setter industriens ønsker om levering av råstoff foran hensynet til fiskeren og hans/hennes arbeidssituasjon og sosiale forhold, slik Norges Kystfiskarlag hevder i sin høringsuttalelse. Hovedsaken må være at saltvannsfiskeloven ikke legger unødige hindringer i veien for at fiskerne får utnytte de muligheter den enkelte har til å drive sin næringsvirksomhet på en fornuftig måte, og så blir det opp til den enkelte å planlegge sin virksomhet innenfor den ramme loven gir.
Departementet er klar over at konkurransesituasjonen, om kvantum og om plass på havet, vil påvirke de valg den enkelte fisker må gjøre. Dette må likevel sees på som en del av den ordinære konkurransen mellom fiskerne. Det vil nok også som regel være slik at dersom man fisker i nærheten av hjemstedet vil de fleste ønske å kunne ta fri i helgen, mens dersom man fisker lenger borte vil de fleste ønske å nytte tiden til aktivt fiske fremfor landligge, for desto raskere å kunne komme hjem etter avsluttet fiske. Oppheving av helgefredningsbestemmelsene kan således på ingen måte utelukkende sees på som negativt i forhold til fiskernes arbeidssituasjon og sosiale situasjon.
Det er også et tungtveiende moment, slik flere av høringsinstansene er inne på, at helgefredningsbestemmelsene i dag er utformet slik at de skaper ulike konkurranseforhold mellom forskjellige fartøygrupper. Dette er en utilsiktet og uheldig konsekvens. I utgangspunktet bør det være slik at de ulike fartøy- og redskapsgruppene får likest mulig konkurransevilkår i denne henseende.
I likhet med Norges Fiskarlag vil også departementet understreke at forslaget om å oppheve helgefredningsbestemmelsene ikke skal oppfattes som at man vil «tvinge fiskerne på sjøen for å fiske på søn- og helligdager». Departementet er også opptatt av at det blir utviklet hensiktsmessige ordninger for å sikre fiskerne økt fritid og en bedret arbeidssituasjon. Slike ordninger bør imidlertid utvikles på selvstendig grunnlag, tilpasset situasjonen for den enkelte gruppe.
Loven bør fortsatt gi hjemmel til å fastsette forbud mot fiske på eller i tilknytning til søn- og helligdager i enkelte tilfeller. Dette bør kunne gjøres når en rasjonell eller hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst tilsier det, når hensynet til den alminnelige helligdagsfred tilsier det eller det foreligger andre særlige omstendigheter.
En slik bestemmelse vil gi hjemmel for å videreføre den ordningen som er gjennomført i fiske etter reker i Norges økonomiske sone sør for 62°N og i Skagerrak, hvor det har vært forbud mot fiske på søndager også utenfor 12 n.mil. I følge høringsuttalelsen fra Skagerakfisk S/L er det bred oppslutning om denne reguleringen både blant fiskere og fiskekjøpere. Dette viser at for eksempel avsetningsmessige forhold kan tilsi en slik regulering, og at loven bør gi hjemmel for å innføre slike ordninger i enkelte fiskerier hvor forholdene tilsier at dette gir den mest hensiktsmessige avvikling av fisket, for alle involverte parter.
Det kan også være grunn til å regulere fisket på søn- og helligdager i forbindelse med intensive sesongfiskerier i avgrensede geografiske områder. Her bør særlig fisket i påsken under Lofotfisket være nevnt. I slike fiskerier kan også hensynet til den alminnelige helligdagsfred tilsi at fisket på søn- og helligdager blir regulert. Dette bør gjøres dersom belastningen, både på fiskerne selv og på det omkringliggende samfunn, blir såvidt store som følge av intensiteten i fisket at den sosiale og religiøse begrunnelsen bak den alminnelige helligdagslovgivningen ikke kan anses tilfredsstillende ivaretatt uten at fiskerivirksomheten blir begrenset i hvert fall på søn- og helligdager.
Påskestoppen kan også nevnes som et eksempel på andre særlig forhold som kan begrunne regler om fredning på eller i tilknytning til helligdager, idet påskestoppen i inneværende år var begrunnet i biologiske forhold og var tilrådd av Havforskningsinstituttet.
Bestemmelser som dette vil således måtte kunne avgrenses til enkelte områder og til enkelte tider av året.
Til slutt bør det i tillegg nevnes at saltvannsfiskeloven § 13 siste ledd gir hjemmel for å regulere også sport- og fritidsfiske i områder hvor oppsyns- eller utvalgsordning er etablert, jf. saltvannsfiskeloven kap VII. Denne delen av bestemmelsen har ikke vært omfattet av høringen, og videreføres i departementets forslag til endringer i § 13. Ordlyden foreslås imidlertid justert, som en følge av forslaget om å oppheve helgedagsfredningen i sin alminnelighet. Det er ikke med dette ment å gjøre endringer i det materielle innholdet i bestemmelsen.