Ot.prp. nr. 68 (1997-98)

Om lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om lovforslaget

Det foreslås at det ved egen lov opprettes en pensjonsordning for ektefeller som ledsager utenrikstjenestemenn i utlandet som gis ved siden av og eventuelt kommer i tillegg til folketrygd. Det vil si at pensjonen organiseres som en nettopensjonsordning. En bygger i utgangspunktet på at det vil komme folketrygdpensjon til utbetaling - samordning er gjort på forhånd. En ordning med bruttopensjon ville også blitt forholdsvis tung å administrere.

Pensjonsgrunnlaget foreslås satt til fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsvarer noenlunde gjennomsnittlig inntekt i full stilling i staten.

Pensjonens størrelse skal utgjøre 15% av pensjonsgrunnlaget, altså en dekningsgrad på 15%.

Gruppen som skal omfattes av ordningen, er både ledsagere til flyttepliktig personell og ledsagere til andre tjenestemenn. Denne lov omfatter ledsagere som følger regulativlønte tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller NORAD for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet.

Ettersom ledsagende ektefeller i de langt fleste tilfeller er uten inntekt i utlandet, forutsettes det at de som kommer inn under pensjonsordningen, ikke skal betale medlemsavgift. Noe annet ville for øvrig vært upraktisk, siden det skal være adgang til å regne med allerede opptjent utetid på det tidspunkt ordningen trer i kraft, ved beregning av pensjon for dem som faller inn under ordningen.

Pensjonen skal omfatte ledsagere som ikke har fylt 70 år på det tidspunkt ordningen trer i kraft, forutsatt at de oppfyller bestemte vilkår.

Opptjening av ledsagerpensjon baseres på antall år som ledsageren har oppholdt seg som ledsager i utlandet. Ledsagerpensjonen ytes ikke til dem som har oppholdt seg i utlandet i kortere tid enn 10 år.

Det foreslås imidlertid å legge inn en sperrefrist (karenstid) på 15 år ved ordningens ikrafttreden, dvs. at for da å komme inn under ordningen, må ektefellen ha minst 15 års ledsagertid i utlandet. Denne sperregrensen reduseres med ett år pr. år fra ordningen trer i kraft, inntil man når den generelle karenstid på 10 år.

Full pensjon ytes etter 30 års ledsageropphold i utlandet. Kortere opptjeningstid betinger forholdsmessig avkorting.

Dersom ektefellen under en tjenesteperiode i utlandet tar midlertidig opphold i Norge eller et annet land over et tidsrom som sammenhengende strekker seg ut over tre måneder og oppholdet ikke har sammenheng med tjenesten, familiens sykebehandling eller andre vektige velferdsgrunner, skal denne tiden ikke medregnes.

Hvor ledsager har hatt egen stilling ved utenriksstasjonen som hovedsysselsetting og derved har opparbeidet pensjonspoeng i folketrygden i denne perioden, skal denne tjenestetiden ikke regnes med i opptjeningstiden for pensjonen.

Registrert partnerskap skal likestilles med ekteskap, jf. lov av 30. april 1993 nr 40 om registrert partnerskap. Registrert partner omfattes dermed av pensjonsordningen. Hvorvidt samboere skal likestilles med ektefeller, vil bli vurdert fortløpende i lys av samboers rettsstilling i norsk trygdelovgivning for øvrig.

Det foreslås ikke å sondre mellom utetid i EØS-land og utenfor EØS-området, fordi det i praksis er forbundet med store vanskeligheter å skaffe seg lønnet arbeid for ektefellen også i EØS-land. Heller ikke den svenske eller finske ordningen sondrer på denne måte. For ordens skyld presiseres at alle norske statsborgere/EØS borgere, også ledsagere til UD-tjenestemenn, har i henhold til EØS-avtalens artikkel 28 rett til å ta seg arbeid i alle EØS-land.