3 Bakgrunnen for lovforslaget

3.1 Statens kjøpeplikt på korn

Den statlige kjøpeplikten er et viktig virkemiddel innenfor dagens markedsordning for korn. Plikten er nedfelt i kornforvaltningsloven § 2 og innebærer at Statens landbruksforvaltning skal sørge for at alt norskprodusert korn som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldene kvalitetskrav kan omsettes til de priser som er fastsatt i avtaler mellom jordbrukets organisasjoner og staten eller vedtatt av Stortinget. Bestemmelsen gir kornprodusentene et rettskrav på å få omsatt korn til de priser som følger av jordbruksavtalen eller Stortingets vedtak.

Kjøpeplikten oppfylles ved at Statens landbruksforvaltning har avtaler med alle landets kornmottak om mottak av korn. Avtalen sikrer kornprodusenten tilfredsstillende leveringsmuligheter, og stiller krav om at mottaksanlegget må ha inngått avtale med godkjent kornhandler. Mottaksanlegget sender en representativ kornprøve og vektopplysninger til Statens landbruksforvaltning, som analyserer prøvene i sine laboratorier. Statens landbruksforvaltning utbetaler så oppgjør til kornprodusenten.

Videre har Statens landbruksforvaltning avtaler med godkjente kornkjøpere. Avtalene gir kornkjøperne plikt til å overta alt korn som er avregnet på de mottaksanlegg som kornkjøperen har avtale med. Kjøperen overtar kornet på mottaksanlegget til den prisen som Statens landbruksforvaltning betaler produsenten, fratrukket et prisnedskrivningstilskudd som bevilges over jordbruksavtalen.

I St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon uttalte departementet at man bør endre markedsordningen for korn slik at den bedre ivaretar målsettingene i korn- og kraftfôrpolitikken. Det ble lagt til grunn at det etableres en ny markedsordning for korn med utgangspunkt i det alternativet som ble utredet av en partssammensatt arbeidsgruppe i 1998. Dette innebærer et målprissystem for korn i kombinasjon med et tollkvotebasert importsystem. Videre la en i St.meld. nr. 19 (1999-2000) til grunn at hovedprinsippene for en ny markedsordning tidligst ville kunne vedtas i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2000, og at ordningen tidligst ville kunne iverksettes fra 1. juli 2001.

I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon, sluttet flertallet seg til at det innføres en ny markedsordning for korn basert på at den statlige kjøpeplikten oppheves og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen.

I St.prp. nr. 82 (1999-2000) Om jordbruksoppgjøret 2000 uttalte departementet at det bør nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som får i mandat å utrede den detaljerte utformingen av en ny markedsordning for korn. I Innst. S. nr. 219 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 2000, ga flertallet sin tilslutning til dette.

3.2 Ny markedsordning for korn

Den partssammensatte arbeidsgruppen som utredet den nye markedsordningen for korn skulle særskilt vurdere prinsipper for fastsettelse av målpris, prisnotering og markedsregulering. Arbeidsgruppen skulle legge til grunn for sin utredning de føringer som ble gitt i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Flertallet i næringskomitéen forutsatte at kornprodusentenes interesser ikke skulle bli svekket i det nye markedssystemet og at konkurransemessige hensyn ble ivaretatt. Flertallet ba departementet vurdere om kornprodusentenes sikkerhet for å ta ut målprisen burde styrkes gjennom en produsentstyrt markedsregulering etter samme mønster som i andre produksjoner. Arbeidsgruppen, som bestod av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Konkurransetilsynet, Finansdepartementet og Landbruksdepartementet, avga rapport 15. november 2000. Rapporten ble sendt på høring til 29 instanser med høringsfrist 2. januar 2001.

I St.prp. nr. 82 (1999-2000) Om jordbruksoppgjøret 2000 ble det forutsatt at de nærmere retningslinjer for ny markedsordning, herunder plassering av ansvar for gjennomføring av markedsreguleringstiltak og hvor i verdikjeden målprisen skal gjelde, skulle fastsettes av avtalepartene innen 1. februar 2001 etter at utredning og høring var gjennomført. Stortinget hadde ingen merknader til dette opplegget.

Jordbruksavtalepartene drøftet opplegget for den nye markedsordningen i møte 6. februar 2001. Under henvisning til St.prp. nr. 82 (1999-2000), Stortingets behandling av denne (Innst.S. nr. 219 (1999-2000)) og innstilling fra partssammensatt arbeidsgruppe avgitt 15. november 2000, ble partene enige om at det innføres en ny markedsordning for korn 1. juli 2001 som baseres på følgende:

1. Statens kjøpeplikt på korn til faste priser oppheves og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen for fôrkorn, oljefrø, mathvete og matrug. Målprisene defineres på et utvalg mottaksanlegg ved Oslofjorden. Prisene forutsettes styrt innenfor et prisbelte på +/- 5 prosent i forhold til målpris.

2. Importsystemet legges om til et system med tollkvoter. Kvotene fordeles ved auksjon.

3. Pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Det legges til grunn at dette suppleres med tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen, og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn håndteres utenom Felleskjøpsystemet. Det skal legges til rette for konkurranse på likeverdige vilkår. De landbrukspolitiske og konkurransepolitiske rammevilkår, herunder markedsregulators mottaks- og forsyningsplikt, vil bli utformet ut fra dette.

Partene ble enige om at jordbruksavtalens pris- og reguleringsbestemmelser for korn for avtaleåret 2001-2002 skal baseres på pkt. 1 - 3 ovenfor og for øvrig bygge på innstilling avgitt 15. november 2000 fra den partssammensatte arbeidsgruppen. Bestemmelsene vil bli fastsatt under de ordinære jordbruksforhandlinger våren 2001. Stortinget vil bli orientert om dette gjennom stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret 2001. Partene ble videre i møtet den 6. februar 2001 enige om i fellesskap å bidra til å forberede ordningen og etablere de konkurransemessige forutsetninger for den, jf. pkt. 3.

3.3 Tiltak for å fremme konkurranse i kornhandelen

Statkorn-gruppen ble etablert i 1994/95 da statens kornmonopol ble oppløst. Den statlige kornhandelvirksomheten ble da overdratt til Statkorn-gruppen og ble organisert i selskapet Statkorn AS som et heleid datterselskap til Statkorn Holding ASA. I den senere tid har Statkorn AS hatt en markedsandel for importkorn i størrelsesorden 50%. I det norske kornmarkedet har selskapet hatt en markedsandel i størrelsesorden 40% i førstehåndsleddet for kjøp av norsk korn og 60% i annenhåndsleddet for salg av korn som råvare til kraftfôr- og matmelindustrien.

Høsten 1999 ble 50% av aksjene i Statkorn AS solgt til Felleskjøpgruppen. Salget var et ledd i et industrielt samarbeid, og det ble undertegnet avtaler knyttet til felles industrielle ambisjoner i handelsleddet. Det industrielle samarbeidet og partnerskapet med Felleskjøpgruppen ble i praksis aldri gjennomført. Statkorn Holding ASA og Felleskjøpgruppen ble i februar/mars 2001 enige om å reversere avtalene. Statkorn Holding ASA kjøpte i starten av mars 2001 tilbake Felleskjøpgruppens aksjer i Statkorn AS med virkning fra 1. januar 2001. Tilbakekjøpet skjedde til bokført verdi, som er det samme prinsipp som da Felleskjøpgruppen kjøpte seg inn i selskapet.

I lys av reverseringen av det industrielle samarbeidet med Felleskjøpgruppen er det et siktemål for virksomheten i Statkorn AS å søke nytt partnerskap med bygdemøller i det norske kornmarkedet. Det kan også være hensiktsmessig å få virksomheter som er avtakere av korn inn på eiersiden i selve handelsselskapet. På denne basis søker Statkorn AS å videreutvikle seg med flere nye industrielle partnere. Under den nye kornordningen, der Norske Felleskjøp er ilagt markedsreguleringsansvaret, vil Statkorn AS med dette bli Felleskjøpgruppens hovedkonkurrent, og gjennom å søke avtaler med bygdemøller bondens hovedalternativ utenom Felleskjøpgruppen.

I St.prp. nr. 1 (1994-95) Tillegg nr. 8, som omhandler etableringen av Statkorn-gruppen, er det lagt vekt på at staten som aksjonær skal stille krav til utbytte og avkastning på statlig investert kapital basert på markedsmessige forhold på linje med de avkastnings- og utbyttekrav som tilsvarende virksomheter stilles overfor. Det ble også lagt vekt på at statens økonomiske eierengasjement skulle være med på å bidra til en effektiv konkurranse i et deregulert kornmarked med få aktører. Disse aspektene ved det statlige eierengasjementet ligger fast for kornhandelvirksomheten og for engasjementet i kraftfôr- og matmelmarkedet.

Vedtaket om å gi Norske Felleskjøp markedsreguleringsansvaret i den nye markedsordningen ble gjort under forutsetning av at det ble satt i verk tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling håndteres utenom Felleskjøpsystemet. Endringer på eiersiden i Statkorn AS vil bidra til dette. Konkurransemyndighetene vil følge utviklingen i dette markedet på vanlig måte.