Ot.prp. nr. 69 (2000-2001)

Lov om endringer i lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v.

Til innholdsfortegnelse

5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Dagens avtaler mellom Statens landbruksforvaltning og kornmottakene om mottak av korn, vil bortfalle når den statlige kjøpeplikten oppheves. Oppgjøret for kornet vil da gå direkte mellom kornkjøper og produsent, i stedet for gjennom Statens landbruksforvaltning. Videre vil analyser av kornkvaliteten bli besørget av kornkjøper ved laboratorium som tilfredsstiller nærmere bestemte krav.

Endringene innebærer at det ikke lenger er behov for laboratorievirksomheten til Statens landbruksforvaltning. Denne virksomheten vil derfor bli nedlagt. Det er i dag 13 årsverk (17 tilsatte) som er direkte knyttet til laboratorievirksomheten. Disse vil bli overtallig som følge av et opphør av kjøpeplikten og vil dermed bli sagt opp fra sine stillinger. De tilsatte har ikke vært statstjenestemenn lenge nok til å falle inn under ventelønnsordningen. De berørte var tidligere tilsatte i Statens kornforretning og departementet legger derfor til grunn at overgangskostnader forbundet med endringene kan løses innenfor vartpengeordningen. Vartpenger kan etter en tolkning av pensjonsloven § 24 tredje ledd etter søknad tilstås arbeidstakere som er medlemmer av Statens Pensjonskasse selv om de er tjenestemenn, forutsatt at vilkårene for ventelønn ikke er oppfylt. Ordningen med vartpenger er premiefinansiert og det er dermed ikke behov for økte bevilgninger i tilknytning til dette.

Videre kan avviklingen av statens kjøpeplikt føre til noe redusert arbeidsmengde i Statens landbruksforvaltning på noen områder i tillegg til laboratorievirksomheten. Dette blir imidlertid oppveid mot økt arbeidsmengde som følge av ny markedsordning for korn.

Formålet med å oppheve den statlige kjøpeplikten med fast produsentpris og erstatte den med mer fleksible priser, er å få markedsmekanismen til å fungere bedre og stimulere konkurransen med sikte på å oppnå reduserte kostnader både i omsetning og foredling. Videre vil muligheten for å differensiere prisene kunne påvirke bondens leveransemønster slik at behovet for frakt reduseres. Departementet legger dessuten til grunn at det vil bli enklere å bruke prissystemene til å påvirke produksjonen i retning av de sorter og kvaliteter som markedet etterspør.