2 BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET
2.1 Lov 4. desember 1992 nr 127 om kringkasting, forskrift om fjernsynsmottakere mv
Kringkastingsavgiften er hjemlet i kringkastingsloven. Vilkår for innkreving av kringkastingsavgift er nedfelt i forskrift om fjernsynsmottakere. For øvrig gjelder lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og lov 18. mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer for NRKs innkreving av kringkastingsavgift og tilleggsavgift.
Stortinget fastsetter årlig størrelsen på kringkastingsavgiften for den som har kringkastingsmottaker og tilleggsavgift ved forsinket betaling, jf. kringkastingsloven § 8-3. Avgiftsplikten omfatter alle som har, låner eller leier fjernsynsmottaker og/eller videospiller med mottakerdel. Avgiften er sikret ved panterett i kringkastingsmottaker og tilbehør eller deler til denne. Denne panteretten går foran alle andre rettigheter i nevnte utstyr, selv i de tilfeller der dette overdras til ny eier. Lov 2. juni 1978 nr 37 om godtroerverv av løsøre kommer også til anvendelse.
2.2 Bakgrunn
Kringkastingsavgiften er det viktigste økonomiske grunnlaget for NRKs virksomhet og utgjorde 95 pst av NRKs totale inntekter i 1996. For NRK er det viktig at innkrevingen av kringkastingsavgiften skjer mest mulig effektivt. Innkreving av misligholdt kringkastingsavgift via SI vil gi NRK besparelser som kan kanaliseres til institusjonens programvirksomhet.
En arbeidsgruppe med representanter fra SI og NRK utredet i mars 1995 forbedringspotensial og konsekvenser ved å overføre innkreving av misligholdt kringkastingsavgift til SI. Arbeidsgruppen konkluderte med at SI bør gis namsmannsmyndighet for misligholdt kringkastingsavgift. NRKs styre sluttet seg til forslaget i rapporten i møte 14. november 1995.
2.3 Behovet for endringer
Det har vært et stigende antall mislighold av plikten til å betale kringkastingsavgift. I 1992 ble ca 20 500 begjæringer for misligholdt kringkastingsavgift oversendt namsmannsapparatet. I 1996 var antallet ca 31 000, og for 1997 antas antallet å komme opp i 33 900 begjæringer. Dagens inkassoprosedyre medfører at ca 37 pst av begjæringskravene må tapsføres, dvs ca 12 500 saker.
Dagens rammebetingelser for innkrevingen medfører at hvorvidt utlegg kan tas, avhenger av skyldnerens økonomiske situasjon på behandlingstidspunktet for begjæringen hos den enkelte namsmann. SI har sammenliknet krav på kringkastingsavgift med andre kravtyper etaten krever inn i dag. SI antar at det kan oppnås innbetaling over tid i en betydelig del av de saker som med dagens prosedyre tapsføres.
2.4 Departementets høringsutkast
NRK og SI utarbeidet i 1995 i samarbeid en rapport om overføring av innkreving av misligholdt kringkastingsavgift til SI. Det ble i denne forbindelse gjort beregninger av hvilke besparinger en slik overføring av innkrevingen vil kunne føre til for NRK. Disse beregningene har i ettertid blitt gjennomgått og justert. På bakgrunn av dette sendte Kulturdepartementet 20. mars 1997 ut et høringsnotat til berørte departementer, samt til Norsk rikskringkasting, Statens innkrevingssentral og Forbrukerrådet.
Alle høringsinstansene støtter forslaget om at SI får som oppgave å innkreve misligholdt kringkastingsavgift og at SI i denne forbindelse får namsmannskompetanse for slike krav.