12 Konsernforhold
12.1 Bakgrunn
Det er i lov om foretakspensjon gitt regler om adgang til å opprette felles pensjonsordning for foretak som inngår i samme konsern. Det er gitt regler om hvilke foretak som kan omfattes av en slik ordning og om utforming av pensjonsordningen, bl.a. om adgang til felles forvaltning av midlene i pensjonsordningen. Videre er det gitt regler om fordeling av kostnader, tap, inntekter og overskudd mellom foretakene i konsernet. Det er også gitt regler om opphør av den felles pensjonsordning og fordelingen av pensjonsordningens midler i den forbindelse.
Utvalget har i NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold foreslått regler om felles innskuddspensjonsordninger i konsernforhold som i hovedsak tilsvarer reglene for foretakspensjonsordninger.
12.2 Hvilke foretak som kan omfattes
12.2.1 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår i utkastet § 10-1 at foretak som inngår i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning, jf. utkastet § 10-1 første ledd. Utvalget foreslår at det enkelte foretak skal kunne velge om det vil være tilsluttet den felles pensjonsordningen eller ikke. Med konsern er i utvalgets forslag ment konsern som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, likevel slik at morselskapet ikke trenger å være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dette innebærer at konsernbegrepet ikke er begrenset til konserner som omfattes av aksjelovens eller allmennaksjelovens regler, men omfatter konserner basert på andre selskapsformer. Også slike andre konserner vil ha mulighet til å opprette felles pensjonsordning.
Etter utvalgets forslag skal Kredittilsynet kunne samtykke i at foretak som har tilsvarende nær tilknytning som innen et konsern, uten at organiseringen av foretakene omfattes av konsernbegrepet, skal kunne opprette felles pensjonsordning. Det vises til utkastet § 10-1 annet ledd.
Det skal etter utvalgets forslag stilles krav om at konsernet samlet sett må oppfylle minstekravene for pensjonsordninger, jf. utvalgets utkast § 2-3. Det kreves således ikke at hvert enkelt foretak i konsernet må oppfylle minstekravene.
12.2.2 Høringsinstansenes merknader
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge mener at forslaget om at Kredittilsynet kan samtykke i at foretak som ikke inngår i konsern, men som har tilsvarende nær tilknytning, kan ha felles pensjonsordning, bør tilpasses slik at det også klart fremgår at foretak tilsluttet samme tariffområde kan opprette felles pensjonsordning.
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening går inn for at franchise- og kjedekonsepter bør kunne inngå i bestemmelsen om at Kredittilsynet skal kunne samtykke i at andre foretak som har tilsvarende nær tilknytning som innen et konsern, kan ha felles pensjonsordning.
12.2.3 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at foretak som inngår i samme konsern skal kunne opprette felles pensjonsordning. Det vises til lovforslaget § 10-1 første ledd. Dette er i samsvar med regelverket i lov om foretakspensjon. Med konsern skal etter lovforslaget § 1-2 bokstav h forstås konsern slik det er definert i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, likevel slik at morselskapet ikke trenger å være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dette innebærer at konserner basert på andre selskapsformer enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper også kan opprette felles pensjonsordning.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at Kredittilsynet skal kunne samtykke i at foretak som har tilsvarende nær tilknytning som innen et konsern, uten at organiseringen av foretakene omfattes av konsernbegrepet, skal kunne opprette felles pensjonsordning, jf. lovforslaget § 10-1 annet ledd. En likelydende regel er gitt i lov om foretakspensjon. Enkelte høringsinstanser har kommet med synspunkter på hvilke tilknytningsformer som bør godtas i denne sammenheng. Det er vist til at foretak tilsluttet samme tariffområde og foretak som inngår i franchise- og kjedekonsepter bør gis adgang til å opprette felles pensjonsordning. Departementet vil her vise til den drøftelse som er gitt av dette spørsmålet i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon på side 180-181, og som det også er henvist til i utvalgets utredning på side 78-79. Det heter i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) at Kredittilsynet skal kunne gi samtykke til konsernlignende sammenslutninger som er horisontalt oppbygget, har felles vedtektsfestede styringsorganer og er i samsvar med lov eller forskrift. I særlige tilfeller kan det også være grunnlag for å gi samtykke til foretak som har en tilsvarende nær tilknytning til hverandre, men som ikke omfattes av det ovennevnte. I Ot.prp. nr. 47 (1998-99) side 180-181 heter det videre bl.a.:
«Når det gjelder felles pensjonsordninger basert på at foretakene driver samme type virksomhet kan det være et vidt spenn med hensyn til hvor nært foretakene er tilknyttet hverandre. Dette gjør det vanskelig å utforme en generell regel. Hvor foretakene ikke har annet til felles enn at de driver innenfor samme bransje kan ikke departementet se at det foreligger argumenter for å tillate felles pensjonsordninger. I slike tilfeller vil foretakene være langt mindre ensartet enn de foretak som inngår i et konsern, og de vil heller ikke ha noen felles styringsorganer som kan fatte beslutninger som vil gjelde for hele sammenslutningen og pensjonsordningen. Denne typen ordninger vil også normalt være langt mindre stabile over tid. Kontinuitet har i seg selv egenverdi når ordningen skal forvalte midler som normalt først kommer til utbetaling på et sent stadium i livet for den enkelte. I den andre enden av skalaen vil det kunne tenkes sammenslutninger hvor tilknytningen mellom foretakene ikke vil avvike i vesentlig grad fra det som vil være tilfellet for de sammenslutninger som oppfyller vilkårene i den konserndefinisjonen lovforslaget bygger på. Departementet foreslår at denne typen sammenslutninger skal kunne gis tillatelse til å opprette felles pensjonsordning når foretakene har en tilsvarende nær tilknytning til hverandre som etter lovforslagets hovedregel. Slik tillatelse skal gis av Kredittilsynet etter en konkret vurdering, jf forslagets § 12-1 annet ledd. Viktige momenter ved avgjørelsen av hvorvidt slik tillatelse skal gis vil være i hvilken grad foretakene er økonomisk integrert med hverandre, har tilknytning gjennom eierforhold, og om sammenslutningen kan antas å være av varig karakter.»
Tilsvarende retningslinjer må etter departementets syn gjelde for innskuddspensjonsordninger. Departementet vil for øvrig peke på at hvis en skulle tillate felles pensjonsordning for foretak som ikke har noen felles styringsorganer, ville det være en risiko for at foretaket ble pålagt plikter som ikke sto i forhold til deres økonomiske evner, noe som verken ville være til fordel for foretaket eller deres ansatte.
Departementet er enig med utvalget i at det er tilstrekkelig at konsernet samlet sett oppfyller minstekravene med hensyn til antall medlemmer mv. som etter lovforslaget § 2-3 kreves for å kunne opprette innskuddspensjonsordning. Dette er i samsvar med regelen i lov om foretakspensjon.
12.3 Fordeling av innskudd, avkastning mv.
12.3.1 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår i utkastet § 10-2 første ledd at arbeidstakerne i hvert av foretakene skal utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pensjonsordningen skal etter utkastet § 10-3 første ledd fordeles på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmene som inngår i hver gruppe. Det foreslås at ingen av foretakene skal kunne belastes med en større andel av tilskuddet enn det som fremgår av denne regelen. Det vises til at forslaget har sammenheng med at fradragsrett bare skal gis for innbetalinger knyttet til egne ansatte i det foretak som foretar innbetalingen.
Utvalget foreslår videre i utkastet § 10-3 tredje ledd at avkastning og overskudd, samt andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles forholdsmessig mellom gruppene. Bakgrunnen for dette forslaget er at det ikke skal oppstå en sammenblanding av midler generert av de ulike foretakene. I pensjonsordninger med individuelle konti, hvor den realiserte fordelingen av avkastningen ikke nødvendigvis er forholdsmessig, har utvalget lagt til grunn at avkastning og kostnader bør fordeles på hver gruppe i tråd med realisert avkastning og kostnad.
Foretakene som velger å inngå i en felles pensjonsordning, skal etter utvalgets forslag også kunne velge om de vil ha en felles innskuddsplan, jf. utkastet § 10-2 tredje ledd, eller en særskilt innskuddsplan for hver gruppe, jf. utkastet § 10-2 annet ledd. Dette vil gi foretakene fleksibilitet med hensyn til i hvilken grad en ønsker å utnytte mulighetene som ligger i en felles ordning. Det foreslås at det også kan fastsettes felles regler for bruk av pensjonskapitalen, jf. utkastet § 10-2 tredje ledd.
Utvalget foreslår at pensjonsordningen kan ha felles ordning for forvaltning av alderspensjonskapitalen i samsvar med utkastet §§ 3-1 til 3-4. Det foreslås også at pensjonsordningen kan ha felles innskuddsfond. Dette fremgår av utkastet § 10-4. En slik adgang til felles forvaltning og administrasjon av disse midlene vil kunne gi rasjonaliseringsgevinster. Utvalget foreslår i utkastet § 10-4 annet ledd at reglene om forholdsmessig fordeling av tilskudd til pensjonsordningen i utkastet § 10-3 skal gjelde tilsvarende ved disponeringen av felles innskuddsfond. For å sikre at dette overholdes er det foreslått at det skal føres regnskap for midler under felles forvaltning, jf. utkastet 10-4 tredje ledd.
12.3.2 Høringsinstansenes merknader
HSH uttaler at det er viktig for å oppnå mest mulig fleksibilitet samt åpne for ordninger som er best mulig tilpasset behovene til det enkelte foretak, at arbeidstakerne i hvert av foretakene skal kunne utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Det vises videre til at adgang til felles forvaltning og administrasjon av alderspensjonskapitalen i foretakene i konsernet er viktig for å kunne utnytte rasjonaliseringsgevinster.
Høringsinstansene har for øvrig ikke merknader til forslagene.
12.3.3 Departementets vurdering
Departementet viser til at det er et hovedprinsipp innen livsforsikring at det overskudd som dannes gjennom forvaltning av midlene skal fordeles på forsikringstakerne etter den enkelte kontrakts bidrag til overskuddsdannelsen. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og pensjonskasseforskriften §§ 2 og 22 som gir forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 tilsvarende anvendelse for pensjonskasser. De samme prinsipper gjelder for fordeling av kostnader, tap og inntekter. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 med tilhørende forskrift av 21. november 1989 nr. 1167. For pensjonskasser er prinsippet nedfelt i pensjonskasseforskriften § 10.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at de ansatte i hvert foretak skal utgjøre en egen gruppe, og at kostnader, tap, inntekter og overskudd skal fordeles forholdsmessig mellom gruppene, jf. lovforslaget §§ 10-2 og 10-3. Forslaget er en videreføring av ovennevnte prinsipper og skal bidra til at det ikke oppstår en sammenblanding av midler generert av de ulike foretakene. Forslaget må også ses i sammenheng med at fradragsretten for innbetalte innskudd bare skal gis for ansatte i det foretak som foretar innbetalingen. Tilordningen til de enkelte grupper i ordningen skal bidra til å sikre dette. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon.
Departementet foreslår videre en regel om at Kredittilsynet i tvilstilfelle skal kunne fastsette hvilken gruppe en arbeidstaker tilhører, jf. lovforslaget 10-2 første ledd. Regelen foreslås bl.a. på bakgrunn av at enkelte konsern praktiserer et system hvor samtlige ansatte har morselskapet i konsernet som formell arbeidsgiver, og at de som arbeider i de øvrige foretak i konsernet leies ut til disse. Forslaget er i samsvar med utvalgets utkast. Tilsvarende regel er gitt i lov om foretakspensjon.
Departementet foreslår i likhet med utvalget at foretak som inngår i en felles pensjonsordning skal kunne velge om de vil ha en felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen eller om de vil ha en særskilt innskuddsplan for hver enkelt gruppe. Adgangen til å ha særskilt innskuddsplan fremgår av lovforslaget § 10-2 annet ledd, mens adgangen til å fastsette felles innskuddsplan fremgår av lovforslaget § 10-2 tredje ledd.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at foretakene som inngår i den felles pensjonsordning kan fastsette felles regler for bruk av pensjonskapitalen. Det vises til lovforslaget § 10-2 tredje ledd. Videre foreslås i § 10-4 første ledd at pensjonsordningen kan ha felles ordning for forvaltning av pensjonskapitalen i samsvar med reglene i lovforslaget §§ 3-2 til 3-5. Pensjonsordningen kan også ha felles innskuddsfond. Departementet antar i likhet med utvalget at slik adgang til felles forvaltning og administrasjon av disse midlene vil kunne gi rasjonaliseringsgevinster for ordningen.
Departementet foreslår i § 10-4 annet ledd at ved disponeringen av felles innskuddsfond skal reglene i lovforslaget § 10-3 gjelde tilsvarende. Lovforslaget § 10-3 gir regler om forholdsmessig fordeling av tilskudd til pensjonsordningen. Videre skal det etter lovforslaget § 10-4 tredje ledd føres regnskap for midlene under felles forvaltning som sikrer at bestemmelsene i § 10-3 blir overholdt. Forslagene er i samsvar med utvalgets forslag. Tilsvarende regler for disponeringen av fellesfond er gitt i lov om foretakspensjon.
12.4 Opphør av konsernforholdet
12.4.1 Utvalgets forslag
Ved opphør av konsernforhold foreslår utvalget i utkastet § 10-5 at foretaket og dets gruppe av medlemmer skal skilles ut fra den felles pensjonsordning. Det samme foreslås å gjelde dersom et tilknytningsforhold som nevnt i utkastet § 10-1 annet ledd opphører.
Utvalget foreslår at utskillelsen skal gjennomføres ved at den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til det utskilte foretakets gruppe, skal tilordnes foretaket. Det foreslås et unntak fra dette for så vidt gjelder innskuddsfondet. Innskuddsfondet kan unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen. Unntaket tar sikte på å regulere de mindre omfattende restruktureringene i konsernforhold, og er begrunnet i behovet for å kunne foreta slike omstillinger i næringslivet.
Dersom medlemmene i den gruppe i foretaket som skilles ut fra pensjonsordningen skal sikres pensjon i ny pensjonsordning i en annen institusjon, foreslår utvalget at tilordnede midler skal overføres til denne institusjonen. Pensjonsordningen skal for øvrig avvikles etter lovens regler. Det vises til utkastet § 10-5 fjerde ledd.
12.4.2 Høringsinstansenes merknader
Ingen høringsinstanser har merknader til utvalgets forslag.
12.4.3 Departementets vurdering
Departementet viser til at et foretak kan tre ut av den felles pensjonsordningen av flere årsaker. Et foretak kan på eget initiativ beslutte å gå ut av pensjonsordningen, eller det kan måtte avvikle på grunn av konkurs. Den felles pensjonsordningen vil også måtte opphøre for foretaket dersom lovens krav til felles pensjonsordning ikke lenger er oppfylt, for eksempel fordi foretaket selges ut av konsernet eller konsernforholdet opphører på annen måte.
Ved opphør av konsernforholdet foreslår departementet i samsvar med utvalgets utkast, at foretaket og dets gruppe av medlemmer skilles ut fra den felles pensjonsordning, jf. lovforslaget § 10-5 første ledd. Når det gjelder fordelingen av pensjonsordningens midler, foreslår departementet i samsvar med utvalgets utkast at den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til det utskilte foretakets gruppe, skal tilordnes foretaket. Dette følger av lovforslaget § 10-5 annet ledd. Det foreslås likevel at innskuddsfondet kan unntas fra fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen. Unntaksregelen er beregnet på de mindre omfattende restruktureringer i konsernforhold. Unntaket tilsvarer unntaket for fordeling av premiefond i lov om foretakspensjon.
Dersom det for det utskilte foretakets gruppe er tegnet uførepensjon eller etterlattpensjon, foreslår departementet i forslaget § 10-5 tredje ledd at avsetninger knyttet til slike forsikringer også skal fordeles slik at den del av avsetningene som knytter seg til det utskilte foretakets gruppe, skal tilordnes foretaket. På samme måte som for innskuddsfondet, kan fordeling likevel unnlates dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen.
Etter utskillelsen av foretaket blir det spørsmål om pensjonsordningen skal videreføres for foretakets gruppe av medlemmer, eller om pensjonsordningen for foretakets gruppe av medlemmer skal opphøre. Dersom foretakets gruppe av medlemmer fortsatt skal være omfattet av pensjonsordning, kan dette gjøres ved at det opprettes en egen pensjonsordning for foretaket. Det kan også tenkes at foretaket knyttes til en annen pensjonsordning i et konsern eller at foretaket fusjoneres inn i et annet foretak, slik at medlemmene blir omfattet av pensjonsordningen for det overtakende foretaket. Om det skal videreføres en pensjonsordning for det utskilte foretakets gruppe vil som hovedregel være opp til foretaket selv eller i tilfelle det overtakende foretak å bestemme. Dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer skal sikres pensjon i en ny pensjonsordning i en annen institusjon, foreslår departementet i samsvar med utvalgets utkast at de midler som er tilordnet det utskilte foretaket skal overføres til institusjonen i samsvar med lovforslaget § 8-5. Det vises til lovforslaget § 10-5 fjerde ledd.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgets utkast at dersom pensjonsordningen for det utskilte foretakets gruppe av medlemmer skal opphøre, skal pensjonsordningen avvikles, jf. lovforslaget 10-5 fjerde ledd. Avviklingen skal da følge de vanlige regler om avvikling i lovforslaget kapittel 13.