11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Virkeområde

Første ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere lovs § 1, men det er foretatt språklige endringer i bestemmelsen.

Andre ledd

I § 1 andre ledd gis departementet hjemmel til å fastsett forskrift for studentsamskipnad for norske studenter i utlandet. Per i dag er dette studentorganisasjonen Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). Organisasjonen skiller seg fra de øvrige studentsamskipnadene både når det gjelder intern organisasjon og oppgaver. Er det ikke fastsatt egen forskrift, kan bestemmelsene i loven fravikes.

Til § 2 Virksomhetsform

Bestemmelsen slår fast at studentsamskipnaden er en egen virksomhetsform, og sier noe om hva slags virksomhet studentsamskipnadene er. Samskipnaden er ikke en del av staten, men et selvstendig rettssubjekt. Samskipnaden er en helt særegen virksomhetsform som har enkelttrekk fra flere andre organisasjonsformer. Den blir gjerne særlig sammenlignet med stiftelser fordi det er en organisasjonsform uten eiere, men har også visse fellestrekk med foreninger. Studentsamskipnadene har altså ingen eiere, men studentene, universitetene og høyskolene og staten ved departementet har interesser i samskipnadens virksomhet, og er i denne loven gitt rettigheter og påvirkningsmuligheter i forhold til virksomheten.

Første ledd

Det følger av § 2 første ledd at en studentsamskipnad er et eget rettssubjekt, og at bare studentsamskipnaden er ansvarlig for sine forpliktelser overfor kreditorene. Samskipnaden har således det fulle og hele ansvaret for drift og økonomistyring, og kan i ytterste konsekvens gå konkurs dersom dette ikke ivaretas. Departementet har imidlertid et tilsyns- og kontrollansvar, se § 12 og kommentarer til denne.

Andre ledd

Av § 2 andre ledd følger det at styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet.

Tredje ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 2, 2. ledd. Departementets vedtak om at samskipnader skal opprettes, slås sammen eller legges ned skal bygge på en samlet vurdering, hvor bl.a. eksisterende samskipnadsstruktur og økonomiske og geografiske forhold inngår. Bl.a. må en samskipnad ha et visst økonomisk underlag for å kunne drive over tid. I tillegg bør det innhentes uttalelser fra de berørte studentene, studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene, og deres meninger skal normalt tillegges vekt.

At departementet etter denne bestemmelsen skal beslutte nedleggelse, fratar ikke styret ansvaret for å begjære konkurs/oppbud om vilkårene for dette ellers tilsier det, se § 6 og merknadene til denne.

Til § 3 Studentsamskipnadenes oppgaver, organisering av virksomheten

Bestemmelsen gir en uttømmende beskrivelse av hva slags virksomhet studentsamskipnadene kan drive og måten samskipnadene kan organisere sin virksomhet på. Samskipnadene kan ikke drive med aktivitet som ikke er omfattet av bestemmelsen.

Første ledd

Studentsamskipnadens oppgave er å ivareta de lokale studentens velferdsbehov.

Den enkelte studentsamskipnad gis i stor grad frihet til å bestemme innholdet i studentvelferdsbegrepet selv, og til å fastsette hvilke tjenester den skal drive. Typiske studentvelferdsaktiviteter er for eksempel studentboliger, kantinedrift og studentbarnehager. Ved siden av de lokale studentenes ønsker vil også antallet studenter tilknyttet samskipnaden, samskipnadens midler og det generelle velferdstilbudet på stedet være faktorer som vil være med på å bestemme hvilke tjenester samskipnaden skal tilby.

Andre ledd

All studentsamskipnadens aktivitet skal være rettet mot studenter. Andre enn studenter skal likevel i begrenset omfang kunne benytte seg av tjenestene.

Den delen av samskipnadenes aktivitet som benyttes av andre enn studenter skal ikke subsidieres av offentlige tilskudd til studentvelferd. For å kunne dokumentere dette stilles det krav om at aktiviteten skilles ut som egen del og synliggjøres i samskipnadenes regnskaper. Her skal også eventuell annen subsidiering av for eksempel de ansatte i samskipnaden og ved utdanningsinstitusjonens bruk av samskipnadens tilbud dokumenteres. Videre er det stilt krav om at inntektene fra andre enn studenter skal dekke alle kostnadene ved å tilby dem tjenestene, for å unngå mistanke om at tilbud til ikke-studenter er subsidiert av midler som skal brukes til studentvelferd.

Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.

Tredje ledd

Bestemmelsen definerer studentbegrepet slik det brukes i denne loven. Student er den som har studierett ved universitetet eller høyskole etter å ha søkt om opptak, og som har betalt semesteravgift. Det vises til § 10 og merknader til denne.

Fjerde ledd

Det gis en generell adgang for studentsamskipnadene til å stifte eller delta i selskaper for å utføre sin virksomhet. Samskipnadene kan ikke investere i alle typer selskaper kun for å oppnå avkastning. Bestemmelsen utvider ikke rammene for hva slags virksomhet samskipnadene kan drive, som er definert i bestemmelsen for øvrig.

I siste setning videreføres regelen i tidligere § 8 siste setning.

Til § 4 Tilknytning til studentsamskipnad

Første ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 2, 1. og 2. ledd. Alle statlige og private universiteter og høyskoler og institusjoner som driver studier som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven plikter å være tilknyttet en studentsamskipnad.

Departementets vedtak om hvilken studentsamskipnad den enkelte utdanningsinstitusjon skal være tilknyttet, skal bygge på en helhetlig vurdering der studentene og utdanningsinstitusjonenes ønsker, hensyn til studentsamskipnadsstrukturen og geografiske og økonomiske forhold skal tillegges vekt.

Andre ledd

Departementet kan gi fritak fra kravet om tilknytning til samskipnad dersom utdanningsinstitusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og det foreligger spesielle forhold som gjør at tilknytning til studentsamskipnad er lite hensiktsmessig, for eksempel der det er langt til nærmeste samskipnad, institusjonen har svært få studenter eller lav andel av offentlige tilskudd.

Til § 5 Utdanningsinstitusjonens ansvar for studentenes velferd

Første ledd

Bestemmelsen slår fast universiteter og høyskolers ansvar for studentvelferden, og er i stor grad en videreføring av tidligere § 3. Bestemmelsen er den samme som universitets- og høyskoleloven § 4 – 3, 1. ledd.

Andre ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 3, 3. ledd. Som ledd i det omfattende samarbeidet det legges opp til mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad skal samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt kunne møte med tale- og forslagsrett under utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadens arbeid. Reglene forutsetter at utdanningsinstitusjonene varsler samskipnaden når den skal behandle slike saker.

Tredje ledd og fjerde ledd

Bestemmelsen hjemler ordningen med fri stasjon, og er i stor grad en videreføring av tidligere § 3, 2. ledd. Utdanningsinstitusjonen kan også stille lokaler til rådighet til studentvelferdstiltak som drives av andre enn samskipnaden, men det skal skje i samråd med samskipnaden og etter en vurdering av om det totalt sett vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet til gode.

Femte ledd

Det foreslås at departementet fastsetter forskrift med nærmere regler om omfanget av fri stasjonsforpliktelsen, hvordan ordningen skal reguleres mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad og andre regler om samarbeidet og ansvarsdelingen mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon.

Til § 6 Studentsamskipnadens ledelse – styret

Første ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 5, 1. ledd, og slår fast at styret for studentsamskipnaden er samskipnadens øverste myndighet som er ansvarlig for all samskipnadens virksomhet.

Andre ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 6, 2. ledd. Departementet legger vekt på brukerstyring i styring av samskipnadene og mener at ordningen med studentflertall i styrene bidrar til å sikre dette prinsippet. Studentene kan velge styrerepresentanter som selv ikke er studenter.

Fjerde ledd

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 6, 3. ledd. Det forutsettes at der flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme samskipnad må det lokalt enten fastsettes en rotasjonsordning eller dannes en valgforsamling for utpeking av utdanningsinstitusjonenes medlem(mer). Styrerepresentanter valg av utdanningsinstitusjonene trenger ikke være ansatt ved institusjonene.

Femte ledd

Bestemmelser er en videreføring av tidligere § 6, 4. ledd og fastsetter de ansattes i samskipnadens rett til å velge representanter til styret.

Sjette ledd

Bestemmelsen er en henvisning til aktuelle regler for selskapsledelse i aksjeloven. Departementet vil videreføre ordningen med rett til å avsette styremedlemmer under valgperioden, jf. aksjeloven § 6 - 7, 2. ledd. Departementet kan gi nærmere regler om dette i forskrift etter sjuende ledd.

Bestemmelsen slår fast at de ordinære regler om styreansvar ved konkurs mv. gjelder for studentsamskipnadens styrer. Det er behov for å presisere dette fordi det etter § 4 er departementet som bestemmer at en samskipnad skal legges ned.

Til § 7 Regnskap m.v.

Bestemmelsen viderefører tidligere § 9. At årsregnskap skal sendes til departementet og til Riksrevisjonen er på grunn av deres tilsynsoppgaver.

Til § 8 Revisjon m.v.

§ 8 er en videreføring av tidligere § 10. Studentsamskipnadene har ikke generalforsamling, og da er det ønskelig at styret ikke alene har myndighet til å skifte revisor.

Departementet gis adgang til å gi revisor pålegg og instrukser knyttet til revisjonen på grunn av sine tilsynsoppgaver overfor samskipnadene. For å ivareta sitt tilsynsansvar kan departementet ha behov for at spesielle opplysninger inntas i regnskapene etc.

Til § 9 Ansvar for styremedlemmer m.fl.

§ 9 er en videreføring av tidligere § 11. Bestemmelsen stadfester det enkelte styremedlems m. fl. personlige ansvar.

Til § 10 Semesteravgift

§ 10 er en videreføring av tidligere § 12, i tillegg til at departementet gis en eksplisitt hjemmel til å gi regler om betaling av semesteravgift i forskrift.

Departementet foreslår at regelen om semesteravgift videreføres i sin helhet. Det vil si at alle studenter plikter å betale semesteravgift til studentsamskipnadene, men at departementet i forskrift kan gi marginale studentgrupper med spesiell tilknytning til studiestedet (studenter på kvoteprogram, studenter som tar få studiepoeng osv.) fritak fra krav om betaling av semesteravgift.

Til § 11 Forholdet til annen lovgivning

Bestemmelsen fastsetter at forvaltningsloven i utgangspunktet ikke gjelder for studentsamskipnadene, men at departementet i forskrift kan fastsette at den skal gjelde for enkelte deler av studentsamskipnadenes virksomhet.

Til § 12 Departementets tilsyn

Første ledd er en videreføring av tidligere lovs § 14 1. ledd. Departementets tilsyn med studentsamskipnadene videreføres. Det er her tale om tilsyn på et mer overordnet nivå, av om samskipnadene utfører sine lovpålagte oppgaver i henhold til denne lov og om bruken av de offentlige midlene samskipnadene mottar.

Det dreier seg om en etterskuddsvis tilsynskontroll- basert på årlig rapportering samt eventuelle meldinger/varsler, klager eller annen informasjon som departementet gjøres kjent med.

Omfanget av tilsynet med selskaper samskipnadene har eierinteresser i, vil avhenge av størrelsen på samskipnadens eierandel.

Reglene om tilsyn gir ikke departementet styringsmyndighet overfor samskipnadene utover det som følger eksplisitt av loven. Departementet kan ikke instruere samskipnadene i deres daglige drift.

Det nærmere innholdet i tilsynsplikten kan i noe større grad formaliseres, og departementet kan fastsette nærmere regler om dette i forskrift.

Til § 13 Riksrevisjonens kontroll

Ordlyden i bestemmelsen om Riksrevisjonens kontroll er den samme som lov riksrevisjonsloven § 9 andre ledd. Riksrevisjonens kontroll skal være tilpasset departementets styrings-, tilsyns- og kontrollfunksjoner fastsatt i lov og forskrift mv. og Stortingets vedtak og forutsetninger.

Ved siden av, og utenfor denne lovs virkeområde faller den øvrige kontrollen Riksrevisjonen utøver overfor departementet, blant annet som forvalter av tilskuddsordninger.