7 Styring og ledelse av studentsamskipnadene

7.1 Gjeldende rett

Det følger av lovens § 5 at studentsamskipnadene skal ledes av et styre som er samskipnadens øverste myndighet. Styret representerer samskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnadene blir forvaltet tilfredsstillende. Studentene og tilknyttede utdanningsinstitusjoner skal være representert i styret, og studentene kan bestemme at de skal ha flertall av stemmene i styret. Ansatte i samskipnaden kan kreve representasjon i styret etter reglene i aksjeloven § 6-4. Daglig leder i samskipnaden er styrets sekretær med tale og forslagsrett, og har ikke adgang til å sitte som styremedlem.

For styret og daglig leder gjelder bestemmelsene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-34 (om selskapsledelse) «så langt de passer». Styremedlemmene, daglig leder og andre som har verv i samskipnaden har erstatningsansvar etter reglene i skadeerstatningsloven, og svarer en for alle og alle for en dersom de forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap. Et styremedlem har lovfestet klagerett til departementet på styrevedtak når klagen gjelder spørsmål om vedtaket er i tråd med samskipnadsloven eller forskrift og reglementer fastsatt med hjemmel i lov.

Med hjemmel i loven har departementet fastsatt forskrift om styrets funksjonstid, sammensetning og valg av styremedlemmer. Styret skal bestå av minst 5 medlemmer, med representanter fra studenter og tilknyttede utdanningsinstitusjoner. Ut over det som er fastsatt i lov/forskrift, er det studentene gjennom sitt studentorgan som skal fatte vedtak om styrets sammensetning og størrelse. Studentsamskipnadens styre, de tilknyttede utdanningsinstitusjoners styrer og de ansatte i samskipnaden skal høres før studentene fatter vedtak om sammensetning og størrelse. Slikt vedtak kan bare fattes i forbindelse med valg til styret. Forskriften fastsetter også hvordan institusjonene skal velge representanter der flere institusjoner er tilknyttet samme studentsamskipnad.

Det stilles ingen eksplisitte krav til at studentene og institusjonen skal velge styrerepresentanter blant studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene. Departementet har etter gjeldende rett lagt til grunn at det er adgang til å velge inn andre, «eksterne» representanter i styret, og studentene har i noen tilfeller valgt inn representanter utenfra, begrunnet i at det er behov for særskilt økonomisk kompetanse m.m.

Styremedlem tjenestegjør i to år, men samskipnadene kan i egne vedtekter fastsette kortere tjenestetid. Representanter valgt av studentene og utdanningsinstitusjonene kan avsettes av sitt valgorgan før tjenestetiden er utløpt («tilbakekallingsrett»). De ansattes representanter følger reglene i aksjeloven, og kan ikke avsettes.

I praksis har de aller fleste samskipnader studentflertall i styret. Tilbakekallingsretten benyttes i noen grad for representanter valgt av studentene men i svært liten grad for institusjonsrepresentanter. Klageretten til departementet på om styrevedtak er i strid med loven benyttes så og si aldri.

7.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo at studentene fortsatt skal ha avgjørende innflytelse i studentsamskipnadenes styrer, dersom de ønsker det.

Det ble foreslått å videreføre dagens regler om sammensetning av styret i studentsamskipnadene. Departementet pekte på at studentsamskipnadens virksomhet er viktig for utdanningsinstitusjonen, og mente utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret for samskipnaden. Ut ifra generelle prinsipper om bedriftsdemokrati mente departementet at de ansatte i samskipnaden også skal være representert i styret.

Fordi det etter dagens lov ikke fremgår om studentorganene og utdanningsinstitusjonen må velge representanter til styret blant egen studenter og ansatte, foreslo departementet at adgang til å velge «eksterne» representanter ble tatt inn i merknad til bestemmelsen.

Departementet fant ikke grunn til å foreslå at det lovfestes noen øvre grense for antall medlemmer i studentsamskipnadens styre. Det ble foreslått å videreføre ordningen med at studentene ved sitt studentorgan fortsatt skal vedta den endelige styresammensetningen.

Adgangen for studentorganet og utdanningsinstitusjonen til å avsette styrerepresentanter under tjenestetiden (tilbakekallingsretten), som er nedfelt i forskrift, ble foreslått videreført i forskrift. Likeledes ble det foreslått å videreføre at de ansattes representanter skal følge reglene i aksjeloven § 6-4.

Det ble pekt på at studentsamskipnadenes styrer forvalter store økonomiske verdier, og at det etter departementets vurdering er naturlig å stadfeste et personlig ansvar for styremedlemmene. Regelen om at styremedlemmene, daglig leder og andre som har verv i samskipnaden er erstatningsrettslig ansvarlig etter reglene i skadeerstatningsloven, dersom de forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, ble foreslått videreført.

Departementet drøftet spørsmålet om hva som er styremedlemmenes ansvar i en konkurssituasjon. Samskipnadsloven slår fast at reglene i aksjelovens §§ 6-1 til 6-34 gjelder «så langt de passer» for styret og daglig leder, og etter § 6-18 kan «begjæring om gjeldsforhandling eller konkursbehandling for selskaper [bare] fremsettes av styret». For å tydeliggjøre at det er styret som har ansvar for å begjære en samskipnad konkurs, til tross for at loven bestemmer at det er departementet som skal beslutte om en samskipnad skal legges ned, ble det foreslått at dette ble tatt inn i lovteksten.

Departementet mente ordningen med at styremedlemmer kan klage et styrevedtak inn for departementet når det gjelder spørsmål om vedtaket er i strid med lov om studentsamskipnader burde videreføres. Departementet foreslo også at retten burde utvides, til også å gjelde for studentorganet og utdanningsinstitusjonen.

Departementet foreslo å innføre en ny regel, om at departementet kan avsette hele eller deler av et samskipnadsstyre, dersom styret ved sine disposisjoner setter samskipnadens videre virksomhet i fare. Departementet skal da oppnevne et midlertidig styre som skal fungere til nytt styre er valgt. Forslaget ble begrunnet med at det er uheldig for staten at en samskipnad går konkurs, fordi verdier som er bygget opp av statlige midler da kan gå tapt, og fordi staten via utdanningsinstitusjonenes ansvar for studentvelferden er ansvarlige for at det finnes et studentvelferdstilbud.

I tilknytning til den nye regelen om rett til å avsette styret ble det foreslått å innføre en plikt for styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studentorgan til å melde fra til departementet dersom de mener at styret eller et styremedlem er i ferd med å bringe institusjonens videre virksomhet i fare.

Systematikken etter gjeldende rett, der hovedprinsippene for styring og ledelse av samskipnaden er nedfelt i loven, mens øvrige regler er fastsatt av departementet i forskrift, ble foreslått videreført.

7.3 Høringsinstansenes merknader

Et stort flertall av høringsinstanser gir støtte til forslaget om å videreføre at studentene skal ha avgjørende innflytelse i samskipnadens styrer. Studentenes landsforbund sier at prinsippet om at studentene skal kunne velge å ha flertall i styrene er et av de viktigste prinsippene for studentene, fordi studentsamskipnadene er til for studentene, og studentene skal være en aktiv prinsippleverandør for studentsamskipnaden. Få uttaler seg om utdanningsinstitusjonens representasjon i styret. LO støtter forslaget om at ansattes representasjon i styret skal følge regelen i aksjeloven. I tillegg henstiller de departementet om å vurdere et mulig tillegg i loven, som fastsetter en minimumsrepresentasjon på to ansatte i styret, uavhengig av studentsamskipnadens størrelse.

Høringsinstansene er mer delt i synet på studentenes tilbakekallingsrett av styremedlemmer valgt av studentene. Et flertall av studentsamskipnadene og universitetene og høyskolene vil fjerne retten. De mener ordningen er problematisk i forhold til styrets ansvar for studentsamskipnaden, og at en fjerning av ordningen vil bidra til at styrene arbeider etter en mer sikker og langsiktig kurs. Studentorganisasjonene , med unntak av Høyres studentforbund, ønsker en videreføring av dagens rett til å avsette studentenes styremedlemmer.

De fleste høringsinstansene er skeptiske til forslagene om å utvide retten til å klage på gyldigheten av styrevedtak, og at departementet skal kunne avsette samskipnadenes styrer når de setter samskipnadens videre virksomhet i fare. Studentsamskipnadene er spesielt negative. Studentsamskipnaden i Stavanger mener rett til å avsette styret for departementet vil undergrave representasjonsprinsippet som står sentralt i samskipnadsloven, og at styrets ansvar og myndighet blir svekket ved at klageretten utvides. Studentsamskipnaden i Bodø m.fl. stiller spørsmål ved hvordan styret, som er ansvarlig for å effektuere styrets vedtak, skal forholde seg der det er levert inn en klage på vedtaket til departementet. Flere peker også på at det ikke er samsvar mellom det personlige ansvaret som pålegges styremedlemmene, og bestemmelser som svekker styrets myndighet. Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) mener klageretten på styrevedtak vil kunne føre til usikkerhet om gyldigheten av beslutninger og skape uklarhet overfor tredjepersoner (avtalemotparter, kreditorer mv) som samarbeider med samskipnadene. Justis- og politidepartementet sier varslingsregelen synes lett å misforstå og misbruke.

7.4 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er studentenes flertall i studentsamskipnadenes styrer en god garanti for at det grunnleggende prinsippet ved studentsamskipnadsordningen – brukerstyringen – ivaretas. Departementet viser til at høringsrunden gir bred tilslutning til dette, og foreslår at studentene fortsatt kan velge å ha flertall av stemmene i styret for studentsamskipnadene.

Departementet konstaterer at en del høringsinstanser peker på at tilbakekallingsretten blant annet kan svekke kontinuiteten i styringen av samskipnadene. Departementet mener imidlertid at studentene og utdanningsinstitusjonene har så viktige interesser i samskipnadens virksomhet, at de bør ha mulighet til å følge styringen av denne tett. De bør ha en sanksjonsmulighet overfor styremedlemmer de selv har valgt og som går utover sitt valgte mandat. Rett til å tilbakekalle styremedlemmene kan også bidra til at studentdemokratiet og utdanningsinstitusjonene opprettholder engasjement og fokus på studentvelferdsspørsmål. Departementet foreslår å videreføre tilbakekallingsretten i forskrift.

Departementet foreslår å gjøre det klart i merknad til bestemmelsen at det er adgang til å velge representanter til styret som selv ikke er studenter eller ansatte ved utdanningsinstitusjonen.

Forslagene om at klagerett på gyldigheten av styrevedtak skal utvides også til grupper utenfor styret, samt at departementet skal kunne avsette samskipnadenes styrer, møter stor motstand i høringsrunden. Det pekes på at reglene kan svekke styrets autoritet som øverste ansvarlig for studentsamskipnadenes virksomhet, blant annet overfor tredjeperson. Videre mener mange at slike regler kan skape uklarhet om hva som er forholdet mellom studentsamskipnadene og departementet.

Staten har viktige interesser i studentsamskipnadenes virksomhet, og i at samskipnaden har evne til å ivareta studentenes velferdsbehov. Departementet ser imidlertid at en rett for departementet til å avsette samskipnadens styre og en utvidelse av klageretten på styrevedtak, vil kunne skape uklare ansvarsforhold mellom departementet og samskipnadene, og vil kunne bidra til å svekke styrets autoritet og legitimitet utad. Høringsrunden viser at det er stor skepsis til å utvide departementets myndighet overfor samskipnadens styre. Departementet foreslår derfor at det ikke lovfestes bestemmelser om at departementet skal kunne avsette styret i samskipnadene, eller at det kan klages på gyldigheten av styrevedtak til departementet.

Det vises til lovforslaget § 6.