5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Lovens virkeområde

Første ledd presiserer åpningstidslovens virkeområde, og lovfester den praksis som har utviklet seg i forbindelse med gjeldende og tidligere lover.

Loven gjelder for utsalgssteder generelt. Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i, eller i medhold av spesiallover, vil imidlertid disse gå foran åpningstidsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker.

I likhet med gjeldende lov vil forslaget bare regulere åpningstiden for utsalgssteder der det selges varer. Dette innebærer at rene tjenesteytelser som f eks utleie av bil eller video, rensing og vask, bank og forsikring, ikke omfattes av loven. Når det gjelder virksomheter som kombinerer tjenesteytelse med salg av varer som kan unntas fra § 3 etter en arealgrense, vises til det som er sagt under de spesielle merknadene til § 3 annet ledd.

Lovforslaget regulerer salg fra fast utsalgssted. Høyesterett har i dommer etter den tidligere lukkeloven lagt vekt på at et utsalgssted i lovens forstand må være et lokale som kan lukkes eller er låsbart, og ut fra det antatt at salg fra håndkjerre, kasse, koffert, visse slags telt, utendørs automat osv ikke er et utsalgssted i lovens forstand. Denne forståelsen tar man sikte på å opprettholde i den nye loven.

Bestilling av varer over telefon, internett eller pr post faller utenfor åpningstidslovens virkeområde dersom varene sendes eller bringes til en kunde. Skal kunden selv hente varene på et utsalgssted, må tidspunktet hvor varene hentes ligge innenfor åpningstidsrammene etter loven.

Salgsvirksomheten må videre være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende omfattes ikke av loven. Hvis slike virksomheter også driver salg til forbrukere, regnes de derimot som vanlige utsalgssteder, og omfattes av loven.

Det fremgår av annet leddat loven ikke får anvendelse på Svalbard, med mindre noe annet særskilt vedtas.

Til § 2 Alminnelige åpningstider

Første leddfastsetter at den alminnelige tillatte åpningstiden på hverdager blir mellom kl 06.00 og kl 21.00.

Etter annet ledd er den alminnelige tillatte åpningstiden på dager før søn- og helgedager mellom kl 06.00 og kl 18.00. I någjeldende åpningstidslov § 2 kan en kommune i forskrift fastsette at det bare er tillatt å holde åpent mellom kl 06.00 og kl 15.00 på nyttårsaften. Etter lovforslaget regnes nyttårsaften som dag før helgedag, og utsalgssteder tillates derfor å holde åpent til kl 18.00 også denne dagen.

Søn- og helgedager skal utsalgssteder holde lukket.

Tredje ledd fastsetter at den tillatte åpningstiden på jul, påske- og pinseaften blir fra kl 06.00 til kl 15.00. 1 og 17 mai skal utsalgssteder være lukket.

Dag før høytidsdagene 1 og 17 mai regnes som vanlig virkedag, og ikke som dag før søndag, om den ikke faller på en lørdag, på dagen før Kristi Himmelfartsdag eller på en søndag eller annen helgedag.

Av fjerde leddfremgår at alle utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl 14.00 og kl 20.00. Mange kommuner tillater i dag søndagsåpent før jul for å avvikle julehandelen, og departementet finner grunn til å lovfeste rammer for denne praksisen.

Fylkesmannen kan i medhold av § 4 i lovforslaget gi dispensasjon fra § 2.

Til § 3 Utsalgssteder som er unntatt fra § 2

Første ledd lister opp utsalgssteder som er unntatt fra lovens alminnelige åpningstider i § 2.

Til nr 1

Etter nr 1 unntas utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Når det gjelder utrykket salgsflate, vises til lovforslaget § 3 annet ledd.

Utsalgsstedet må fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang. Dette innebærer at det ikke er anledning til ved bruk av bevegelige skillevegger e l å gjøre om deler av en butikk etter stengetid til en enhet som tilfredsstiller arealkravet.

Utsalgssteder som ligger i butikksenter/kjøpesenter skal i forhold til loven betraktes som individuelle enheter. Kiosker og dagligvareforretninger i butikksenter/kjøpesenter som ikke har egen inngang eller fast monterte vegger, kan holde åpent utenom lovens alminnelige åpningstider forutsatt at de tilfredsstiller arealkravet, og i forhold til andre utsalgssteder fremstår som en naturlig enhet.

Begrepene «kioskvarer» og «dagligvarer» har ingen entydig definisjon. En indikasjon på begrepet kioskvarer fremgår av forarbeidene til dagens åpningstidslov, jf Innst O nr 48 - 1984-85, som på side 11 angir:

«tobakk- og røykartikler, aviser, blader og tidsskrifter, bøker, skrivesaker, toalettartikler, hygieniske artikler, sukker- og sjokoladeprodukter, bakeri- og konditorvarer, frimerker, innspilte og uinnspilte lyd- og billedkassetter, film, mineralvann, frukt, souvenirer, husflidvarer o.l. Videre menes pølsebod- eller gatekjøkkenvarer som pølser, hamburgere, kylling, pommes frites eller andre varer som er beregnet på å fortæres på stedet».

I lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet § 1-4 annet ledd er gitt følgende definisjon av «dagligvarer»:

«Som dagligvarer regnes matvare og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler».

Disse definisjonene må ikke sees som uttømmende, og heller ikke være til hinder for at begrepene kan omfatte nye varer som den raske produktutviklingen bringer på markedet. Erfaringene med håndhevingen av dagens lov tilsier at en ikke skal binde seg til rigide definisjoner. Bl a av denne grunn er uttrykket «i det vesentlige...kiosk eller dagligvarer» tatt inn i lovteksten for å gjøre det klart at et begrenset innslag av andre varer tillates solgt sammen med kiosk- og dagligvarer.

Til nr 2

Etter nr 2 unntas utsalgssteder som alene eller i kombinasjon med varer som nevnt i nr 1, i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm. Uttrykket «i det vesentlige» innebærer at et begrenset innslag av andre varer tillates solgt sammen med bensin- og bilprodukter og varer som nevnt i nr 1.

Når det gjelder uttrykket salgsflate, vises til lovforslaget § 3 annet ledd. Også utsalgssteder som selger bensin mv må i forhold til loven fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang, jf det som er sagt under de spesielle merknadene til § 3 nr 1.

Til nr 3

Nr 3 viderefører unntaket for campingplasser fra någjeldende åpningstidslov. Alle former for utsalgssteder tilknyttet campingplasser er unntatt fra de alminnelige åpningstidene. Vilkåret er at virksomheten drives innenfor campingplassens område med henblikk på å dekke gjestenes behov. Det må dreie seg om en opparbeidet og permanent campingplass. Unntaket for campingplasser gjelder hele året.

Til nr 4

Nr 4 viderfører unntaket for typiske turiststeder fra någjeldende lov. Med typiske turiststeder menes i første rekke mindre steder hvor salget i perioder hovedsakelig skjer til turister. En tenker her på steder hvor antall faste innbyggere er lite i forhold til antall tilreisende/besøkende i løpet av året, eksempelvis steder som Beitostølen, Geiranger, Geilo og Lyngør. Et typisk turiststed behøver ikke å omfatte hele kommunen. Et typisk turiststed kjennetegnes videre ved at de næringsdrivende ofte er avhengig av en turistsesong, da kundegrunnlaget er for lite til at man kan overleve på salg til fastboende. Mange utsalgssteder i byer og på større steder kan også oppleve omsetningsøkning i turistsesongen, men denne økningen kan neppe sies å være så vesentlig at det begrunner adgang til søn- og helgedagsåpent.

Det er videre et vilkår at salget i perioder hovedsakelig skjer til turister, jf § 3 fjerde ledd. Hvor lang denne perioden må være, og hvor stor del av omsetningen som må skje til turister i denne perioden må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Unntaket for utsalgssteder på typiske turiststeder gjelder hele året, uavhengig av turistsesonger.

Det følger av lovforslaget § 3 fjerde ledd at fylkesmannen etter søknad fra en kommune ved forskrift avgjør om et område eller en kommune skal betegnes som typisk turiststed.

Til nr 5

Bestemmelsen tar sikte på å videreføre unntaket for utsalgssteder knyttet til kommunikasjonsknutepunkt fra dagens åpningstidslov. Det sondres ikke mellom ulike typer utsalgssteder, men det er et krav at varene som selges må være beregnet på å dekke de reisendes behov.

Til nr 6

Bestemmelsen viderefører unntaket for salg fra serveringssted i dagens lovgivning. Unntaket er begrunnet i at lov 3 juni 1983 nr 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven), jf Ot prp nr 55 (1996-97) om lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven), uttømmende regulerer åpningstiden for serveringssteder som også har en kioskavdeling.

Til nr 7

Salg ved auksjon vil som i dag være unntatt fra de alminnelige åpningstidene. Vilkåret er at det drives en reell auksjonsvirksomhet. Auksjonsvirksomheten må ikke være kombinert med annen salgsvirksomhet som faller inn under åpningstidsloven. For øvrig vises til lov 14 august 1918 nr 3 om frivillige auksjoner.

Til nr 8

Bestemmelsen viderefører et unntak fra åpningstidsreguleringen for salg av kunst eller bruksgjenstander o l fra lokaler som benyttes til utstilling. Bestemmelsen omfatter også salg av plakater, postkort, kunstbøker mv som er knyttet til utstillingsvirksomhet.

Til nr 9

Også unntaket for salg fra utstillinger eller varemesser er en videreføring fra någjeldende åpningstidslov. Forutsetningen for at virksomheten ikke skal omfattes av åpningstidsreguleringen, er at utstillingene eller varemessene foregår i lokaler som normalt ikke nyttes til annen salgsvirksomhet. Det er også et vilkår at den enkelte utstilling er tidsmessig avgrenset. Det vil følgelig ikke være adgang til på permanent basis å ha et lokale som kalles for utstilling, men hvor det opptas bestillinger for senere levering.

Til nr 10

Bestemmelsen unntar utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, og er en videreføring av unntaket fra någjeldende åpningstidslov. Ordlyden er endret i forhold til gjeldende åpningstidslov for å få bedre samsvar med det praktiske behovet. Unntaket er begrunnet i at salg av artikler til hagebruk mv ofte foregår på tidspunkt hvor folk flest har fri, f eks i helgene når folk gjerne holder på med hagearbeid. Uttrykket «i det vesentlige» gjør det klart at et utsalgssted kan selge et begrenset antall andre produkter i tillegg til blomster, planter og andre hageartikler.

Til nr 11

Bestemmelsen er en videreføring av unntaket i någjeldende åpningstidslov for salg av lokale husflids- og souvenirvarer. Med «lokale husflids- og souvenirvarer» menes salg av varer som er fremstilt lokalt. Produksjon og salg av slike varer kan ha stor næringsmessig betydning i mange distrikter, spesielt i turistsesongen. Uttrykket «i hovedsak» i gjeldende åpningstidslov er erstattet med «i det vesentlige...husflids- og souvenirvarer». Et utsalgssted vil dermed kunne selge et begrenset antall andre produkter, f eks souvenirprodukter som ikke er fremstilt lokalt.

Annet ledddefinerer utrykket salgsflate i § 3 nr 1 og 2. Med salgsflate siktes til gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Kasseområdet hvor ansatte betjener publikum, skal regnes inn i salgsflaten. Lager, kontor og oppholdsrom for personale inngår ikke i beregningen av salgsflaten. Det er bare varer i et utsalgssteds lokale som skal regnes inn i salgsflaten. Dette innebærer at områder utendørs ikke inngår i beregningen av salgsflate, selv om det er utstilt varer der. Beregningen av arealet skal skje fra vegg til vegg.

Tjenesteytende virksomheter er unntatt fra åpningstidslovens virkeområde, jf lovforslaget § 1. En del virksomheter driver tjenesteytende virksomhet i kombinasjon med salg av varer, f eks kombinert drift av storkiosk og videoutleie. For slike utsalgssteder skal bare den delen av lokalet som benyttes til omsetning av varer telle med ved beregningen av utsalgsstedets salgsflate.

Salgsflaten skal kunne dokumenteres, jf § 3 tredje ledd.

Tredje ledd fastsetter at kiosker, mindre dagligvarebutikker og utsalgssteder for varer som er nødvendig for drift og vedlikehold av motorkjøretøyer og båter, og som holder åpent utover lovens alminnelige åpningstid, må dokumentere at salgsflaten ikke overstiger den beskrevne kvadratmetergrensen. Dette gjelder ikke dersom utsalgsstedet åpenbart ligger under arealgrensen. En mindre kiosk på 40 til 50 kvm vil således ikke behøve dette. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet, og skal på forespørsel vises frem til politiet eller Arbeidstilsynet. Et utsalgssteds areal vil kunne dokumenteres gjennom takst, arealberegning, arbeidstegninger eller på annen tilfredsstillende måte. Brudd på dokumentasjonsplikten medfører at et utsalgssted ikke skal ansees som omfattet av unntakene i § 3 nr 1 eller nr 2.

Etter fjerde ledd er det fylkesmannen som etter søknad fra en kommune ved forskrift avgjør om et område skal regnes som et «typisk turiststed» etter lovforslaget § 3 første ledd nr 4. Det må også søkes om godkjennelse for kommuner eller områder som etter gjeldende åpningstidslov er unntatt som «typisk turiststed».

Fylkesmannens vedtak vil gjelde et nærmere angitt område, og vil normalt ikke være knyttet til bestemte personer. Fylkesmannens vedtak vil dermed være en forskrift etter definisjonen i forvaltningsloven § 2. Dette er presisert i lovteksten. At det vil være tale om forskrifter, innebærer at saksbehandlingsreglene for forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII vil gjelde for fylkesmannens behandling. Det vil da ikke være noen klageadgang i forhold til fylkesmannens vedtak.

I femte ledder det gitt hjemmel for departementet til å fastsette forskrifter til nærmere utfylling av § 3. Erfaringene med någjeldende åpningstidslov viser at det særlig er lovens unntak som skaper tvil. En forskriftshjemmel er nødvendig for å kunne presisere rekkevidden av unntakene og forhindre uheldige tilpasninger til regelverket.

Til § 4 Dispensasjon

I henhold til første ledd kan det søkes fylkesmannen om dispensasjon fra § 2 når særlige grunner foreligger.

Formuleringen «særlige grunner» vil kunne omfatte ulike forhold som også kan variere fra distrikt til distrikt. Større begivenheter, som idrettsmesterskap, jubileer, stevner, markeder o l, og som berører hele eller store deler av en kommune eller et distrikt, vil kunne danne grunnlag for dispensasjon. Det samme gjelder periodisk tilbakevendende begivenheter som anløp av turistskip og årlige fiskerier, som har stor næringsmessig betydning for en kommune eller et distrikt.

Det kan også gis dispensasjon for mindre arrangementer som «handelens dag», eller markering av en spesiell begivenhet for et utsalgssted, som f eks 5,10 og 25-års jubileum e l. Slike arrangementer bør likevel vanligvis ikke tillates på søn- og helgedager.

Konkurransemessige forhold vil ikke være grunnlag for dispensasjon. Det er således ikke adgang til å gi dispensasjon til en dagligvarebutikk som søker om å få holde åpent på søndager for å oppnå samme åpningstidsbetingelser som utsalgssteder som er unntatt fra de alminnelige åpningstidene i § 2. Det samme gjelder utsalgssteder i grensestrøk som søker om dispensasjon for å ha like åpningstider som konkurrenter i Sverige og Finland.

Ved vurderingen av om dispensasjon skal gis må det foretas en helhetsvurdering, der alle berørte interesser trekkes inn, også hensynet til arbeidstakerne ved utsalgsstedene.

Departementet foreslår å lovfeste praksisen som har utviklet seg med søndagsåpne utsalgssteder i desember måned for å avvikle julehandelen. Dette antas generelt å redusere behovet for dispensasjon.

En dispensasjon skal være tidsbegrenset.

Etter annet ledd kan avgjørelse om dispensasjon påklages til Barne- og familiedepartementet av den som har klagerett etter forvaltningsloven.

Til § 5 Straff

Første ledd fastsetter at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, eller bestemmelser gitt i medhold av loven, straffes med bøter. Departementet mener det er viktig at også uaktsom overtredelse rammes. Overtredelsene vil ofte være av en slik karakter at det kan være vanskelig å bevise forsett.

Etter annet ledd vil også medvirkning til overtredelse av loven kunne straffes.

Til § 6 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 26 april 1985 nr 20 om lov om åpningstider for utsalgssteder og kommunale vedtekter gitt i medhold av loven.

Til § 7 Endringer i andre lover

Departementet foreslår at § 1 annet ledd i lov 26 april 1947 nr 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager oppheves. Det vises til det som er sagt under punkt 3.3.5.

Det foreslås videre endringer i lov 4 februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Etter forslaget vil natt-, søn- og helgedagsarbeid ved utsalgssteder være tillatt «innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning», jf arbeidsmiljøloven § 42 annet ledd l) og § 44 annet ledd k). Med «annen lovgivning» menes i denne sammenhengen først og fremst åpningstidsloven og bestemmelser og dispensasjoner gitt i medhold av denne. Særlige «åpningstidsrammer» følger bl a av forslag til ny åpningstidslov § 2 som fastsetter de alminnelige åpningstider ved utsalgssteder og § 3 som tillater ubegrenset natt-, søn- og helgedagsåpent for mindre kiosker, bensinstasjoner mv og dagligvarebutikker og campingplasser, auksjoner etc. Særlige «åpningstidsrammer» kan også følge av dispensasjoner gitt i medhold av forslag til ny åpningstidslov § 4.

Selv om forslaget først og fremst knytter seg til åpningstidslovens regler, utelukker ikke ordlyden - «annen lovgivning» - at det i eller i medhold av andre lover kan fastsettes særlige regler om åpningstider ved en eller flere typer utsalgssteder, og at reglene får betydning for adgangen til å utføre natt-, søn- og helgedagsarbeid.

Dersom det ikke er gitt regler som fastsetter åpningstider for det konkrete utsalgssted, vil natt-, søn- og helgedagsarbeid ikke være tillatt etter arbeidsmiljøloven § 42 annet ledd l) og § 44 annet ledd k). Dette gjelder også dersom vedkommende utsalgssted, enten på grunn av utsalgsstedets art eller tiden på døgnet, faller utenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i åpningstidsloven mv.

Forslaget tar ikke sikte på å gjøre innskrenkninger når det gjelder adgangen til å utføre natt-, søn- og helgedagsarbeid etter andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven, etter at utsalgsstedet er stengt. For å kunne ivareta visse arbeidsoppgaver i tilknytning til utsalgsstedenes virksomhet som kasseoppgjør, lagerfunksjoner etc, vil det også ved mange utsalgssteder være nødvendig å kunne utføre arbeid etter kl 21.00 på hverdager og etter kl 18.00 på dager før søn- og helgedager. Det er flere bestemmelser i arbeidsmiljøloven som åpner for dette. Kasseoppgjør kan f eks finne sted med hjemmel i § 42 annet ledd a) og § 44 annet ledd a), siden dette er arbeidsoppgaver som vanskelig kan drives «uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes» og som på grunn av «driftstiden» (åpningstiden) må utføres om natten. Tilsvarende må gjelde for enkle etterfyllingsoppgaver av hyller o l. Når det gjelder arbeidsoppgaver av mer selvstendig karakter kan dette f eks utføres med hjemmel i § 42 annet ledd g) ved at arbeidet organiseres på to skift som legges mellom kl 06.00 og kl 24.00. Det vil også være mulig for fagforening med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer) å inngå tariffavtale med hjemmel i § 41 femte ledd når det gjelder arbeid etter kl 21.00 og kl 18.00. Vareopptellinger som ikke kan utføres innenfor normalarbeidstiden kan bl a skje etter avtale med de tillitsvalgte med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 43 nr 1.

Brudd på arbeidsmiljøloven §§ 42 og 44 er straffbart etter arbeidsmiljøloven kap XIV og bestemmelsene hører inn under Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet etter kap XIII.