10 Revisorregisteret

10.1 Gjeldende rett

Etter revisorloven § 11 første og sjette ledd skal departementet føre et register over revisorer og revisjonsselskaper. Departementets myndighet er delegert til Kredittilsynet. Når det gjelder opptak i registeret som følge av godkjenning som revisor, vises til omtale under pkt. 6.1.1.

Etter revisorloven § 11 kan departementet gi nærmere bestemmelser om registreringsordningen og om meldinger til registeret. I henhold til forskrift 19. september 1990 nr. 766 om revisjon og revisorer § 5-2 skal Kredittilsynet føre register over revisorer og revisjonsselskaper, og kan gi forskrift om meldinger til registeret.

I forskrift 10. desember 1991 nr. 1013 om register over revisorer og revisjonsselskaper har Kredittilsynet gitt nærmere bestemmelser om registeret. Registeret skal inneholde informasjon om organisasjonsnummer, registreringsdato, navn, adresse, fødselsnummer, kategori (registrert/statsautorisert/selskap osv.), medlemskap i revisorforening, ilagte sanksjoner og dato for sanksjonens utløp, dato for bevillingens utløp, organisasjonsnummer for revisjonsklienter ved revisjon etter unntaksbestemmelse og dato for endelig virksomhetsopphør. Revisor skal ved søknad om registrering som revisor eller bevilling som statsautorisert revisor gi skriftlig og fullstendig informasjon om forhold som nevnt. Vedkommende skal på forhånd ha sendt innmelding til Foretaksregisteret. Reglene om meldinger til registeret gjelder tilsvarende for revisjonsselskap.

Etter første gangs innmelding skal Kredittilsynet holde registeret ajour og hvert år sende de enkelte revisorer og revisjonsselskaper oppgave over hva som er registrert om vedkommende. Den registrerte skal uten unødig opphold melde fra hvis de registrerte opplysningene ikke er korrekte.

Registeret er åpent for innsyn og forespørsler fra tredjemann. Etter det departementet har fått opplyst, utleverer ikke Kredittilsynet informasjon om revisor som er død.

10.2 EØS-rett

I henhold til åttende selskapsdirektiv art. 29 skal medlemsstatene påse at navn og adresse på alle personer og revisjonsselskaper som er autorisert av medlemsstatene til å foreta lovfestet revisjon, gjøres tilgjengelig for offentligheten.

For autoriserte revisjonsselskap skal i tillegg opplysninger om navn og adresse på personer som utfører lovfestet revisjon på vegne av selskapet, navn og adresse på aksjeeiere eller deltakere i selskapet samt navn og adresse på medlemmene i administrasjons- eller ledelsesorganene i revisjonsselskapet gjøres tilgjengelig for offentligheten.

10.3 Lovutvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre ordningen med et register over revisorer og revisjonsselskaper. De fleste bestemmelser om registeret foreslås tatt inn i loven, i motsetning til dagens ordning hvor de fleste bestemmelser om revisorregisteret fremgår av forskrift.

Utvalget foreslår at registeret skal føres av revisortilsynet. I tillegg til de opplysninger som etter gjeldende regler skal fremgå av registeret, foreslår utvalget i tråd med åttende selskapsdirektiv at også navn på ansvarlige revisorer i revisjonsselskap, navn og adresse på aksjeeiere i revisjonsselskap samt navn og adresse på styremedlemmer og daglig leder skal fremgå. Utvalget foreslår ikke at navn på deltagere i revisjonsselskap organisert som ansvarlig selskap skal fremgå av registeret. Dette begrunnes med at slike opplysninger vil måtte oppgis ved registrering av ansvarlig selskap i Foretaksregisteret.

Videre foreslår utvalget at registeret skal inneholde opplysninger om valgbarhet. Forslaget er en konsekvens av utvalgets forslag om at det i tillegg til godkjenning, skal stilles krav om bl.a. sikkerhetstillelse og fast kontorsted som vilkår for å være valgt eller ansvarlig revisor.

Utvalget foreslår ikke å videreføre dagens regler om at registeret skal inneholde opplysninger om dato for bevillingsutløp, organisasjonsnummer for revisjonsklienter ved revisjon etter unntaksbestemmelse eller dato for endelig virksomhetsopphør.

Utvalget foreslår at revisor og revisjonsselskap som søker godkjenning skal gi skriftlig og fullstendig informasjon om forhold som registeret skal inneholde opplysninger om. Dersom det skjer endringer i den registrerte informasjon, skal registeret omgående underrettes. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av dagens regler. Videre foreslår utvalget en ny regel om plikt for den registrerte til å underrette registeret dersom det skjer endringer i de forhold som ligger til grunn for godkjenningen eller valgbarheten. Departementet kan ikke se at dette forslaget er nærmere kommentert av utvalget.

Utvalget foreslår at enhver skal ha rett til innsyn i den registrerte informasjon, som etter dagens regler.

Utvalget foreslår en ny bestemmelse om fjerning fra registeret og sletting av informasjon. Opplysninger om revisorer som er fratatt sin godkjenning for alltid skal fjernes fra registeret. Utvalget begrunner dette med at registeret skal være et register over revisorer som er godkjente. Sanksjoner som er tidsbegrensede skal slettes fem år etter sanksjonstidens utløp. Andre sanksjoner skal slettes etter fem år. Bestemmelsen foreslås ikke å være til hinder for at informasjonen oppbevares hos tilsynsmyndigheten. Utvalgets forslag til bestemmelser som ovenfor beskrevet, må ses på bakgrunn av utvalgets forslag til sanksjoner overfor revisor, jf. pkt. 11.1.3.

Det foreslås at departementet skal kunne gi nærmere forskrifter om føring av og vedlikehold av registeret og om dets innhold.

10.4 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet peker på at det foreslåtte kravet om registrering av navn og adresse på styremedlemmer og daglig leder sannsynligvis vil medføre en del meldinger til registerfører og således ha administrative konsekvenser. Kredittilsynet stiller på denne bakgrunn spørsmål ved om slike opplysninger er nødvendige eller om det alternativt kan være like hensiktsmessig å anse åttende selskapsdirektivs krav ivaretatt gjennom Foretaksregisterets opplysninger.

Kredittilsynet uttaler når det gjelder registrering av sanksjoner:

«Når det gjelder § 11-1 (2) bokstav a foreslås tilføyd en bestemmelse om at en gitt sanksjon skal innføres i registeret ved ikrafttredelse av sanksjonsvedtaket. Det kan imidlertid være ønskelig at vedtaksdato også tas inn i registeret, ikke minst av hensyn til vedtak som gis oppsettende virkning. I denne sammenheng bør samarbeidet med foretaksregisteret kunne videreutvikles. Vedtak om inndragning med oppsettende virkning bør ha som konsekvens at foretaksregisteret fra da av ikke aksepterer at vedkommende påtar seg nye oppdrag. Ved ikrafttredelse vil foretaksregisteret foreta seg det som er nødvendig for at også fortsatt revisjon av eksisterende oppdrag stoppes.»

Kredittilsynet foreslår at det skal være et krav om skriftlighet også ved endringsmeldinger til registeret.

Datatilsynet peker på at register som opprettes med hjemmel i lov og som føres i organ for stat eller kommune, er unntatt fra konsesjonsplikt og at revisorregisteret ikke vil være konsesjonspliktig, jf. personregisterloven § 41. Datatilsynet viser til at terminologien «innsyn» som er brukt i utvalgets forslag i personregisterloven brukes om retten den registrerte selv har til innsyn i opplysninger som er registrert om vedkommende selv. Andres rett til opplysninger fra registeret omtales som utlevering av opplysninger. Datatilsynet anbefaler at denne terminologien anvendes. Datatilsynet ser ingen grunn til at personnummerdelen av fødselsnummeret skal være offentlig tilgjengelig i registeret.

Brønnøysundregistrene viser til at alle revisorer som innføres i Revisorregisteret etter dagens ordning tildeles et eget revisornummer. I tillegg tildeles revisjonsselskap eget nummer. Brønnøysundregistrene mener at en ordning hvor fysiske personer bare identifiseres med personnummer i revisorregisteret vil kunne fungere bedre enn dagens ordning og at dette vil representere en forenkling for revisorene. Brønnøysundregistrene uttaler videre:

«Revisjon i stat, fylke og kommune faller i utgangspunktet utenfor lovframleggets virkeområde. Dette gjelder imidlertid bare «med mindre annet er bestemt», jf. forslagets § 1-1 (5). Brønnøysundregistrene vil i denne sammenheng peke på de registreringsmessige problem som følger av at kommunerevisorer/interkommunale revisorer og distriktsrevisorer som enheter i utgangspunktet ikke trenger et eget revisornummer. På grunn av dette må slike legges inn i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret ved særlige operasjoner. Det bør bl.a. av den grunn vurderes ordninger som sikrer at slike enheter tildeles egne revisor- eller organisasjonsnummer.»

Når det gjelder den foreslåtte bestemmelse om plikt for revisor til å melde endringer i registrerte forhold uttaler Brønnøysundregistrene:

«Bestemmelsen fastslår revisors plikt til å melde til Revisorregisteret endringer bl.a. i registrerte forhold. Brønnøysundregistrene ønsker i denne sammenheng å gjøre oppmerksom på muligheten til gjenbruk av grunndata som er registrert i Enhetsregisteret og de forenklingsgevinster dette kan gi med tanke på revisorers rapporteringsplikt til Revisorregisteret.»

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening understreker at foreningen er av den oppfatning at opplysningene i revisorregisteret bør være offentlige, og uttaler:

«Revisorloven bør derfor statuere full offentlighet for bl.a. navn, firma og adresse for alle statsautoriserte og registrerte revisorer i revisorregisteret.»

10.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre ordningen med et revisorregister. Det foreslås at registeret i samsvar med gjeldende regler skal føres av Kredittilsynet. Departementet legger til grunn at registeret er et viktig redskap for Kredittilsynet i tilsynsarbeidet med revisorene. Videre vil registeret ha betydning for tilsynet med om de revisjonspliktige oppfyller sin plikt til å la regnskapene revidere av godkjent revisor, jf. lovforslaget § 2-2. Registeret vil også kunne være til hjelp for revisjonspliktige som skal utpeke revisor. Departementet er enig med utvalget i at en større del av reglene om revisorregisteret bør tas inn i loven enn det som er tilfellet i dag.

Departementet finner det hensiktsmessig at det fastsettes separate krav til hvilke opplysninger registeret skal inneholde for henholdsvis revisorer og revisjonsselskaper, jf. lovforslaget § 10-1.

For revisorer foreslås det at registeret skal inneholde opplysninger om navn og eventuelt firma, bostedsadresse og eventuell kontoradresse, fødselsnummer eller D-nummer (fastsettes i henhold til lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 4 for personer som ikke er bosatt i Norge når det foreligger et begrunnet behov for det) og eventuelt organisasjonsnummer, dato for godkjenning og angivelse av revisors tittel, og opplysninger om vedkommende er medlem i revisororganisasjon. Opplysninger om firma og organisasjonsnummer er bare aktuelt i de tilfellene revisor utøver revisjonsvirksomhet som enkeltmannsforetak. Registeret skal også inneholde opplysninger om revisors godkjenning er tilbakekalt eller suspendert. Krav til opplysninger som nevnt er i all hovedsak i samsvar med dagens regler. I tillegg foreslås det at registeret skal inneholde opplysning om revisor har stilt sikkerhet, jf. lovforslaget § 3-8 første ledd. Dette vil erstatte utvalgets forslag om at registeret skal inneholde opplysninger om valgbarhet.

For revisjonsselskaper foreslås det at registeret skal inneholde opplysninger om selskapets firma, kontoradresse og postadresse, organisasjonsnummer, dato for godkjenning og om selskapets godkjenning er tilbakekalt eller suspendert. Dette er opplysninger som i dag fremgår av registeret. Under henvisning til kravene som følger av åttende selskapsdirektiv foreslås det at registeret skal inneholde opplysninger om navn, bostedsadresse og fødselsnummer eller D-nummer til daglig leder, styremedlemmer og varamedlemmer i revisjonsselskap, samt til aksjeeiere og deltakere i revisjonsselskap. Videre foreslås det at navn på godkjente revisorer i selskapet skal fremgå. For godkjente revisorer anses det unødvendig å presisere at også adressen skal fremgå, da dette følger av kravene til opplysninger som registeret skal inneholde for revisorer.

Når det gjelder Brønnøysundregistrenes merknad angående registrering av kommunerevisor og distriktsrevisor, viser departementet til at godkjente revisorer som har slike revisjonsoppdrag for det offentlige vil være omfattet av lovforslaget § 10-1. Departementet viser til at registeret kun skal inneholde opplysninger om godkjente revisorer og at ordningen med revisornummer ikke er foreslått videreført.

Flere av opplysningene som etter departementets forslag skal fremgå av registeret, vil også fremgå av Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Dette gjelder bl.a. navn og adresse på styremedlemmer og daglig leder i foretaket. Departementet antar imidlertid at det vil være hensiktsmessig at etterspørrere av informasjon om revisorer og revisjonsselskaper kan finne opplysninger som ovenfor nevnt i Revisorregisteret uten å måtte søke i flere registre. Det bør derfor etableres en ordning med de ovenfor nevnte registre, slik at revisors meldeplikt overfor Revisorregisteret begrenses til opplysninger som ikke fremgår av andre registre som revisor har meldeplikt overfor. Det vises i denne sammenheng bl.a. til lov av 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret hvor det i formålsbestemmelsen i § 1 heter: «Oppgaveregisteret skal sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som offentlige organer pålegger næringsdrivende. (...)» og Brønnøysundsregistrenes høringsuttalelse angående muligheten for gjenbruk av grunndata som er registrert i Enhetsregisteret. Departementet foreslår at revisor og revisjonsselskap ved søknad om godkjenning og ved endringer i de registrerte opplysninger skal gi opplysninger som nevnt i lovforslaget § 10-1 til Kredittilsynet etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. lovforslaget § 10-2. Ved fastsettelsen av slike regler bør det bl.a. tas hensyn til hvilke opplysninger det er mulig å få overført fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til Revisorregisteret. En ordning med overføring av opplysninger fra andre offentlige registre vil også lette arbeidet med ajourføring av registeret for Kredittilsynet og de meldepliktige. Det legges for øvrig til grunn, i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse, at endringer i registrerte opplysninger som ikke overføres fra andre registre, bør meldes til Kredittilsynet skriftlig.

Utvalget har foreslått at registeret skal underrettes dersom det skjer endringer i de forhold som ligger til grunn for godkjenning og valgbarhet. Departementet viser til at de fleste forhold som dette forslaget vil omfatte, er opplysninger som vil være registrerte i medhold av departementets forslag til § 10-1 eller hvor det er mindre aktuelt at det inntrer endringer, f.eks. utdannelse og praksis. Ved endringer i opplysningene som er registrert, vil Kredittilsynet måtte underrettes, jf. lovforslaget § 10-2. Såvidt departementet kan se vil utvalgets forslag på dette punkt kun ha aktualitet for opplysninger om revisors vandel, om revisor er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og om vedkommende er myndig. Dette er opplysninger som etter departementets forslag ikke vil undergis noen separat registrering. Departementet finner ikke grunn til å foreslå noen regel om at endringer i disse forhold skal rapporteres til registeret.

Dagens regelverk inneholder ingen bestemmelser om sletting av opplysninger fra registeret. Utvalget foreslår at revisorer som er fratatt sin godkjenning for alltid, skal tas ut av registeret. Departementet er enig med utvalget i dette. Det samme bør gjelde revisjonsselskaper. Imidlertid antar departementet at det kan være behov for adgang til opplysninger om revisorer eller revisjonsselskap som har fått godkjenningen tilbakekalt eller om selskap som er oppløst, en tid etter at dette har skjedd. Departementet foreslår på denne bakgrunn at slike opplysninger først skal slettes ti år etter disse tidspunktene, jf. lovforslaget § 10-4. Dette er samme tidsrom som departementet har foreslått for revisors plikt til å oppbevare dokumentasjon m.v. i § 5-5 og plikten til å oppbevare regnskapsbøker med tilhørende bilag m.v. etter regnskapsloven § 11 (sistnevnte regel er foreslått videreført i forslaget til ny regnskapslov § 2-7 annet ledd, se Ot.prp. nr. 42 (1997-98)).

Departementet er av den oppfatning at det også bør innføres en bestemmelse om sletting av opplysninger som gjelder revisor som er død. Ettersom det kan være behov for å kunne få adgang til opplysninger om revisor også i slike tilfeller en tid etter dødsfallet, foreslår departementet at også opplysningene om revisor som er død først skal slettes etter en periode på ti år. Det foreslås imidlertid en begrensning når det gjelder adgangen til utlevering av opplysninger om revisor som er død. Departementet kommer tilbake til dette nedenfor.

Kredittilsynet har foreslått i sin høringsuttalelse at også vedtak om tilbakekall av godkjenning som er påklaget, og hvor klagen er gitt oppsettende virkning, skal føres inn i revisorregisteret og medføre at Foretaksregisteret fra da av ikke skal akseptere at vedkommende påtar seg nye oppdrag. Departementet er ikke enig i dette. Departementet mener at en slik ordning ville føre til at vedtaket til en viss grad iverksettes selv om klagen er gitt oppsettende virkning. Departementet mener derfor at revisor som har fått godkjenningen tilbakekalt, fortsatt skal stå i registeret uten opplysning om vedtaket, dersom klage på vedtaket er blitt gitt oppsettende virkning.

Departementet foreslår å videreføre dagens ordning med at enhver skal ha rett til å få utlevert opplysninger fra revisorregisteret, jf. lovforslaget § 10-3. Det foreslås innført enkelte unntak fra dette. Datatilsynet har i sin høringsuttalelse pekt på at det ikke ser grunn til at personnummerdelen av fødselsnummeret skal være offentlig. Departementet er enig med Datatilsynet i at det ikke synes å være noe behov for at personnummerdelen av fødselsnummeret skal være offentlig. Det vises bl.a. til at fødselsnummer ikke er offentlig tilgjengelig etter enhetsregisterloven § 22 annet ledd. Departementet kan imidlertid ikke se noe til hinder for at fødselsdato skal fremgå som opplysning på revisorer i registeret. Dette er en opplysning som kan være av interesse for publikum som ønsker å engasjere en revisor. For andre personer enn godkjente revisorer, som registeret skal innholde opplysninger om, foreslår departementet at opplysninger om fødselsnummer ikke skal være offentlig tilgjengelige. Dette vil være aktuelt i forhold til revisjonsselskap og bl.a. gjelde for styrets medlemmer, deltakere i ansvarlig selskap og daglig leder. Fødselsnummeret på nevnte personer er heller ikke offentlig tilgjengelig i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet mener videre at opplysninger som gjelder revisor som er død som hovedregel ikke skal kunne utleveres. Som ovenfor nevnt vil det imidlertid kunne være behov for å få opplysninger om revisor også etter dødsfallet. Det foreslås derfor at Kredittilsynet kan gjøre unntak fra regelen om at slike opplysninger ikke kan utleveres.

Det foreslås at departementet skal kunne gi nærmere forskrifter om føring og vedlikehold av registeret og registerets innhold, jf. lovforslaget §10-5.