Ot.prp. nr. 75 (2000-2001)

Om lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelser

§ 1. Lovforslagets § 1 stiller krav om godkjenning av organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamper der knockout er tillatt. Det er uten betydning om konkurranse, oppvisning eller treningskamp foregår i privat eller offentlig regi. Organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp omtales heretter som organisert kampaktivitet. Det er i hovedsak innen organisert kampaktivitet (kampidretter og annen kampaktivitet) at knockout tillates, og som derigjennom reguleres av lovforslaget.

Aktiviteter hvor deltakerne tillates å påføre hverandre støt mot hodet med den følge at én deltaker kan måtte gi opp kampen eller kampen stoppes, krever godkjenning. Med knockout menes at en deltaker må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet. Kampaktiviteten anses å tillate knockout så lenge det aktuelle kampreglement aksepterer knockout som grunnlag for seier.

Det som taler for lovregulering er i hovedsak de medisinske skadevirkningene ved harde støt mot hodet. Med støt mot hodet menes slag, spark og andre teknikker mot hodet.

Organisert kampaktivitet utøves vanligvis i henhold til et konkurranse- eller kampreglement. I vurderingen av om en organisert kampaktivitet tillater knockout, skal primært den praksis som følges i selve aktiviteten legges til grunn, basert på gjeldende reglement for aktiviteten.

Medisinske vurderinger viser at gjentatte harde støt mot hodet innebærer stor skaderisiko. Departementet foreslår derfor at organisert konkurranse, oppvisning og treningskamp der det tillates knockout, reguleres.

Der knockout tillates, anses det å kunne forekomme støt mot hodet som utføres med en slik kraft at det er fare for skade. Det skilles ikke mellom om aktiviteten tillater eller honorerer knockout.

Lettkontakt- og semikontaktaktiviteter hvor utøver kun markerer treff uten å treffe med kraft, faller utenfor lovforslaget. Den medisinske skaderisikoen anses som liten ved slike organiserte aktiviteter. Annen trening som ikke omfatter støt mot hodet, slik som bl.a. skyggeboksing o.l. omfattes ikke av lovforslaget.

Med organisert kampaktivitet menes kampidretter i regi av NIF og annen organisert kampaktivitet som ikke naturlig faller inn under det organiserte idrettsliv. Tilnærmingen stiller krav til en avgrensning av organisert kampaktivitet i motsetning til uorganisert kampaktivitet. Som kriterier for å falle inn under begrepet organisert kampaktivitet skal det legges til grunn en helhetsvurdering basert på følgende momenter:

  • aktiviteten er planlagt

  • aktiviteten organiseres i regi av en arrangør

  • aktiviteten er tilgjengelig for publikum

  1. det kåres en vinner av den enkelte kamp.

I vurderingen av om aktiviteten er planlagt på forhånd, skal det legges vekt på om det er snakk om oppsatt konkurranse, oppvisning eller treningskamp, dvs. at begge utøverne direkte, eller gjennom en sammenslutning har gjort avtale om konkurranse, oppvisning eller treningskamp. Hvorvidt konkurranse, oppvisning eller treningskamp bærer preg av et arrangement eller en del av et arrangement, skal tillegges vekt.

I vurderingen av om aktiviteten foregår i regi av en arrangør, skal det legges vekt på hvem som står bak arrangementet, og hvor det organiseres. Både enkeltpersoner og formelle grupperinger (juridisk person) og uformelle grupperinger kan anses som arrangør. Én faktor som tyder på at aktiviteten foregår i organiserte former, er egne, avgrensede lokaler for aktiviteten. I de tilfeller hvor to personer blir enige om å slåss, og tid og sted er tilfeldig valgt, tyder det på at aktiviteten ikke foregår i organiserte former.

Med tilgjengelighet for publikum menes aktivitet der det er tilskuere til stede, med den intensjon å se kampaktiviteten. Hvorvidt aktiviteten er åpen for allmennheten eller en begrenset krets, skal ikke tillegges vekt.

Kjennetegn på at det kåres en vinner av den enkelte konkurranse, oppvisning eller treningskamp er at dommer, kampleder eller arrangør kunngjør en vinner. Dette til forskjell fra uorganisert og lite formalisert aktivitet, for eksempel slåsskamper, der vinner på formelt grunnlag ikke kåres.

På bakgrunn av en helhetsvurdering av nevnte punkter skal det utledes hvorvidt det er snakk om organisert kampaktivitet.

Bakgrunnen for godkjenningsordningen er at organiserte kampaktiviteter som tillater knockout kan utføres etter forskjellige kampreglement. Enkelte kampaktiviteter innebærer stor skaderisiko, mens andre kampaktiviteter følger sikkerhetsbestemmelser som reduserer skaderisikoen. Således kan også risikoen for skade variere mellom ulike organiserte kampaktiviteter som tillater knockout. Organisert kampaktivitet som tar tilstrekkelige forhåndsregler mot skade, kan i henhold til lovforslaget gis godkjenning. Vilkår for godkjenning hjemles i forskrift, basert på sikkerhetsbestemmelser som må inngå i kampaktivitetens reglement for at det skal kunne gis godkjenning. Videre er det et vilkår for godkjenningen at reglementet følges opp i praktisk aktivitet.

I vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant annet legges vekt på om kampaktiviteten i tilstrekkelig grad tar hensyn til utøverens helse og sikkerhet.

Kongen kan fastsette nærmere sikkerhetsbestemmelser som en godkjent kampaktivitet må følge.

§ 2.Lovforslagets § 2 fastsetter hvem som kan straffes etter loven og strafferamme for brudd på loven.

Brudd på bestemmelsen medfører straff for den som uten godkjenning forsettlig arrangerer, deltar, gir økonomisk støtte til eller stiller lokaler til rådighet for organisert kampaktivitet som tillater knockout. Økonomisk støtte til organisert kampaktivitet uten godkjenning kan for eksempel bestå i at vedkommende dekker forskuddsbetalinger, betaler leie av lokaler eller lignende. Den som stiller lokale til disposisjon, straffes selv om det ikke kreves vederlag.

Etter § 2 nr. 2 straffes den som inngår avtale eller medvirker til inngåelse av avtale (manager) om kampaktivitet som nevnt i § 1 første ledd.

Lovforslagets § 2 nr. 3 rammer de viktigste funksjonærene ved organisert kampaktivitet, nemlig dommere og sekundanter. Med dommer menes både kampleder, poengdommer og eventuelt andre dommere. Med sekundant menes den som assisterer utøveren under organisert kampaktivitet og i denne egenskap etter gjeldende regler har visse spesielle oppgaver, så som å gi opp aktiviteten på en utøvers vegne.

Departementet har ikke ansett det som nødvendig med særskilt straffeansvar for trenere. De vil imidlertid oftest fungere som sekundant for utøveren, og det må anses som tilstrekkelig at vedkommende kan straffes i den egenskap.

Lovforslaget rammer bare forsettlig overtredelse. Uaktsom overtredelse er ikke særlig praktisk i disse tilfeller. Deltakerne, dommere og sekundanter vil normalt vite om det er snakk om organisert kampaktivitet hvor knockout er tillatt. De vil også vanligvis være klar over om den som organiserer aktiviteten er godkjent. Og skulle det unntaksvis ikke være tilfelle, vil det neppe være av særlig stor betydning for lovens effektivitet om den uaktsomme går fri. I andre tilfeller kan uaktsom overtredelse være mer praktisk, for eksempel når det gjelder den som stiller lokaler til rådighet for organisert kampaktivitet som tillater knockout. Departementet antar imidlertid at det vil være tilstrekkelig å ramme forsettlig overtredelse.

Departementet foreslår samme strafferamme som i lov om forbud mot profesjonell boksing. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

§ 3 Lovforslaget begrenses til kamper som finner sted her i riket, herunder Svalbard.

§ 4 Loven foreslås iverksatt fra den tid Kongen bestemmer. Den vil gjelde for handlinger som foretas etter ikrafttredelsen.