7 Tvangsvedtak utenfor barnevernet
7.1 Sakstyper
I tillegg til saker etter barnevernloven, behandler fylkesnemnda saker etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer §§ 5-2 og 5-3, jf. § 7-5 første ledd (smittevernsakene). Videre behandler nemnda saker etter lov om sosiale tjenester m.v. § 4A-11 (saker om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) og saker etter §§ 6-2 og 6-2 a (saker om bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere).
Saksbehandlingsreglene for tvangssaker utenfor barnevernet fremkommer dels av henvisninger fra smittevernloven og sosialtjenesteloven kapitlene 4A og 6 til enkeltbestemmelser i sosialtjenesteloven kapittel 9. Dels er det gitt særregler for de enkelte sakstypene når det gjelder avgrensede forhold.
I det følgende omtales smittevernsakene for seg idet denne sakstypen er regulert i egen lov, og har særregler som avviker fra de som gjelder for sakene etter sosialtjenesteloven kapitlene 4A og 6.
7.2 Saker etter smittevernloven
7.2.1 Gjeldende rett
Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter smittevernloven § 5-2 første ledd, fremgår det av § 5-2 annet ledd at det kan gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til kortvarig isolering. Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager. Dersom en smittet person motsetter seg isolering etter § 5-3 første ledd kan det når øvrige vilkår er oppfylt, gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til isolering. Vedtak etter denne paragrafen kan gjøres for opptil tre uker. Ved nytt vedtak kan isoleringstiden forlenges med opptil seks uker om gangen inntil et år fra første vedtak. I sammenheng med forlengelse av isoleringstiden kan det vedtas tvungen medikamentell behandling når det kan redusere isoleringstiden vesentlig, jf. § 5-3 fjerde ledd. Vedtak om tvungen legeundersøkelse og kortvarig isolering etter smittevernloven § 5-2 annet og tredje ledd, og vedtak om tvungen isolering i sykehus og medikamentell behandling, jf. smittevernloven § 5-3 annet til fjerde ledd, gjøres av smittevernnemnda. Fylkesnemnda i Oslo og Akershus er utpekt som landets smittevernnemnd, jf. smittevernloven § 7-5 første ledd. Når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 4 kan flere fylkesmender utpekes til smittevernnemnder. Dette har til nå ikke vært aktuelt.
I smittevernloven § 7-5 annet ledd fremgår det at reglene i sosialtjenestelovens kapittel 9 gjelder i den utstrekning annet ikke fremgår av smittevernloven. Det er gitt egne regler om smittevernnemndas myndighetsområde, sammensetning og sammensetning i den enkelte sak i §§ 7-5, 7-6 og 7-8. I §§ 5-5, 5-6 og 5-7 er det gitt regler for forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda, om oppnevning av fullmektig for den smittede m.m. og om vedtak og begrunnelse. Hastevedtak er regulert i § 5-8. § 5-9 om overprøving av tvangsvedtak er endret ved lov 17. juni 2005 nr. 90. Saksbehandlingsreglene for saker etter smittevernloven er på noen punkter forskjellige fra reglene for sakene etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. Dette gjelder blant annet reglene om dokumentinnsyn, jf. smittevernloven § 5-6 annet ledd, nemndas sammensetning, jf. § 7-8, det mangler særregler om barnets stilling, det skal som hovedregel ikke holdes forhandlingsmøte i saker etter smittevernloven, jf. § 5-7, vedtak skal gjøres umiddelbart etter at drøftingene i nemnda er slutt, jf. § 5-7 annet ledd, akuttvedtak om tvungen innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering fattes uten godkjennelse av smittevernnemnda, jf. § 7-3 tredje ledd, jf. § 5-8, og det fattes ikke akuttvedtak om tvungen isolering i sykehus, jf. § 5-3.
7.2.2 Fylkesnemndsutvalgets forslag
Fylkesnemndsutvalget fant at siden saker om smittevern bare forekommer i Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, og også der er svært sjeldne, er det lite hensiktsmessig å komplisere utvalgets forslag om Lov om barne- og sosialnemndene med særregler for smittevernsakene. Det ble i stedet foreslått at smittevernloven § 7-5 annet ledd gir reglene i utvalgets utkast til saksbehandlingsregler for fylkesnemndene tilsvarende anvendelse så langt de passer når ikke annet er bestemt eller følger av smittevernloven. Utvalget uttalte videre at det så får bli en oppgave for departementet å foreslå eventuelle endringer i saksbehandlingsreglene i smittevernloven dersom dette på noen punkter skulle være ønskelig.
Utvalget foreslo at det tas inn en tilføyelse i smittevernloven § 7-5 annet ledd slik at bestemmelsen etter utvalgets forslag skal lyde: «Reglene i Lov om barne- og sosialnemndene gjelder så langt de passer i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her.»
7.2.3 Høringen
Kun 2 høringsinstanser, Statens helsetilsyn og Justisdepartementet , har uttalt seg særskilt om saker etter smittevernloven.
Justisdepartementet uttalte at det bør vurderes å ta inn i loven en henvisning til den rollen nemndene har etter smittevernloven § 7-5.
Statens helsetilsyn stiller spørsmål ved utvalgets forslag, og mener dette i liten grad er vurdert i forhold til de hensyn som skal ivaretas gjennom smittevernloven. Helsetilsynet uttaler:
«Etter gjeldende rett gjelder reglene i sosialtjenesteloven kap. 9 for smittevernnemndas myndighet i den utstrekning ikke annet følger av smittevernloven. Etter Helsetilsynets mening er det viktig å være oppmerksom på at smittevernloven på mange måter er en beredskapslov, og hvor det kan være aktuelt med øyeblikkelige vedtak for å hindre smitteoverføring. Utkastet til lov om barne- og sosialnemndene synes i svært liten grad vurdert i forhold til hvilke saksbehandlingskrav som må ivaretas av hensyn til smittevernet og den enkeltes krav til sikkerhet og rettssikkerhet. Etter hva Helsetilsynets kan se, er det svært vanskelig å se sammenhengen mellom saksbehandlingsreglene etter utkastet til lov om barne- og sosialnemndene og smittevernloven. Det bør etter Helsetilsynets mening klargjøres hvilke saksbehandlingsregler som etter den nye loven er relevante og har betydning ved avgjørelse av spørsmål om tvungen undersøkelse, kortvarig isolering og isolering i sykehus etter smittevernloven §§ 5-2 og 5-3. Det er i denne forbindelse også viktig å være oppmerksom på at det fattes svært få vedtak og at det kan være behov for øyeblikkelig vedtak i beredskapssituasjoner hvor også rettssikkerheten til den enkelte må ivaretas. Det bør i et slikt perspektiv være klart hvilke saksbehandlingsregler som gjelder.
Helsetilsynet finner videre grunn til å stille spørsmål ved den foreslåtte endring av smittevernloven § 5-7. Etter Helsetilsynets mening er det uheldig at kravet om umiddelbart vedtak etter drøftinger i nemnda bortfaller, og at dette synes erstattet med vedtak snarest mulig og senest innen 2 uker (eller senere hvis dette ikke er praktisk mulig). Etter Helsetilsynets mening bør endringer av saksbehandlingsreglene for smittevernnemnda vurderes nærmere av hensyn til smittevernberedskapen før man foreslår endringer som vil kunne ha betydning for et effektivt smittevern.»
7.2.4 Departementets vurdering
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for denne sakstypen. Departementet har igangsatt arbeid med å kartlegge erfaringene med nåværende forankring og organisering av smittevernnemnda, herunder saksbehandlingsreglene. De erfaringer Fylkenemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus har som landets smittevernnemnd er innhentet. Nemnda har opplyst til departementet at det siden opprettelsen er behandlet i alt 10 smittevernsaker. 9 saker er behandlet etter smittevernloven § 5-3 Tvungen isolering i sykehus, mens en er behandlet etter § 5-2 Tvungen legeundersøkelse – innleggelse til undersøkelse og kortvarig tvungen isolering. Nemnda viser videre til at med så få saker til behandling, blir erfaringene med smittevernnemndas funksjon relativt begrensede, men at nemndas arbeidsform ligger nært opp til arbeidsformen i domstolene.
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å utarbeide en veileder for landets smittevernnemnd tilsvarende manualen «Kvalitetssikring av saksbehandling i fylkesnemnda for sosiale saker» som er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i fylkesnemndene. Dagens forankring av smittevernnemnda og de saksbehandlingsreglene for tvangssaker etter smitteverneloven som i dag gjelder, vil også bli vurdert.
På bakgrunn av at departementet vurderer dagens forankring av smittevernnemnda og saksbehandlingsreglene for tvangssaker etter smittevernloven, foretas det ikke nå en omfattende vurdering av og fremmes forslag om omfattende endringer i saksbehandlingsreglene for denne sakstypen.
Barne- og likestillingsdepartementet foreslår derfor i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet å beholde utgangspunktet og prinsippet om at de generelle saksbehandlingsregler for fylkesnemnda skal gjelde for smittevernnemnda i den utstrekning ikke annet fremgår av smittevernloven, jf. smittevernloven § 7-5 annet ledd. Departementene er enige med Statens helsetilsyn i at utvalgets forslag til endring i § 7-5 annet ledd om at reglene i den foreslåtte Lov om barne- og sosialnemndene gjelder «så langt de passer i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her», vil kunne skape uklarhet rundt hvilke av reglene som passer, og dermed gjelder. Man er videre enig med Statens helsetilsyn i at blant annet rettssikkerhetshensyn tilsier at det må være klart hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for smittevernnemnda. Dette er særlig viktig fordi det kan oppstå et behov for øyeblikkelig vedtak i beredskapssituasjoner. Utvalgets forslag til endring i § 7-5 annet ledd foreslås derfor ikke fulgt opp. Departementene er for øvrig ikke kjent med at det er reist tvil om hvilke saksbehandlingsregler som er gjeldende etter dagens regelverk. Departementene er videre enige med Statens helsetilsyn i at det er uheldig dersom kravet om umiddelbart vedtak etter drøftinger i nemnda bortfaller. Det foreslås derfor å beholde dagens § 5-7 annet ledd uendret.
Departementene finner for øvrig ikke at de forslag til endringer som er gjort i saksbehandlingsreglene, jf. utkastet til kapittel 7 i barnevernloven, ikke også vil passe for smittevernsakene. Det foreslås derfor at henvisningen fra smittevernloven § 7-5 annet ledd til sosialtjenesteloven kapittel 9 endres til å vise til barnevernloven kapittel 7. Ordlyden i smittevernloven § 5-6 første ledd om oppnevning av fullmektig for den smittede tilsvarer i dag sosialtjenesteloven § 9-5 første og annet punktum. Det foreslås å endre smittevernloven § 5-6 første ledd slik at denne samsvarer med departementets utkast til § 7-8 i barnevernloven første ledd første og annet punktum. Det foreslås for øvrig ikke endringer av annet enn teknisk karakter i de spesielle saksbehandlingsregler for smittevernnemnda som gjelder etter smittevernloven.
7.3 Saker etter sosialtjenesteloven
7.3.1 Gjeldende rett
Saker om bruk av tvang overfor rusmiddel- misbrukere
Fylkesnemndene behandler saker om bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a (russaker).
Etter § 6-2 første ledd kan det vedtas at en person som utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, uten eget samtykke tas inn i en institusjon for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der opptil tre måneder. Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i sosialtjenesteloven kapittel 9, jf. sosialtjenesteloven § 6-2 annet ledd.
Dersom sosialtjenesten har truffet et midlertidig vedtak etter første ledd, jf. § 6-2 fjerde ledd, skal lederen av fylkesnemnda snarest, og om mulig innen 48 timer, treffe vedtak om foreløpig godkjennelse av det midlertidige vedtaket. Midlertidige vedtak etter fjerde ledd er enkeltvedtak som kan påklages til fylkesnemnda. Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker, jf. § 6-2 femte ledd.
Etter § 6-2a første ledd kan det vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn i institusjon, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og øvrige vilkår er oppfylt.
§ 6-2a femte ledd inneholder tilsvarende bestemmelse om midlertidig vedtak som § 6-2 femte ledd.
Saker om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning
Kapittel 4A i sosialtjenesteloven omhandler rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Det kan i følge § 4A-5 tredje ledd anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, jf. § 4A-5 tredje ledd bokstav a, planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner, jf. § 4A-5 tredje ledd bokstav b, eller tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov, jf. § 4A-5 tredje ledd bokstav c. Kommunens vedtak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c skal overprøves av fylkesmannen før det kan iverksettes, jf. § 4A-8. Vedtak som er overprøvd av fylkesmannen, kan påklages til fylkesnemnda, jf. § 4A-11. De særlige saksbehandlingsregler for behandling av klagesakene fremgår av § 4A-11. For øvrig gjelder sosialtjenesteloven § 9-2 og §§ 9-5 til 9-9.
Saksbehandlingsregler for saker etter sosialtjenesteloven
Saksbehandlingsreglene for saker etter sosialtjenesteloven og barnevernloven er etter gjeldende rett i hovedsak sammenfallende. I barnevernloven § 7-1 om bruk av fylkesnemnda i barnevernsaker vises det til enkeltbestemmelser i sosialtjenesteloven kapittel 9 som gjelder tilsvarende for saker etter barnevernloven. Sosialtjenesteloven § 9-4 om innledning til sak som nevnt i § 9-1 gjelder imidlertid ikke for saker etter barnevernloven. Det er i barnevernloven § 7-3 gitt egne regler om forberedelse til sak for fylkesnemnda som nevnt i barnevernloven § 7-2 bokstav a til f der fylkesnemndas myndighetsområde i barnevernsaker fremgår.
I sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a vises det til reglene i kapittel 9.
For saker etter § 4A-11 er det gitt egne regler om forberedelsen av klagesaken i fjerde ledd og egne regler for overprøving i § 4A-12. For øvrig gjelder reglene i sosialtjenesteloven § 9-2 og §§ 9-5 til 9-9. §§ 9-1 om fylkesnemndas myndighetsområde, 9-4 om innledning til sak og 9-10 overprøving av fylkesnemndas vedtak, 9-10a om overprøving av fylkesnemndas vedtak etter barnevernloven, 9-11 om endringer i fylkesnemndas vedtak og 9-12 om forskrifter for saksbehandlingen gjelder således ikke for saker nemnda behandler etter § 4A-11.
7.3.2 Fylkesnemndsutvalgets forslag
Saker etter sosialtjenesteloven
Fylkesnemndsutvalgets hovedsynspunkt er at utvalgets utkast til lov om barne- og sosialnemndene på de fleste punkter passer for alle sakstypene, slik at det kun på få punkter er behov for særlige tilpasninger.
Utvalget omtaler ikke saker etter sosialtjenesteloven § 4A-11 som gjelder saker om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Det er følgelig heller ikke vurdert i utredningen i hvilken grad utvalgets lovforslag passer for denne sakstypen, eller lagt frem forslag om egne saksbehandlingsregler for disse sakene. I det følgende blir således utvalgets omtale av og forslag til saksbehandlingsregler for russakene nærmere omtalt.
Saker om bruk av tvang overfor rusmiddel- misbrukere
Fylkesnemndsutvalget uttaler at saksbehandlingsreglene i saker etter sosialtjenesteloven og barnevernloven på de fleste punkter er sammenfallende, og at det vil de også være etter Fylkesnemndsutvalgets forslag.
Utvalget drøfter i punkt 21.3 flg. utvalgets forslag om hovedprinsipper for saksbehandlingen i fylkesnemnda og de enkelte saksbehandlingsreglers anvendelse også for russakene.
Det slås fast at § 3 i utvalgets lovutkast er helt overordnede prinsipper for saksbehandling som passer for alle sakstyper som nemnda behandler. Fylkesnemndsutvalget foreslår å videreføre den felles regelen om dokumentinnsyn for barnevernsaker og russakene, jf. barnevernloven § 7-1 bokstav d og sosialtjenesteloven § 9-5, men med en noe endret ordlyd, jf. utvalgets lovforslag § 3.
Fylkesnemndsutvalget legger i lovutkastet opp til nokså fleksible regler for sammensetning av nemnda i den enkelte sak, jf. utvalgets lovutkast § 6. Utvalget foreslår at enkelte sakstyper etter barnevernloven som hovedregel skal behandles som det utvalget velger å betegne som «stor nemnd», dvs. å følge dagens hovedregel med en nemndsleder, to fagkyndige medlemmer og to lege medlemmer. Utvalget foreslår at andre saker som hovedregel skal behandles av «vanlig nemnd», dvs. nemndsleder, samt ett legmedlem og ett fagkyndig medlem. Det foreslås videre at nemndsleder i alle saker skal ha adgang til å beslutte større eller mindre nemnd enn det som foreslås som lovens normalordning der dette er påkrevd eller forsvarlig. Utvalgets forslag innebærer at hovedregelen for russakene blir «vanlig nemnd». Det anføres at dette er en riktig normalordning, da utvalget mener at russakene gjelder noe mindre inngripende vedtak. Videre mener utvalget at disse sakene normalt vil være mindre krevende å avgjøre, enn de saker etter barnevernloven som utvalget foreslår skal behandles med «stor nemnd». Saker om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere kan imidlertid gjelde frihetsberøvelse over en nokså lang periode og kan således representere et betydelig inngrep. Utvalget uttaler derfor at det kan være grunn for nemndsleder til å beslutte behandling i stor nemnd i disse sakene.
Fylkesnemndsutvalget foreslår en felles regel om habilitet for alle sakstyper i nemnda idet det i utvalgets lovutkast § 7 første ledd vises til at domstolloven kapittel 6 gjelder tilsvarende for nemndsleder og medlemmer.
Utvalget foreslår å videreføre rettstilstanden der partsstatus i saker for nemnda avgjøres av forvaltningslovens partsbegrep. Det vises til at forvaltningslovens partsbegrep er fleksibelt og dynamisk, og derfor passer alle sakstyper i fylkesnemnda.
Utvalget mener at det i enkelte tilfeller har vist seg å være behov for klarere regler om hvordan innkalling til forhandlingsmøte skal skje. Utvalget foreslår på denne bakgrunn i utkastet til § 8 en regel om at partene skal innkalles tilforhandlingsmøtet , om nødvendig ved forkynning. Regelen passer etter utvalgets syn både for barnevern- og russakene. Det samme gjelder regelen om adgangen til å behandle saker ved en lovlig innkalt privat parts uteblivelse , som utvalget foreslår videreført.
Fylkesnemndsutvalget foreslår videre en felles og omformulert regel om at nemndas leder eller sekretariat skal oppnevne advokat for de private parter, jf. lovutkastet § 9 første ledd. Etter gjeldende rett skal det utpekes advokat for den private parten dersom han eller hun ikke allerede har engasjert advokat. Bakgrunnen for forslaget til endring er at retten til fri rettshjelp forutsetter en formell oppnevnelse av advokat selv om privat part har dette fra før. Utvalget mener derfor at dette bør fremgå av bestemmelsen. Reglene om at den offentlige part normalt skal eller bør være representert ved advokat under saken, foreslås videreført uten realitetsendring som en felles regel for alle sakstyper, jf. utvalgets utkast til § 9 annet ledd.
Fylkesnemndsutvalget foreslår en felles regulering av barns stilling i saker for nemnda, herunder partsrettigheter og uttale- og informasjonsrett, basert på barnevernloven § 6-3, jf. utvalgets utkast til § 10. Utvalget uttaler at dette neppe vil medføre noen realitetsforskjell av betydning for russakene.
Utvalget gjør i punkt 21.6 rede for regler for behandlingen av saken i nemnda. Utvalget mener disse reglene i utvalgets utkast til § 13 flg. vil passe for så vel barnevernsaker som russaker. I utvalgets utkast til § 13 foreslås det en felles og mer omfattende regulering av innledning til sak for nemnda enn dagens regler, og en ny og egen bestemmelse av saksforberedelse , jf. utvalgets utkast til § 14. Forslaget gir i hovedtrekk regler om at nemndsleder skal foreta de vurderinger og fatte de beslutninger som er nødvendige for å ta stilling til hvordan saken skal behandles videre i nemnda, og om det skal holdes saksforberedende møte eller forsøkes en samtaleprosess. I utkastet til § 15, som utvalget også mener passer for saker etter både sosialtjenesteloven og barnevernloven, foreslås det regler om nemndsleders kompetanse til å treffe avgjørelser alene under saksforberedelsen.
I utvalgets utkast til kapittel 5 foreslår utvalget bestemmelser om forhandlingsmøtet . Hovedregelen i § 16 er at det skal holdes forhandlingsmøte, men med visse unntak. Forslaget opprettholder bestemmelsen om at forhandlingsmøtet skal avholdes snarest. Det oppstilles en frist på fire uker for avholdelse av forhandlingsmøtet for enkelte nærmere bestemte sakstyper etter barnevernloven. Utvalgets begrunnelse for å avgrense fireukersfristen til bare å gjelde enkelte sakstyper etter barnevernloven, er at denne fristen i dag svært ofte overskrides. Det er derfor mest hensiktsmessig bare å ha en frist for de sakene som haster mest og dermed bør prioriteres høyest i nemnda. For sosialsakene foreslår utvalget at forhandlingsmøte i slike saker om mulig skal holdes innen en uke. Det blir anført at det – spesielt i saker om tvangsinnleggelse av en gravid rusmisbruker – vil haste med å få en avklaring. Også i utvalgets utkast til § 17 om gjennomføring av forhandlingsmøtet , foreslås det en regel som vil passe like godt i saker etter sosialtjenesteloven som etter barnevernloven. Utvalget foreslår i § 18 en ny regel der hovedregelen er at møter i nemnda skal holdes for lukkede dører , men med adgang for nemnda til å gjøre unntak på visse vilkår. Siden bestemmelsen har en generell utforming, vil den etter utvalgets mening passe for så vel russakene som for barnevernsakene.
Fylkesnemndsutvalget foreslår i § 19 at bevisreglene i tvisteloven i stor utstrekning skal gjelde tilsvarende i nemnda så langt de passer, og finner ikke grunn til å skille mellom russaker og barnevernsaker. Også § 20 om avgjørelsesgrunnlaget er generelt utformet, og passer derfor for begge sakstyper. Fristreglene i § 21 første ledd er en felles og noe endret fristregel for å treffe vedtak i barnevern- og sosialsakene. Vedtak skal etter forslaget treffes «snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet er avsluttet, med mindre dette ikke er praktisk mulig». Hovedpoenget med forslaget til ny fristregel er å angi en klarere ytre grense for hvor lang tid som kan brukes på å treffe vedtak, og å samordne praksis noe bedre på dette punkt, jf. utvalgets forslag i kapittel 16. Dagens regler om begrunnelse av vedtaket foreslås videreført i utkastet til § 21 tredje ledd. I § 21 annet og fjerde ledd, § 22 og § 23 foreslås det regler om rådslagning og avstemning , når nemndas vedtak blir bindende , retting av feil i vedtak , tilleggsvedtak og forkynning av vedtak. Det vises i bestemmelsene i stor grad til bestemmelser i tvisteloven og domstolloven. Utvalget mener disse reglene passer for alle sakene i nemnda, og de foreslås derfor gitt en generell anvendelse.
I punkt 21.8 gjennomgås utvalgets forslag om etterprøving av akuttvedtak . Utvalget foreslår at dagens system med foreløpig godkjenning og eventuell klagesak i nemnda erstattes av en ordning med etterprøving av kommunens akuttvedtak. Forslaget innebærer at nemndsleder alene – men med anledning for partene til å kreve at det holdes møte – avgjør godkjenningsspørsmålet, jf. utvalgets utkast til § 24 flg. Det foreslås egne og korte frister for behandling , og egne regler om avgjørelsesgrunnlaget og begrunnelse av vedtaket. Utvalget mener at systemet med etterprøving av akuttvedtak og de foreslåtte lovregler om dette vil passe for alle akuttvedtak i barnevern- og russaker.
7.3.3 Høringen
6 høringsinstanser har uttalt seg særskilt om fylkesnemndas saker etter sosialtjenesteloven. Dette er daværende Arbeids- og sosialdepartementet, Statens helsetilsyn, FO, LO, Helse Øst ved Psykiatrien i Vestfold HF Vestfoldklinikken og Fylkesnemndenes arbeidsutvalg .
Saker om bruk av tvang overfor rusmiddel- misbrukere
Arbeids- og sosialdepartementet finner det naturlig sett hen til saksmengden, at utvalget har hatt barnevernsakene som utgangspunkt i sine vurderinger og forslag. Det forutsettes at det i det videre arbeidet sikres at rusmiddelmisbrukeres særlige situasjon tas som utgangspunkt for vurdering av hvilke saksbehandlingsregler mv. som skal gjelde for saker etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a.
FO har blant annet uttalt seg om utvalgets forslag til sammensetning av nemnda i den enkelte sak. FO er generelt ikke enig i forslaget. FO mener forslaget innebærer en form for siling av saker som iverksettes av nemndsleder alene, uavhengig av hva partene mener. FO mener forslaget både er rettssikkerhetsmessig og barnevernfaglig uforsvarlig fordi det vil bety at jussen skal overprøve det sosialfaglige/barnevernfaglige skjønnet som ligger til grunn for barneverntjenestens beslutning om å fremme sak for nemnda. Videre mener FO at forslaget åpner for ulik praksis.
FO er videre svært betenkt over at tvangsvedtak i russaker etter sosialtjenesteloven § 6-2 etter forslaget skal behandles i det utvalget betegner som «vanlig nemnd». FO uttaler videre om dette:
«Dette er svært inngripende vedtak overfor en gruppe som ikke omfattes av særskilte tilsynsordninger. I barnevernet er det tilsynsordninger som bidrar til å ivareta rettssikkerheten. Ved bruk av tvang innen psykisk helsevern, bidrar kontrollkommisjoner til å ivareta rettssikkerheten til pasientene. Pasienter som er innlagt i hht. LOST § 6-2 omfattes ikke av særskilte tilsynsordninger. En reduksjon i nemndsammensetningen reduserer antall sakkyndige som kan påpeke uheldige forhold i saken, og dette vil igjen kunne bidra til å svekke pasientenes rettssikkerhet. I dag har helsetilsynet i fylkene tilsynsansvar for rusinstitusjoner som utøver tvang etter LOST § 6-2 og som for øvrig driver i hht. spesialisthelsetjenesteloven. Dette er et såkalt revisjonstilsyn som har hovedfokus på kvalitetssystemer osv. og mindre fokus på den enkelte pasient. Dette er for dårlig når det gjelder «tvangspasienter»- og særlig de som er innlagt på hastevedtak - hvor saken ennå ikke er behandlet i nemnda. FO mener derfor det er viktig at behandlingen skjer med «full» nemnd, slik at flere får anledning til å vurdere saken.»
LO uttaler at forslaget om at nemndsleder alene gis anledning til å sile saker, kan føre til en overprøving av den vurderingen barneverntjenesten allerede har foretatt. LO mener dette i praksis kan bety at juridisk skjønn overprøver det sosialfaglige/psykologiske skjønnet. LO uttaler videre:
«Det er heller ikke uproblematisk at tvangsvedtak i russaker etter Lov om sosialtjenester § 6-2 skal kunne behandles i såkalt "vanlig nemnd". Dette er svært inngripende vedtak overfor pasienter som ikke omfattes av særskilte tilsynsordninger. En reduksjon i antall sakkyndige kan bidra til å svekke pasientenes rettssikkerhet, og vi er derfor uenige i forslaget om differensiering av sammensetningen i den enkelte sak.»
Psykiatrien i Vestfold HF Vestfoldklinikken tar i mot pasienter på tvang i henhold til sosialtjenesteloven § 6-2 og uttaler:
«Et av våre hovedfokus ved mottak av pasienter på tvang, har vært å bidra til å sikre at deres interesser blir ivaretatt når det gjelder de rettssikkerhetsmessige forholdene. Vi opplever at selve lovverket og håndteringen av det, ofte ikke ivaretar de rettssikkerhetsmessige prinsippene for denne pasientgruppen. Svært høy bruk av hastebestemmelsene i sosialtjenesteloven, vurderes å være et alvorlig forhold knyttet til pasientenes rettssikkerhet. Når gjennomsnittstiden er 39 dager før et slikt midlertidig vedtak tas opp til behandling i fylkesnemnda, svekkes pasientenes rettssikkerhet ytterligere. Lang saksbehandlingstid kan ha noe med nemndenes ressurstilgang å gjøre, og således henger problemstillingene knyttet til «ressursbruk og rettsikkerhet» tett sammen.»
Vestfoldklinikken mener ressursene til fylkesnemndene bør økes slik at behandlingstiden kan komme ned på det ønskede nivået.
Det vises i høringsuttalelsen videre til at utvalget uttalte at russakene gjelder noe mindre inngripende vedtak. Vestfoldklinikken uttaler videre:
«Vestfoldklinikken er av den oppfatning at tvangsvedtak i hht. LOST § 6-2 er et svært inngripende vedtak, hvor fylkesnemndenes saksbehandling pr. i dag ikke er god nok. En reduksjon i nemndas sammensetning vurderes å ytterligere svekke saksbehandlingen i disse sakene, i stedet for å styrke den. At hastesaker brukes i så stor grad som i dag, i strid med lovgivers intensjoner, medfører rettssikkerhetsmessige konsekvenser. Når det foreslås endringer knyttet til fylkesnemndenes arbeid, må det tas hensyn til den praksis som har utviklet seg på feltet, og ikke bare til de formelle saksbehandlingsreglene. Endringsforslag bør ta høyde for og kompensere for de rettsikkerhetsmessige konsekvenser som uheldig praksis har medført.»
Vestfoldklinikken mener også at forslaget om at disse sakene skal behandles i «vanlig nemnd» medfører en svekkelse av pasientens rettssikkerhet på et annet område. Det vises til at det i barnevernsaker og ved bruk av tvang innen psykisk helsevern, er henholdsvis tilsynsordninger og kontrollkommisjoner som skal ivareta rettssikkerheten til pasienten. Pasienter som er innlagt i henhold til sosialtjenesteloven § 6-2 omfattes ikke av særskilte tilsynsordninger. Vestfoldklinikken mener derfor at en reduksjon i nemndssammensetningen vil redusere antall myndighetspersoner som kan påpeke uheldige forhold i saken, og at dette igjen vil kunne bidra til å svekke pasientens rettssikkerhet.
Vestfoldklinikken støtter forslaget om etterprøving av kommunens akuttvedtak , og håper at denne ordningen kan medføre en reduksjon i antall hastesaker. Det anføres at dagens praksis i stor grad svekker pasientenes rettssikkerhet, og det vurderes at en reell etterprøving innenfor en kortest mulig tidsfrist, kan bidra til å styrke pasientenes rettssikkerhetsmessige situasjon. Også FO mener det som hovedregel er forsvarlig å erstatte behandling av klage på akuttvedtak i nemnd med etterprøving av nemndsleder.
Fylkesnemndenes arbeidsutvalg uttaler at fristen for å avholde forhandlingsmøte i saker etter sosialtjenesteloven bør utvides til to uker. Fristen på en uke som utvalget foreslår, kan etter arbeidsutvalgets mening vanskelig holdes, ikke minst av hensyn til privat part.
Saker om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming
Statens helsetilsyn bemerker i sin høringsuttalelse at det ikke er kommentert i merknadene til lovforslagene at det i sosialtjenesteloven § 4A-11 ikke henvises til hele kapittel 9 i sosialtjenesteloven, men til bestemte paragrafer i kapitlet. Dette bør omtales i merknadene til det nye lovforslaget.
Statens helsetilsyn uttaler videre at disse sakstypene heller ikke er nevnt i lovutkastet § 16 første ledd med bestemmelser om tidsfrister for når forhandlingsmøte skal holdes. Videre uttaler Statens helsetilsyn :
«Da disse sakene gjelder vedtak som har betydning for ivaretakelse av grunnleggende behov, er det viktig at saksbehandlingen i barne- og sosialnemnda skjer innen kort tid. Slik lovforslaget er utformet, kan konsekvensen bli at rus og barnevernssakene generelt blir prioritert før klagesaker etter sosialtjenestelovens kap. 4A. De stedlige tilsynene gjennomføres ikke før vedtaket er behandlet av nemnda. Forhandlingsmøte i disse sakene bør holdes innen 14 dager. Pr. i dag er det, så langt Helsetilsynet kjenner til, få saker hjemlet i sostj1. §§ 4A-7, 4A-11, 4A-12 som bringes inn for nemnda. En slik bestemmelse vil derfor ha liten kostnadsdrivende effekt.»
7.3.4 Departementets vurdering
Helse – og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for sakene fylkesnemnda behandler etter sosialtjenesteloven kapittel 4A og kapittel 6.
Barne- og likestillingsdepartementet har i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet kommet til at de saksbehandlingsregler som foreslås i proposisjonen for fylkesnemndas behandling av saker etter barnevernloven, i det vesentlige også passer for saker etter sosialtjenesteloven. Departementene finner også at felles saksbehandlingsregler, så langt disse passer, er å foretrekke fremfor spesielle regler for de enkelte sakstyper nemnda behandler. Dette vil også kunne bidra til effektivisering av saksbehandlingen i fylkesnemnda. Der Barne- og likestillingsdepartementet har foreslått å videreføre de spesielle saksbehandlingsreglene som i dag gjelder for barnevernsakene, foreslås det at de tilsvarende parallelle bestemmelsene i gjeldende kapittel 9 videreføres for saker etter sosialtjenesteloven. Det gjøres i det følgende en gjennomgang av departementets forslag til saksbehandlingsregler i barnevernloven kapittel 7, med en vurdering av hvordan disse reglene passer for saker etter sosialtjenesteloven.
Lovtekniske forhold
De generelle reglene om fylkesnemnda og om fylkesnemndas saksbehandling av saker etter sosialtjenesteloven finnes i dag i sosialtjenesteloven kapittel 9. I barnevernloven kapittel 7 henvises det til enkeltbestemmelser i sosialtjenesteloven kapittel 9. Kapittel 7 inneholder også enkelte særregler for fylkesnemndas saksbehandling i barnevernsaker. Også i sosialtjenesteloven kapittel 4A og 6 henvises det til bestemmelser i kapittel 9. Barne- og likestillingsdepartementet forslag om og begrunnelse for at reglene om fylkesnemndene tas inn i barnevernloven kapittel 7 fremgår av pkt. 4.4.4. Det vises blant annet til at det store flertall av sakene fylkesnemndene behandler er saker etter barnevernloven.
Barne- og likestillingsdepartementet foreslår i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet at det inntas henvisninger fra sosialtjenesteloven kapittel 4A og 6 til bestemmelsene i barnevernloven kapittel 7 samtidig som særlige saksbehandlingsregler fremgår av de enkelte kapitler i sosialtjenesteloven. For sakene etter sosialtjenesteloven vil forslaget innebære at regler for saksbehandlingen finnes i to lover. Dette ville imidlertid også vært tilfellet med en egen lov for fylkesnemndene slik Fylkesnemndsutvalget foreslår.
Overordnede prinsipper for saksbehandlingen i fylkesnemndene
Det er i pkt. 1.1 uttalt at formålet med endringsforslaget er å legge til rette for en enhetlig og hensiktsmessig saksbehandling i fylkesnemndene i tråd med de grunnregler for god saksbehandling som gjelder for domstolene. Dette utgangspunktet og formålet passer etter Barne- og likestillingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets vurdering også for saker etter sosialtjenesteloven.
Departementet har i pkt. 5.5 gjort rede for de vurderinger som er gjort med hensyn til de overordnede prinsippene som bør gjelde for saksbehandlingen i fylkesnemndene. Det vises til NOU 1985:18 Lov om sosiale tjenester mv. der det bl.a. heter at saksbehandlingen bør være en partsprosess, at domstollovens regler om vitneplikt bør gjelde, og at vedtak skal begrunnes som dommer. Siden barnevernsakene utgjør så mye som ca. 95 % av sakene for fylkesnemnda, finner departementet det naturlig å ta utgangspunkt i disse sakene ved vurderingen av de overordnede prinsippene for saksbehandling i nemnda. Departementet trekker i pkt. 5.5.5 særlig frem begrepene proporsjonalitet, konsentrasjon og aktiv saksstyring som Fylkesnemndsutvalget har redegjort for i sin utredning. Det vises til at dette er begreper som angir grunnleggende saksbehandlingsprinsipper som på bakgrunn av den moderniseringsprosess som finner sted ved domstolene, nå er innarbeidet i den nye tvisteloven. Departementet er enig med utvalget i at også saksbehandlingen i fylkesnemndene bør være basert på disse grunnleggende prinsippene. Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet finner at hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemnda som fremgår av lovutkastet § 7-3 også bør gjelde for sakene nemnda behandler etter sosialtjenesteloven.
Nærmere om de enkelte saksbehandlingsregler
Når det gjelder nemndas sammensetning vises det til pkt. 5.4. Departementet slutter seg her til Fylkesnemndsutvalgets vurderinger og konklusjon om at det normalt skal være både fagkyndige og alminnelige medlemmer med ved avgjørelsen i nemndene, og at forholdstallet mellom sakkyndige og alminnelige medlemmer er 1:1. Det vises til sosialtjenesteloven § 9-2 som nylig er endret, jf. endringslov 17. juli 2005 nr. 65.
Fylkesnemndsutvalget trekker frem følgende kriterier som sentrale ved vurdering av hvordan sammensetningen i den enkelte sak bør være: vedtakets art, sakens sentrale tema, vedtakets tidshorisont og varighet, og om saken gjelder førstegangsbehandling eller ny prøving. Departementet sier seg i pkt. 5.7.4 enig med Fylkesnemndsutvalget i at hensynet til proporsjonalitet tilsier at det bør legges opp til en mer differensiert og sakstilpasset ordning når det gjelder nemndas sammensetning. Hovedformålet må i så fall være å tilpasse nemndas sammensetning til de reelle behov i saken uten at partenes rettssikkerhet svekkes. De samme hensyn gjør seg etter departementenes vurdering gjeldende også for tvangssaker etter sosialtjenesteloven.
Departementet kom imidlertid i pkt. 5.7.4 til at det er mest hensiktsmessig å ikke ta utgangspunkt i en klassifisering av sakstypene, men derimot i en konkret vurdering av behovet for en tyngre sammensetning av nemnda i den enkelte sak. Det foreslås i utkast til § 7-5 at hovedregelen vil være at nemnda i den enkelte sak skal bestå av nemndsleder og ett medlem fra hvert av det alminnelige og fagkyndige utvalg. Der hvor sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemndsleder bestemme at nemnda i tillegg til nemndsleder, skal bestå av to medlemmer fra hvert av det alminnelige og fagkyndige utvalg. Barne- og likestillingsdepartementet finner i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet at en slik ordning også i saker etter sosialtjenesteloven vil imøtekomme de innvendinger høringsinstansene har til utvalgets forslag om at saker etter sosialtjenesteloven skal behandles i det utvalget betegner som «vanlig nemnd», dvs. sammensatt av nemndsleder, og ett medlem fra hvert av det fagkyndige og alminnelige utvalg. Nemndsleder vil etter en konkret vurdering ha mulighet til å utvide nemnda til fem medlemmer når sakens vanskelighetsgrad og forholdene for øvrig gjør dette nødvendig. Det er i pkt. 5.7.4 uttalt at det for eksempel kan være særlige forhold knyttet til tema i den enkelte sak, eller det kan gjøre seg gjeldende et særlig behov for fagkyndighet, slik at hensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsier en utvidelse av nemnda. Departementene mener partenes rettssikkerhet i saker etter sosialtjenesteloven ikke vil bli svekket gjennom dette forslaget. En slik regel vil etter departementenes oppfatning også for saker utenfor barnevernet, gi en klarere og tydeligere regulering med hensyn til hva som er normalordningen, samtidig som den ivaretar de hensyn utvalget har lagt vekt på når det gjelder å sikre en fleksibel og sakstilpasset sammensetning. Det vises også til at det foreslås i § 7-5 at partenes samtykke er et nødvendig vilkår for at nemndsleder alene kan avgjøre saken, og at man således på dette punkt har gått imot fylkesnemndsutvalgets forslag.
Departementet finner i pkt. 5.7.4 videre at nemndsleder alene bør kunne beslutte om sammensetningen av nemnda i den enkelte sak skal fravike hovedregelen, og få en utvidet sammensetning på fem medlemmer. Departementets forslag forutsetter således at partene i denne sammenheng ikke skal kunne kreve at nemnda settes sammen på en bestemt måte. Dette bør etter departementenes oppfatning også være ordningen i saker etter sosialtjenesteloven.
Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er enige med utvalget i en felles regel for habilitet , jf. utkastet til § 7-6, der regelen med henvisning til domstolloven kapittel 6 videreføres. Presiseringen i annet ledd vil også passe for saker etter sosialtjenesteloven. Tilsvarende vil gjelde for utvalgets forslag om å videreføre rettstilstanden der partsstatus i saker for nemnda avgjøres etter forvaltningslovens partsbegrep. Det fremgår for øvrig av sosialtjenesteloven § 4A-11 hvem som kan påklage vedtak etter § 4A-5 tredje ledd bokstav b og c som er overprøvd av fylkesmannen. Sosialtjenesteloven har egne regler om barns rettigheter under saksbehandlingen, jf. sosialtjenesteloven § 8-3. Det foreslås ikke endringer i denne bestemmelsen.
Departementet sa seg i pkt. 5.9 enig i utvalgets forslag til regel om innkalling til forhandlingsmøte, jf. lovutkastet § 7-7. Denne vil også passe for saker etter sosialtjenesteloven. Det er ikke foreslått endringer i gjeldende regel om at saken kan fremmes selv om privat part uteblir. Regelen foreslås således videreført også for saker etter sosialtjenesteloven.
Pkt. 5.11 flg. omhandler innledning til sak for fylkesnemnda. Sak for nemnda innledes etter gjeldende rett ved at henholdsvis barneverntjenesten eller sosialtjenesten utarbeider forslag til tiltak, jf. barnevernloven § 7-3 for barnevernsaker og sosialtjenesteloven § 9-4, som gjelder for saker etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Departementene foreslår at bestemmelser om innledning til sak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a inntas i sosialtjenesteloven, jf. forslag til ny § 6-5. Departementets utkast til barnevernloven § 7-10 foreslås derfor ikke gjort gjeldende for saker etter sosialtjenesteloven. Sosialtjenesteloven § 9-4 er ikke gitt anvendelse for klagesaker etter § 4A-11, jf. tredje ledd annet punktum. Klagesak for fylkesnemnda etter § 4A-11 skal forberedes av fylkesmannen, jf. § 4A-11 fjerde ledd. Departementet foreslår ikke endringer i sistnevnte bestemmelse.
Det er ellers sosialtjenesten eller barneverntjenesten som har ansvaret for å foreberede den enkelte sak for behandling i fylkesnemnda. Sosialtjenesten og barneverntjenesten har herunder ansvaret for å ha gjennomført de undersøkelser og den saksbehandling som er nødvendig for å sikre at saken er godt nok opplyst til at nemnda kan treffe vedtak, jf. pkt. 7.13 og departementets utkast til §§ 7-10 og 7-11. Overordnede mål for saksforberedelsen , herunder trekke opp rammene for den videre behandling, vil etter departementenes vurdering være felles for tvangssaker etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. Det vil også være et felles mål for disse sakstypene at vedtak treffes så raskt som mulig. Det vises til den nærmere redegjørelse i pkt. 7.13, og foreslås at reglene i utkastet §§ 7-8, 7-11, 7-12 og 7-13, herunder tilsvarsfristene, regler for oppnevning av advokat og regler om at den offentlige part som regel skal være representert ved advokat, skal gjelde som felles regler for behandlingen av saker i fylkesnemnda etter sosialtjenesteloven og barnevernloven. Utkastet til barnevernloven § 7-9 er en særregel om barnets talsperson i barnevernsaker og foreslås derfor ikke gitt anvendelse for saker etter sosialtjenesteloven.
Forhandlingsmøte i barnevernsaker skal etter gjeldende rett holdes snarest og hvis mulig innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken. Dette foreslås videreført for saker etter barnevernloven, jf. utkastet til § 7-14. Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er enig med Fylkesnemndenes arbeidsutvalg i at fylkesnemndsutvalgets forslag om en ukes frist for å holde forhandlingsmøte for saker etter sosialtjenesteloven, er for kort. Departementene foreslår derfor at forhandlingsmøte i saker etter sosialtjenesteloven skal holdes snarest og hvis mulig innen to uker etter at nemnda mottok saken, jf. forslag til endring i sosialtjenesteloven § 4A-11 tredje ledd og ny § 6-4 annet ledd. Dette er også i samsvar med Helsetilsynets forslag til frist for saker etter sosialtjenesteloven § 4A-11.
Sosialtjenesteloven og barnevernloven inneholder i dag i liten grad regler for gjennomføring av forhandlingsmøte. Departementet har fraveket utvalgets forslag, og foreslår i hovedsak at tvisteloven § 9-15 om hovedforhandling skal gjelde tilsvarende så langt den passer, jf. utkastet til § 7-15. For de nærmere vurderinger vises til pkt. 5.16. Det er ellers tatt inn forslag om en bestemmelse om at nemndsleder styrer forhandlingsmøtet og påser at det gjennomføres i henhold til de rammer som er fastsatt. Forslaget vil etter departementenes mening også passe for saker etter sosialtjenesteloven.
Departementet slutter seg i pkt. 5.17 til utvalgets forslag om at fylkesnemndenes møter som hovedregel skal holdes for lukkede dører, jf. utkastet til § 7-16. De samme hensyn og begrunnelse som det er gjort rede for når det gjelder barnevernsakene, blant annet hensynet til å beskytte den private parts personvern, vil etter departementenes mening også gjelde for tvangssaker etter sosialtjenesteloven. Regelen vil på denne bakgrunn også foreslås å gjelde for disse sakene.
Departementet har i § 7-17 foreslått at nærmere bestemte regler i tvistemålsloven om bevis gjelder tilsvarende for saker etter barnevernloven så langt de passer, jf. omtalen i pkt. 5.18, og foreslår at regelen også skal gjelde for saker etter sosialtjenesteloven.
Det er i utkastet til § 7-18 foreslått regler for avgjørelsesgrunnlaget som delvis avviker fra fylkesnemndsutvalgets forslag, jf. pkt. 5.19. Det vises til at fylkesnemndene utelukkende har avgjørelsesmyndighet i sakstyper som hjemler bruk av tvang overfor enkeltindivider, og at nemndenes vedtak derfor ofte er særdeles inngripende. Dette vil ikke bare gjelde sakene etter barnevernloven, men også sakene nemnda behandler etter sosialtjenesteloven. Vurderingen av at en dreining i retning av økt skriftlighet i nemndenes saksbehandling vil kunne svekke partenes rettssikkerhet, gjelder tilsvarende for saker etter sosialtjenesteloven. Departementene foreslår at § 7-18 også skal gjelde for saker fylkesnemnda behandler etter sosialtjenesteloven.
Departementet foreslår at reglene i §§ 7-19, 7-20 og 7-21 om vedtak, retting av feil og tilleggsvedtak og forkynning skal gjelde tilsvarende for saker etter sosialtjenesteloven, jf. pkt. 5.20 flg. Behovet for mer utfyllende regulering av disse delene av fylkesnemndas saksbehandling, gjelder tilsvarende for saker etter sosialtjenesteloven. Når det gjelder fristen for å treffe vedtak skal dette som i dag gjøres snarest mulig. Det er imidlertid tilføyd en frist på senest to uker etter at forhandlingsmøtet er avsluttet, med mindre dette ikke er praktisk mulig. Det foreslås at denne fristen også skal gjelde for saker etter sosialtjenesteloven.
Akuttvedtak og saksbehandlingen av disse er omtalt i pkt. 5.23. Departementet foreslår å opprettholde dagens system med en godkjenningsordning og en klageordning for barnevernsakene. Det er i dag i hovedsak sammenfallende regler for fylkesnemndas behandling av midlertidige vedtak etter sosialtjenesteloven § 6-2 fjerde ledd og § 6-2a femte ledd og midlertidige vedtak i akuttsituasjoner etter barnevernloven, jf. §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, jf. § 4-8 og 4-25 annet ledd, jf. 4-24. Departementene finner at dette taler for at de foreslåtte saksbehandlingsregler i §§ 7-22 og 7-23 også skal gjelde for midlertidige vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Videre vil hensynet til kontradiksjon, behovet for mer inngående kontroll av det faktiske grunnlaget og tidsaspektet også gjelde for saker etter sosialtjenesteloven. Forslaget innebærer i korte trekk at midlertidige vedtak som i dag umiddelbart etter iverksetting skal oversendes fylkesnemnda. Fylkesnemndas leder skal snarest og om mulig innen 48 timer godkjenne vedtaket. De private parter kan påklage et akuttvedtak. Det er nytt at fylkesnemndsleder alene skal behandle klagesaken. Det skal holdes et kort møte ved klagebehandlingen der partene gis mulighet for å redegjøre for sitt syn.
Det er ikke foreslått at § 7-25 om forsøk med samtaleprosess skal gjelde for saker etter sosialtjenesteloven.
Det foreslås at henvisningene til enkeltbestemmelser i barnevernloven kapittel 7 som skal gjelde for saker fylkesnemnda behandler etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, samles i en ny § 6-4.