¹ 9 av sakene er behandlet og avgjort av Statens landbruksforvaltning. Årsaken til dette er at myndigheten til å avgjøre søknader om unntak fra konsesjonsplikt ble lagt til Statens landbruksforvaltning (fra 1. juli 2000).

¹ Tall for avgjorte konsesjonssaker som gjelder utenlandske statsborgere og utenlandske selskaper er ikke tatt inn i tabellen. Disse tallene fremgår av tabell 8 i Praktiseringsmeldingene. Fra 1.1.95 ble nye bestemmelser innført, se tabell 2.13 note 1.

² 7 av sakene gjelder konsesjon på erverv av aksjer.

¹ Med virkning fra 1. juli 2000 ble myndigheten til å avgjøre konsesjon på erverv av aksjer lagt til Statens landbruksforvaltning.

¹ Fra 1. juli 1993 ble fylkeslandbrukskontoret lagt til fylkesmannen. Fra dette tidspunkt er avgjørelsene gjort av fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen, landbruksdirektøren, fylkesjordsjefen og fylkesskogsjefen.

² Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ Tabellen inneholder tall for konsesjonssaker kommunen har myndighet til å avgjøre. I tabellene 2.8-2.13 nedenfor fins tallene fordelt på den enkelte sakstype.

² Økningen i antall avgjørelser på kommunenivå skyldes økt delegasjon med virkning fra 1. januar 1994 (omorganisering av landbruksetatene og innføring av ny kommunelov).

³ Tall for forsøksordningen er med i tabellen (se note 1 og tabell 2.7).

⁴ Tall for forsøksordningen er med i tabellen (se note 1 og tabell 2.7).

⁵ Tall for forsøksordningen er med i tabellen (se note 1 og tabell 2.7).

⁶ Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ 5. mai 1999 delegerte Landbruksdepartementet (som en forsøksordning) myndighet til å avgjøre konsesjonssaker til kommunene i Oppland, Sogn og Fjordane og Nordland. Forsøksordningen gjaldt søknader som kommer inn i perioden 1. juni 1999 til og med 31. desember 2001. Ordningen er senere forlenget, og gjelder fortsatt.

² Tallene refererer seg til antall klager kommet inn til klageinstansen i perioden.

³ Tallene for antall klager i Nordland mangler.

¹ Pr. i dag har 77 kommuner innført konsesjonsgrense 0 på erverv av bebygd eiendom som skal nyttes til fritidsformål og som har vært nyttet til boligformål.

² Innsamlede tall for 2000 viste stort avvik fra tidligere år. «0-grensekommunene» ble bedt om å rapportere tallene på nytt. Den manuelle tellingen dette førte til viser at det ble gitt 107 tillatelser med vilkår og 16 tillatelser uten vilkår. 17 søknader ble avslått. I tillegg mottok kommunene 14 klager.

³ Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ Utbyggingsavtale er utbyggingskontrakter som nevnt i konsesjonsloven § 3 første ledd andre punktum. Eks. grunneieren gir en entreprenør rett til å oppføre hus på sin eiendom uten at det samtidig inngås noen eiendomsoverdragelse eller leieavtale.

² Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ Forsøket ble avsluttet i 1993.

¹ Myndigheten ble delegert til kommunene fra 1.1.94. Utbyggingsareal er areal som er en del av byggeområde som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 20-4 første ledd nr. 1 og 25 første ledd nr. 1.

² Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ Kons.l. § 5 a: konsesjonssøker er utenlandsboende og ervervet gjelder en eiendom som faller inn under unntaket i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1 og nr. 2. Konsesjonsplikt ble innført med virkning fra 1.1.95.

² Foreløpige tall fra Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

¹ Materialet mangler tall fra Hordaland og Vest-Agder.

¹ Tabellen dekker erverv til boligformål. Ervervet er konsesjonspliktig dersom eiendommen er: 1) en ubebygd tomt over 2 dekar eller 2) bebygd eiendom over 5 dekar. Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor tallene ikke viser de opplysningene vi ba om: Hordaland, Vest-Agder og Sør-Trøndelag.

0,2 % av sakene er avslått. 18,4 % av sakene er knyttet til konsesjonsvilkår. Det er satt mange vilkår. Opptellingen er knyttet til konsesjonssøkers formål med ervervet og bygger dermed på subjektive kriterier, ikke slike objektivt konstaterbare fakta som eiendommens karakter. Det er grunn til å anta at det innsamlede tallmaterialet også dekker noen små bebygde landbrukseiendommer som er attraktive bosteder. I slike tilfeller blir det pga. praksis i landbrukssakene ofte satt vilkår om bosetting. Merk i den forbindelse at det er Vestfold, Aust-Agder og Troms som har størst antall vilkårssaker. Små landbrukseiendommer i Vestfold og Aust-Agder har regelmessig stor verdi som bolig.

¹ Tabellen dekker erverv til annen næring enn landbruk. Ervervet er konsesjonspliktig dersom eiendommen er 1) ubebygd og uregulert, 2) bebygd, uregulert og over 5 dekar, 3) ubebygd, regulert til visse næringsformål og over 5 dekar, 4) bebygd, regulert til visse næringsformål og over 15 dekar. Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor tallene ikke viser de opplysningene vi ba om: Hordaland, Vest-Agder og Sør-Trøndelag.

Det er ikke gitt avslag på konsesjon. 10,8 % av konsesjonstilsagnene er knyttet til vilkår.

¹ Inn i tallene for andre formål går bl.a. fritidsformål. Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor tallene ikke viser de opplysningene vi ba om: Hordaland, Vest-Agder og Sør-Trøndelag.

Det er gitt avslag i 0,2 % av sakene. I 9,2 % av sakene er det satt konsesjonsvilkår.