12 Saksbehandlingsregler, forskrifter og oppfølgingsregler
12.1 Saksbehandlingsregler
12.1.1 Gjeldende rett
Saksbehandlingsreglene i gjeldende lov er inntatt i §§ 19-21. § 19 fastsetter hva konsesjonssøknaden skal inneholde og hvem den sendes til. § 20 inneholder en lovbestemt frist for innsendelse av konsesjonssøknad, samt reaksjoner dersom fristen oversittes. § 21 fastsetter at kommunen gir uttalelse i konsesjonsspørsmålet og sender saken videre til fylkesmannen. Bestemmelsen inneholder et påbud om at det skal vurderes om det skal settes vilkår for konsesjon, og den inneholder dessuten en hjemmel for forskrifter om saksbehandlingen.
12.1.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at § 21 første og annet ledd ble opphevet. En viste til at første ledd har vært lite treffende i forhold til den reelle saksgangen etter at kommunene ble tillagt myndighet i konsesjonssaker. En foreslo ingen andre endringer i saksbehandlingsreglene.
12.1.3 Høringsinnspill
Departementet har ikke registrert at høringsinstansene har hatt merknader til forslaget til endring i saksbehandlingsreglene, og opprettholder i lovutkastet § 15 forslaget til endring.
12.1.4 Departementets merknader
Sett i lys av at avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker i henhold til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, er foreslått lagt til kommunene, mener departementet at det i loven ikke bør sies at kommunen skal uttale seg til konsesjonssaken. Bestemmelsen har i mange år vært lite treffende i forhold til den reelle saksgangen fordi kommunene er tillagt myndighet i en rekke konsesjonssaker. Dersom alle konsesjonsavgjørelser skal fattes av kommunen øker dette spriket mellom lovtekst og realitet. Departementet kan heller ikke se at det er selvstendig behov for å opprettholde bestemmelsen. Departementet mener heller ikke at det er behov for en egen lovbestemmelse om at kommunen skal vurdere om det skal stilles vilkår ved konsesjon. Eventuelle regler om saksbehandlingen kan fastsettes i forskrift med hjemmel i lovutkastet § 14.
Departementet foreslår ingen andre endringer i forhold til reglene i gjeldende konsesjonslov. Den nye loven inneholder imidlertid færre bestemmelser enn gjeldende lov. Saksbehandlingsreglene i ny lov er inntatt i lovutkastet §§ 12-14.
12.2 Forskrifter
12.2.1 Gjeldende rett
Gjeldende konsl. §§ 2 og 3 inneholder hjemmel for forskrift om konsesjonsplikten. I §§ 5 og 6 finner vi hjemmel for forskrift om krav til opplysninger for å dokumentere unntak fra konsesjonsplikten. § 19 siste ledd inneholder hjemmel for forskrift om innholdet i konsesjonssøknaden, og i § 21 tredje ledd finnes hjemmel for å fastsette forskrift om saksbehandlingen i konsesjonssaker.
12.2.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet ble forskriftshjemlene i §§ 2 og 3 opprettholdt som etter gjeldende lov. Det samme gjaldt forskriftshjemmelen i § 21 tredje ledd som i høringsnotatet ble § 14. Departementet foreslo imidlertid en omredigering av de forskriftshjemlene som er knyttet til dokumentasjon av unntak fra konsesjonsplikt (gjeldende lov § 5 siste ledd og § 6 siste ledd). Disse bestemmelsene ble samlet i en egen bestemmelse, høringsnotatet § 8.
12.2.3 Høringsinnspill
Departementet har ikke mottatt merknader til den omredigeringen som ble foreslått. En har imidlertid registrert at enkelte kommuner uttrykker usikkerhet omkring hvordan en skal registrere fulldyrka mark, jf. forslaget til ny arealgrense ved erverv av bebygd eiendom hvor konsesjonsfriheten bl.a. er koblet til 20 dekar fulldyrka mark (lovutkastet § 4 første ledd nr. 4).
12.2.4 Departementets merknader
Etter departementets syn er det ønskelig at enkelte forskriftshjemler samles. I den nye loven foreslår departementet en omredigering av de forskriftshjemlene som er knyttet til dokumentasjon av unntak fra konsesjonsplikt (gjeldende lov § 5 siste ledd og § 6 siste ledd). Disse bestemmelsene bør samles i en egen bestemmelse, lovutkastet § 8.
Departementet er dessuten av den oppfatning at forskriftshjemmelen i gjeldende lov § 3 første ledd siste punktum ikke har selvstendig betydning ved siden av forskriftshjemmelen i gjeldende konsl. § 2 siste ledd. I lovutkastet sløyfes derfor forskriftshjemmelen knyttet til disposisjoner som likestilles med erverv av fast eiendom. Adgangen til å fastsette forskrift følger av lovutkastet § 2 siste ledd.
Etter departementets oppfatning kan uttrykket fulldyrka jord som er nevnt i lovutkastet § 4 første ledd nr. 4 oppfattes som så upresist at det kan oppstå tvil om konsesjonsplikten. Departementet foreslår på denne bakgrunn en hjemmel for forskrift om hva det innebærer at jorda er fulldyrka. Hjemmelen er innarbeidet i lovutkastet § 8.
Departementet mener for øvrig at det fortsatt er behov for en hjemmel for å gi forskrifter som supplerer saksbehandlingsreglene, og foreslår denne videreført i lovutkastet § 14.
12.3 Oppfølgingsregler
12.3.1 Gjeldende rett
Gjeldende lov §§ 22-26 inneholder bestemmelser om oppfølgingen av vedtak i konsesjonssaker. Konsl. § 26 inneholder regler for myndighetenes oppfølging i saker der det er satt frist for salg av eiendommen. I tredje ledd omtales oppfølging av saker som gjelder aksjeerverv.
12.3.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet reiste departementet spørsmål om det burde gå fram av loven at det ved krav om salg, jf. konsl. § 26, på grunn av mislighold kan fastsettes at eiendommen eller deler av den skal overdras til noen bestemt. Som en følge av at aksjebestemmelsen i konsl. § 4 ble foreslått opphevet, foreslo en også at § 26 siste ledd ble opphevet.
12.3.3 Høringsinnspill
Departementet mottok 71 innspill knyttet til spørsmålet om det ved krav om salg på grunn av mislighold skulle kunne fastsettes at eiendommen eller deler av den skulle overdras til noen bestemt.
Justisdepartementet, fylkesmennene i Aust-Agder og Nordland, fylkeslandbruksstyrene i Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland, samt 33 kommuner frarår at det innføres en slik bestemmelse. Justisdepartementet uttaler:
«Justisdepartementet tar til orde for at det må finnes effektive sanksjoner mot brudd på konsesjonsvilkårene. Vi er imidlertid noe i tvil når det gjelder forslaget på s. 46 i høringsnotatet om at det kan fastsettes i loven at det ved krav om salg på grunn av mislighold av konsesjonsvilkår, kan fastsettes at eiendommen, eller deler av den, skal overdras til en bestemt kjøper. Vi savner en nærmere redegjørelse for hvor stort behov det er for en slik regel. En slik regel vil dessuten forutsette nærmere regler om fastsettingen av vederlaget.»
I premissene for uttalelsen fra fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder heter det:
«Landbruksdirektøren mener at det ikke bør tas inn i loven at det ved krav om salg p.g.a. mislighold kan fastsettes at eiendommen overdras til noen bestemt. Dette mener en griper sterkt inn i den avtalefriheten som ellers ligger til grunn for konsesjonslovsystemet: konsesjonsmyndighetene kommer inn i etterkant og sier ja eller nei til det ervervet som er inngått ved frivillig avtale. Dessuten vil en i alle tilfelle måtte gå veien om tvangssalg, uten direkte kontroll over kjøperen, dersom et salgspålegg ikke blir fulgt.»
Fylkeslandbrukstyrene i Hordaland og i Sogn og Fjordane samt 23 kommuner mener imidlertid at slikt pålegg bør kunne gis. I premissene som ligger til grunn for uttalelsen fra fylkeslandbruksstyret i Sogn- og Fjordane heter det i tilknytning til dette:
«Framlegget går noko på tvers av den dereguleringa som resten av lovutkastet i hovudsak legg opp til. Isolert sett er likevel tanken god, og vi ser ikkje dette som noko alvorleg inngrep i den alminnelege avtalefridomen. Avhendingssituasjonen har sin bakgrunn i at misleghaldaren ikkje har følgt opp dei vilkåra som vart sett for hans eigarskap, og styringa vert såleis ein følgje av at han i røynda aldri er blitt tilstått full og heil eigedoms- og disposisjonsrett. Vi er noko i stuss om kor stor trong det er for ein regel som dette, men vil rå til at ein tek framlegget med i den vidare vurderinga av lovutkastet.»
12.3.4 Departementets merknader
Departementet har merket seg at langt de fleste høringsinstansene er tvilende eller avvisende til at det lovfestes at det ved salg på grunn av mislighold kan fastsettes at eiendommen eller deler av den kan overdras til noen bestemt. Departementet er enig med fylkeslandbruksstyret i Sogn- og Fjordane i at forslaget ikke kan anses som noe alvorlig inngrep i avtalefriheten. En antar imidlertid at behovet for slik oppfølging vil være svært begrenset, og en ser at lovfesting kan aktualisere ytterligere regler som tar sikte på tvangssalg eller på fastsetting av vederlaget slik Justisdepartementet og fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder er inne på i sine uttalelser. Med dette som bakgrunn mener departementet at forslaget ikke bør følges opp i den nye loven.