5 Merknader til de enkelte bestemmelsene
5.1 Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
Til § 2-2 Erverv av eierandeler i finansforetak mv.
I tråd med direktivet innføres det i første og annet ledd en sondring mellom forhåndsmelding av erverv eller økning av kvalifisert eierandel og at gjennomføring av erverv krever tillatelse gitt av departementet. Bestemmelsen i § 2-2 viderefører og videreutvikler todelingen mellom eierkontroll ved erverv ved eierandeler og eierkontroll ved konsesjonstildeling som fremgår av dagens regler i finansieringsvirksomhetsloven.
Første ledd gjelder forhåndsmelding av erverv av kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon. Slik forhåndsmelding skal sendes Kredittilsynet. Hva som er å anse som kvalifisert eierandel følger av tredje punktum.
Annet ledd første punktum stiller krav om at det skal gis tillatelse etter lovens §§ 2-4 og 2-5 før erverv som nevnt i første ledd kan gjennomføres.
Tredje ledd bygger på gjeldende § 2-2 annet ledd annet punktum.
Fjerde ledd bygger på gjeldende § 2-2 fjerde ledd.
Femte ledd bygger på gjeldende § 2-2 tredje ledd. Det følger av første punktum at ved beregning av eierandeler inkluderes ikke eierandeler eller stemmeretter som er overtatt av en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak som følge av fulltegningsgaranti, forutsatt at disse ikke brukes til å utøve innflytelse i institusjonen, og blir avhendet innen ett år etter overtakelsen. Hvis disse kravene ikke oppfylles regnes eierandeler eller stemmeretter med ved beregningen av eierandelen.
Sjette ledd inneholder en generell forskriftshjemmel som avløser gjeldende § 2-2 sjette ledd og § 2-3 tredje ledd.
Til § 2-3 Saksbehandlingsregler
Bestemmelsen er ny. Dette har sin bakgrunn i at direktivet artikkel 19 inneholder utførlige regler om myndighetenes saksbehandling.
Krav til meldingens innhold følger av første og annet ledd. Det legges opp til at departementet kan gi nærmere regler om innholdet i forskrift.
Frister for myndighetenes saksbehandling følger av tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører fristene for vedtak i direktiv 2007/44/EF artikkel 19(2) og 19(3). Etter første punktum skal spørsmålet om tillatelse etter § 2-2 annet ledd avgjøres innen 60 arbeidsdager.
Fjerde ledd fastsetter at det ikke skal skje ugrunnet forskjellsbehandling dersom to eller flere erververe har gitt melding om erverv av eierandeler i samme finansinstitusjon.
Til § 2-4 Egnethetsvurdering mv.
Utkastet § 2-4 bygger på gjeldende § 2-3.
Første ledd angir de sentrale tema som myndighetene skal vurdere ved avgjørelsen om det skal gis tillatelse etter § 2-2 annet ledd eller ikke.
Annet ledd inneholder en liste over momenter det særlig skal legges vekt på ved vurderingen etter første ledd. Momentlisten er ikke uttømmende, men i samsvar med direktivet er det begrensninger for hvilke momenter som kan vektlegges utover de som er oppregnet.
Til § 2-5 Tillatelsen
I forhold til gjeldende finansieringsvirksomhetslov er § 2-5 helt ny. Gjeldende bestemmelser i § 2-5 foreslås opphevet, da utkastet § 2-2 fjerde og femte ledd dekker slike forhold.
Paragrafen regulerer departementets vedtak og innholdet i selve tillatelsen.
Tredje ledd første punktum fastsetter at det kan settes vilkår for tillatelsen.
Fjerde ledd er en konsekvens av saksbehandlingsfristen som er fastsatt i § 2-3 tredje ledd. Overskrider myndighetene vurderingsfristen, skal tillatelse anses å være gitt.
Til § 2-6 Konsolidering av eierandeler
I forhold til gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-6, er det gjort endringer i første ledd. Endringene i første ledd dreier seg om redaksjonelle endringer som er utformet etter forbilde av lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-5.
Til § 3-3 femte ledd første punktum
Direktivet gjør ikke endringer i gjeldende regler om eierkontroll ved konsesjonstildelingen. I tidligere EU-regler var egnethetsvurderingene ved henholdsvis konsesjonstildeling og erverv av eierandeler basert på de samme kriterier. Bestemmelsen viser av den grunn i dag til egnethetsvurderingen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-3. For å markere det skillet direktiv 2007/44/EF medfører her, gis bestemmelsen en ordlyd uten henvisning til finansieringsvirksomhetsloven § 2-3.
Til § 5-2 tredje ledd
Bestemmelsen om tvangssalg er utvidet til også å gjelde ved tilbakekall av tillatelse etter forslagets § 2-5 fjerde ledd. Videre er det tilføyd et nytt femte ledd som gjennomfører direktivet artikkel 21(2).
5.2 Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker
Til § 8a tredje ledd første punktum
Direktivet gjør ikke endringer i gjeldende regler om eierkontroll ved konsesjonstildelingen. I tidligere EU-regler var egnethetsvurderingene ved henholdsvis konsesjonstildeling og erverv av eierandeler basert på de samme kriterier. Bestemmelsen viser av den grunn i dag til egnethetsvurderingen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-3. For å markere det skillet direktiv 2007/44/EF medfører her gis bestemmelsen en ordlyd uten henvisning til finansieringsvirksomhetsloven § 2-3.
5.3 Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet
Til § 2-1 første ledd annet punktum
Direktivet gjør ikke endringer i gjeldende regler om eierkontroll ved konsesjonstildelingen. I tidligere EU-regler var egnethetsvurderingene ved henholdsvis konsesjonstildeling og erverv av eierandeler basert på de samme kriterier. Bestemmelsen viser av den grunn i dag til egnethetsvurderingen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-3. For å markere det skillet direktiv 2007/44/EF medfører her gis bestemmelsen en ordlyd uten henvisning til finansieringsvirksomhetsloven § 2-3.
5.4 Lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven)
Til § 17 Eierkontroll
Femte ledd
Formålet med nytt femte ledd er å unngå dobbeltbehandling der hvor erververen ved en eller en sammenhengende rekke transaksjoner øker eierskapet fra under fra under en betydelig eierandel til slik eierandel som krever tillatelse etter børsloven § 35 tredje ledd. Den prosedyre og egnethetsvurdering som da følger av § 35 tredje ledd er tilstrekkelig til å ivareta kravene i MiFID artikkel 38 og de øvrige hensyn børsloven § 17 skal ivareta. I en slik situasjon konsumerer således § 35 tredje ledd meldeplikten og egnethetsvurderingen i § 17.
Ved reduksjon av eierandel fra de grenser som er nevnt i § 35 tredje ledd til under en betydelig eierandel vil det på tilsvarende vis være tilstrekkelig å sende én melding til departementet.
Til § 35 Eierbegrensninger
Første ledd
I første punktum endres den alminnelige eierbegrensningen fra 10 til 20 prosent. Det vises til kapittel 3.5.3.2.
Tredje punktum endres for å understreke at dispensasjoner fra den generelle eierbegrensningsregelen skal være tidsbegrenset. Dette er for øvrig i samsvar med dagens praksis hvor det kun er gitt tidsbestemte dispensasjoner.
Annet ledd
Kravet til hvor holdingselskapets hovedkontor har sin beliggenhet endres fra «Norge» til «EØS-stat». Lovgivningen bør tilstrebe å ikke diskriminere på nasjonalt grunnlag innen rammen av EØS, jf. EØS-avtalen artikkel 4. Videre endres datterselskapenes virksomhetsbeskrivelse. Det er hensiktmessig at virksomhetsbeskrivelsen i § 35 annet og tredje ledd er sammenfallende. Se nærmere om virksomhetsbeskrivelsen i merknadene til tredje ledd.
Tredje ledd
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 3.5.3.4. Bestemmelsen angir et unntak fra den alminnelige eierbegrensning på 20 prosent for en nærmere angitt gruppe foretak. I slike tilfeller gjelder i stedet en særskilt prosedyre for vurdering av eierens egnethet.
Unntaksbestemmelsens virkeområde er begrenset til å gjelde «foretak som i det vesentligste driver eller eier regulert marked, liknende markedsplass eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet». Unntaket tar sikte på å foreta en positiv angivelse av en gruppe foretak – norske eller utenlandske – hvis eierinnflytelse i børs neppe vil legge til rette for den type interessekonflikter som begrunner den alminnelige eierbegrensningsregel.
Når det gjelder formen for myndighetskontroll, innebærer bestemmelsen at erverv bare kan gjennomføres etter særskilt forhåndstillatelse fra konsesjonsmyndigheten. På denne måten legges til rette for at erververens egnethet vurderes før eventuelle erverv foretas, slik at en unngår at det legges et uheldig press på konsesjonsmyndigheten i retning av å godta et allerede gjennomført erverv.
Det er naturlig at skjønnsutøvelsen i denne type saker i utgangspunktet foretas av departementet, jf. nedenfor om de enkelte skjønnsmomenter. Departementet vil imidlertid kunne delegere sin myndighet til Kredittilsynet i den grad dette finnes hensiktmessig.
Det sentrale skjønnstema for myndighetenes eierkontroll, vil være om eieren finnes «egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av børsen». Det foreslås å lovfeste de mest sentrale skjønnsmomenter som vil kunne inngå i en slik vurdering, bl.a. for å gi aktørene en større forutberegnlighet enn et system hvor det ikke fremgår på forhånd hvilke forhold myndighetene særlig vil legge vekt på ved vurderingen av en søknad. De nærmere skjønnsmomenter er de følgende:
«Eierens tidligere handlemåte»: dette momentet forutsetter at erververen gjennom tidligere handlinger har vist seg skikket til å eie den omsøkte eierandel i en børs. Eksempelvis vil brudd på sentrale spilleregler på verdipapirmarkedet kunne virke diskvalifiserende etter dette momentet.
«Eierens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet»: disse momentene knytter seg også til mer subjektive forhold hos erverver, og forutsetter bl.a. en vurdering av erververens økonomiske bæreevne og vedkommendes mulige bidrag til en forsvarlig drift av børsen.
«Om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte»: dette momentet retter oppmerksomheten mot strukturelle konsekvenser av ervervet. Etter omstendighetene kan det være relevant å se hen til ervervets konsekvenser for finansmarkedets virkemåte, og av hensyn til aktørenes forutberegnlighet bør det derfor lovfestes en retningslinje om dette. Dette hensynet vil nok bare få selvstendig betydning i helt spesielle tilfeller.
«Konkurransemessige forhold på det relevante markedet»: dette momentet vil ikke begrense de alminnelige konkurransemyndigheters kompetanse. I stedet klargjøres at også konsesjonsmyndighetene etter finanslovgivningen vil kunne ta hensyn til eierskapets eventuelle konsekvenser på konkurransen på det relevante markedet.
«Muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i eierens hjemland»: dersom eieren er hjemmehørende i et annet EØS-land, vil dette momentet ha liten selvstendig betydning. Dersom eieren kommer fra land utenfor EØS, vil det imidlertid være av sentral betydning at det er etablert et betryggende samarbeid med tilsynsmyndighetene i vedkommende land.
«Om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene på vedkommende børs»: en børs kan fastsette egne regler og forretningsvilkår som supplerer de nasjonale børs- og verdipapirreglene. Det vil i den forbindelse være relevant å vurdere om eiskapet på noen måte vil kunne virke negativt på utstedere på vedkommende børs, og/eller børsmedlemmenes eller investorenes virksomhet. Det antas at dette momentet kun vil ha selvstendig betydning i forhold til eiere som kommer fra land utenfor EØS.
«Om den bakenforliggende eierstruktur hos eieren er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse»: dersom en norsk børs kjøpes av et utenlandsk børsforetak som igjen eies av en stor aktør i finansmarkedet, kan eierskapet bidra til å svekke tilliten til den norske børsen. Dette momentet klargjør at slike forhold knyttet til det bakenforliggende eierskapet vil måtte stå sentralt i egnethetsvurderingen.
Den særskilte egnethetsvurderingen utløses ved erverv av mer enn 20 % av aksjene i børsen. Tilsvarende vil gjelde ved erverv som medfører at eierandelen overstiger 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjene. Disse øvrige grenser angir således hvor mye en erverver skal kunne øke en allerede vesentlig eierandel uten å måtte underlegges ny eierkontroll. Det vil kunne settes tidsfrister for gjennomføringen av ervervet.
Sjette ledd
Forskriftshjemmelen i sjette ledd vil bl.a. kunne benyttes for å fastsette nærmere krav til søknadens innhold og eventuelle frister for gjennomføring av erverv som nevnt i tredje ledd. Det vises i den forbindelse til forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, hvor tilsvarende utfyllende regler gis for eierkontrollreglene i finansieringsvirksomhetsloven.
Til § 36 Stemmerettsbegrensninger
Første ledd
Grenseverdiene i bestemmelsen justeres i tråd med forslaget til forhøyet eierskapstak i børsloven § 35 første ledd. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.5.3.3.
Annet ledd
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende annet ledd. I de tilfellene der loven åpner for en eierandel utover 20 prosent skal heller ikke stemmerettsbegrensningene i første ledd komme til anvendelse.
5.5 Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven)
Til § 5-2 Eierkontroll
Paragrafen er ny, og er en konsekvens av at det foreslås en heving av det generelle eierskapstaket fra 10 prosent til 20 prosent. Paragrafen tilsvarer børsloven § 17.
Første ledd
Den som erverver en eierandel i intervallet mellom 10 prosent og 20 prosent i et verdipapirregister må før gjennomføringen av ervervet sende melding om dette til Kredittilsynet. Bestemmelsen er omtalt under kapittel 3.6.3.2.
Annet ledd
Bestemmelsen definerer betydelig eierandel. Ved vurderingen av om en eierandel er betydelig, skal også aksjer som eies av personer som skal identifiseres med aksjeeieren etter konsolideringsbestemmelsen i § 5-5 regnes med
Tredje ledd
Kredittilsynet skal innen tre måneder fra melding er mottatt nekte gjennomføring av slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Bestemmelsen angir en subjektiv egnethetsvurdering.
Fjerde ledd
Det skal også gis melding til Kredittilsynet ved avhendelse som medfører at en aktuell eierandel reduseres slik at den ikke lenger regnes som betydelig.
Femte ledd
Formålet med bestemmelsen er å unngå dobbelt saksbehandling der hvor erververen ved en eller en sammenhengende rekke transaksjoner øker eierskapet fra under en betydelig eierandel til slik eierandel som krever tillatelse etter verdipapirregisterloven § 5-3 tredje ledd. Den prosedyre og egnethetsvurdering som da følger av § 5-3 tredje ledd er tilstrekkelig til å ivareta de hensyn verdipapirregisterloven § 5-2 skal ivareta. I en slik situasjon konsumerer således § 5-3 tredje ledd meldeplikten og egnethetsvurderingen i § 5-2. Ved reduksjon av eierandel fra de grenser som er nevnt i § 5-3 tredje ledd til under en betydelig eierandel vil det på tilsvarende vis være tilstrekkelig å sende én melding til departementet.
Til § 5-3 Eierbegrensninger
Første ledd
I første punktum endres den alminnelige eierbegrensningen fra 10 til 20 prosent. Det vises til omtale i kapittel 3.6.3.2.
Tredje punktum endres for å understreke at dispensasjoner fra den alminnelige eierbegrensningsregelen skal være tidsbegrenset. Dette er for øvrig i samsvar med dagens praksis hvor det kun er gitt tidsbestemte dispensasjoner.
Annet ledd
Kravet til hvor holdingselskapets hovedkontor har sin beliggenhet endres fra «Norge» til «EØS-stat». Lovgivningen bør tilstrebe å ikke diskriminere på nasjonalt grunnlag innen rammen av EØS, jf. EØS-avtalen artikkel 4. Videre endres datterselskapenes virksomhetsbeskrivelse. Det er hensiktmessig at virksomhetsbeskrivelsen i § 5-3 annet og tredje ledd er sammenfallende. Se nærmere om virksomhetsbeskrivelsen under merknadene til § 5-3 tredje ledd.
Tredje ledd
Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.6.3.4. Bestemmelsen angir et unntak fra den alminnelige eierbegrensning på 20 prosent for en særskilt gruppe foretak. I slike tilfeller gjelder i stedet en særskilt prosedyre for vurdering av eierens egnethet. Bestemmelsen bygger på den tilsvarende bestemmelse i børsloven § 35 tredje ledd.
Unntaksbestemmelsens virkeområde er begrenset til å gjelde «foretak som i det vesentligste driver eller eier verdipapirregister, liknende registerfunksjoner eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet». Unntaket tar sikte på å foreta en positiv angivelse av en gruppe foretak – norske eller utenlandske – hvis eierinnflytelse i verdipapirregister neppe vil legge til rette for den type interessekonflikter som begrunner den alminnelige eierbegrensningsregel.
Når det gjelder formen for myndighetskontroll, innebærer bestemmelsen at erverv bare kan skje etter særskilt forhåndstillatelse fra konsesjonsmyndigheten. På denne måten legges til rette for at erververens egnethet vurderes før eventuelle erverv, slik at en unngår at det legges et uheldig press på konsesjonsmyndigheten i retning av å godta et allerede gjennomført erverv.
Det er naturlig at skjønnsutøvelsen i denne type saker i utgangspunktet foretas av departementet. Departementet vil imidlertid kunne delegere sin myndighet til Kredittilsynet i den grad dette finnes hensiktmessig.
Det sentrale skjønnstema for myndighetenes eierkontroll, vil være om eieren finnes «egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipapirregisteret». Innholdet i denne egnethetsvurderingen er omtalt i de alminnelige merknadene i kapittel 3.6.3.4. Det vises dessuten til merknadene til de lovfestede skjønnmomentene i børsloven § 35 tredje ledd som vil gjelde tilsvarende. Den særskilte egnethetsvurderingen utløses ved erverv av mer enn 20 % av aksjene i registeret. Tilsvarende vil gjelde ved erverv som medfører at eierandelen overstiger 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjene, som gir eieren særlige rettigheter etter allmennaksjeloven. Disse øvrige grenser angir således hvor mye en erverver skal kunne øke en allerede vesentlig eierandel uten å måtte underlegges ny eierkontroll. Det vil kunne settes tidsfrister for gjennomføringen av ervervet.
Fjerde og femte ledd
Bestemmelsene er en videreføring av gjeldende § 5-2 femte og sjette ledd
Sjette ledd
Forskriftshjemmelen i sjette ledd vil bl.a. kunne benyttes for å fastsette nærmere krav til søknadens innhold og eventuelle frister for gjennomføring av erverv som nevnt i tredje ledd. Det vises i den forbindelse til forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, hvor tilsvarende utfyllende regler gis for eierkontrollreglene i finansieringsvirksomhetsloven.
Til § 5-4 Stemmerettsbegrensninger
Første ledd
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 5-3 første ledd bortsett fra grenseverdiene som er justert i tråd med forslaget til forhøyet eierskapstak. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.6.3.3.
Annet ledd
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 5-3 annet ledd. I de tilfellene der loven åpner for en eierandel utover 20 prosent skal heller ikke stemmerettsbegrensningene i første ledd komme til anvendelse.
Til § 5-5 Konsolidering av eierandeler
Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende § 5-4. Endringene i lovteksten er i utgangspunktet av lovteknisk karakter. Konsolideringsbestemmelsen endres i samsvar med tilsvarende regler i børsloven § 37, jf. verdipapirhandelloven § 2-5.
Endringen vil innebære en utvidelse av gjeldende virkeområde ved at også en konsernspiss som ikke er et allmennaksjeselskap omfattes, se gjeldende § 5-4 nr. 3 og 4 sammenholdt med verdipapirhandelloven § 2-5 nr. 3 og 4. Dertil kommer at bestemmelsen i gjeldende § 5-4 nr. 5 utvides fra å omfatte rettigheter «som aksjeeier» til å omfatte rettigheter «som eier av et finansielt instrument». Disse utvidelsene vil forebygge omgåelser og således styrke konsolideringsreglenes funksjon.
5.6 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
Til § 13-1 Vilkår for å drive virksomhet som oppgjørssentral (clearingsentral)
Fjerde ledd
Bestemmelsens fjerde ledd, nytt tredje punktum, gir departementet forskriftshjemmel til å fastsette nærmere regler til utfylling av fjerde ledd. Fjerde ledd første punktum gir anvisning på en subjektiv egnethetsvurdering av eier dersom eierskapet overstiger 10 prosent i oppgjørssentralen. Utfyllende regler i forskrift vil eksempelvis kunne knytte seg til innholdet i denne subjektive egnethetsvurderingen, herunder til hvordan egnethetsvurderingen kan differensieres avhengig av hvilke type oppgjørsvirksomhet som drives i det konkrete tilfelle. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i kapittel 3.7.3.
Syvende ledd
Eierbegrensningsregelen i syvende ledd oppheves. Konsekvensen er at ethvert eierskap fra «betydelig eierandel» og oppover blir undergitt egnethetsvurdering etter § 13-1 fjerde ledd. Eiere som i dag er gitt dispensasjon etter § 13-1 syvende ledd andre punktum kan videreføre sitt eierskap uten ytterligere melding. Melding og egnethetsvurdering skal allerede være foretatt ved disse eieres tidligere erverv, jf. § 13-1 fjerde ledd.
5.7 Ikrafttredelse mv.
Det foreslås at lovendringene skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet legger videre opp til at Kongen gis adgang til å gi overgangsregler.