2 Lovforslagets bakgrunn

2.1 Nåværende sanksjoner mot FRJ

To sanksjonsforskrifter er i kraft. Begge er hjemlet i lov av 7. juni nr. 4 1968 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. Den ene er forskrift av 17. april 1998 om gjennomføring av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1160 av 31. mars 1998, som gir et forbud mot salg eller forsyning av våpen og tilknyttet materiell av enhver art, samt bevæpning og trening for terroristvirksomhet i FRJ. Den andre er forskrift nr. 430 av 5. juni 1992, som opprettholder et påbud om frysing av innskudd og tilsvarende plasseringer i Norge foretatt av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (SFRJ). Den skal sikre at verken FRJ eller de andre etterfølgerstatene får tilgang til disse midlene inntil det foreligger en suksesjonsavtale om fordeling av de aktuelle verdiene mellom de fem etterfølgerstater som tidligere utgjorde SFRJ. Denne forskriften har ingen tilknytning til konflikten i Kosovo.

2.2 Planlagte tiltak mot FRJ

De tiltak det tas sikte på vil i første rekke være kollektive internasjonale tiltak i regi av NATO eller EU, som virkemidler i en helhetlig politikk overfor FRJ.

Et viktig mål for NATOs militære operasjoner har vært å svekke serbisk stridsevne. Angrep på oljeraffinerier, lagre og transportsystemer har vært sentrale elementer i denne planen for å begrense serbiske militære enheters stridsevne og mobilitet. Det viser seg imidlertid at FRJ mottar petroleumsprodukter utenfra som bidrar til å sikre at landets militære aktivitet kan fortsette. Det er derfor viktig å begrense så langt som mulig FRJs innførsel av petroleum og petroleumsprodukter.

På NATOs toppmøte i Washington 23.- 24. april var det enighet om å innføre en petroleumsembargo av FRJ. Også stater utenfor NATO har sluttet seg til dette. Det tas fra NATOs side sikte på å få størst mulig oppslutning internasjonalt om en slik embargo, som vil innebære forbud mot salg eller forsyning av petroleum og petroleumsprodukter til FRJ. For å gjøre embargoen effektiv tar NATO sikte på å etablere et kontrollregime til sjøs. Det legges opp til et kontrollregime basert på frivillighet slik at kontroll overfor tredjelands skip bare blir foretatt dersom flaggstatene (andre enn FRJ) samtykker. Loven tar imidlertid høyde for det tilfelle at det blir etablert et folkerettslig grunnlag for kontroll også av skip fra flaggstater som ikke har samtykket, det vil i praksis si et bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd.

2.2.1 Særlig om EU-tiltak

Innen rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk kan EU i henhold til EU-traktatens artikkel 15 (artikkel J.2 før Amsterdamtraktaten trådte i kraft 1. mai 1999) vedta felles holdninger om økonomiske tiltak mot tredjeland. Slike felles holdninger kan i henhold til EF-traktaten artikkel 228a vedtas som fellesskapslovgivning i form av forordninger og således forplikte alle medlemsstater.

EU har i løpet av det siste året vedtatt flere felles holdninger om økonomiske tiltak mot FRJ. Disse har vært fulgt opp med forordninger som er direkte bindende internrettslig i alle medlemsland.

Norge har sammen med en rekke andre land vært invitert til å slutte seg til målsetningene i EUs fellesholdninger. I mange tilfeller har Norge gjort dette på politisk grunnlag. En har imidlertid ofte ikke hatt de nødvendige lovhjemler til å gjennomføre tiltak som EU har iverksatt med utgangspunkt i disse felles holdningene.

De aktuelle forordningene er delvis rettet mot FRJ (Serbia og Montenegro) og delvis kun mot Serbia. Det er først og fremst serbiske myndigheter som rammes.

Forordning nr. 926 av 27. april 1998 inneholder et forbud mot salg eller forsyning av materiell som kan anvendes til undertrykking eller terrorisme. Dette er nærmere spesifisert i en liste vedlagt forordningen. Forordningen utvider EUs våpenembargo fra 1996. FNs sikkerhetsråd har forøvrig vedtatt en lignende våpenembargo (res. 1160 av 31. mars 1998). EU-forordningen innebærer en viss skjerping i forhold til FN-sanksjonene. I Norge vil mange av de aktuelle produktene allerede være underlagt eksportlisensplikt i henhold til Eksportkontrolloven av 18. desember 1987 § 1 og tilhørende forskrifter. Videre forbyr forordningen offentlig finansiell støtte i form av eksportkreditter til eller investeringer i FRJ.

Forordning nr. 1295 av 22. juni 1998 inneholder et påbud om frysing av midler i EU tilhørende myndighetene i FRJ eller Serbia.

Forordning nr. 1607 av 24. juli 1998 innfører et investeringsforbud, herunder et forbud mot overføring av midler eller andre finansielle aktiva til personer eller enheter i Serbia i den hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse med Serbia. Forbudet berører verken kontrakter inngått før forordningens ikrafttredelse eller den alminnelige varehandel.

Forordning nr. 1901 av 7. september 1998 innfører et forbud mot flygninger av flyselskaper registrert i FRJ mellom FRJ og EU-land, med noen snevre unntak. Det er i forordning nr. 214 av 25. januar 1999 gjort unntak for flyselskaper registrert i Montenegro. De aktuelle flyselskapene har ingen ruteflygninger til Norge, og forordningene er derfor ikke relevante i forhold til Norge.

I lys av enigheten på NATO-toppmøtet 23.-24. april 1999 om å skjerpe økonomiske tiltak mot FRJ, sluttet Norge seg 26. april 1999 til EUs felles holdning om petroleumsembargo og 11. mai 1999 til en felles holdning om skjerping av de foreliggende tiltak. EU vedtok forordning nr. 7678 om petroleumsembargo 29. april 1999. Forordningen innfører et forbud mot salg eller forsyning av petroleum og petroleumsprodukter til FRJ, med unntak for bl.a. leveranser med humanitært formål.

EUs felles holdning om skjerpede tiltak inneholder bl.a. et visumforbud for president Milosevic, ministre og høyere tjenestemenn innen FRJs og Serbias regjeringer, samt for andre personer med nær tilknytning til regimet (personkretsen som omfattes følger av en egen liste). Dette visumforbudet er fulgt opp i forordning nr. 8067 av 6. mai 1999. Videre inneholder den felles holdningen utvidelse av det tidligere påbud om frysing av midler, nå også rettet mot president Milosevic og hans nærstående, et forbud for private mot å gi eksportkreditt til FRJ og en utvidelse av flyforbudet. Det er også vedtatt å innføre et forbud mot salg eller forsyning av utstyr, teknologi eller tjenester som kan anvendes til å reparere skader på formuesgoder, infrastruktur eller utstyr forårsaket ved de militære operasjoner, som gjør FRJs regjering i stand til å utøve sin interne undertrykkelse. Det ventes at disse skjerpede tiltak vil bli iverksatt innen kort tid.