Dokument nr 8:17 (1994-95)

Stortingsrepresentant Lars Sponheim har i Dokument nr 8:17 (1994-95), 10. november 1994, fremmet forslag om å vurdere innføring av regler som stiller krav til offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

Opplysningene bør i følge forslagsstilleren være tilgjengelige for hver enkelt borger om han eller hun skulle ønske å få denne informasjonen. Det forutsettes videre at reglene ikke skal gjøre det vanskeligere for partiene å motta støtte. I forslaget heter det ellers:

«I regelverket bør det fremgå hvilke typer inntekter som skal være offentlig tilgjengelig, herunder nevnes inntekter fra internasjonale organisasjoner, næringsliv, næringslivsorganisasjoner, fagforeninger, andre typer interesseorganisasjoner, samt bidrag fra nasjonale eller internasjonale fond som ikke er formelt tilknyttet partiet. En ordning med offentliggjøring av partienes inntekter kan iverksettes på flere måter. En måte kan være å stille krav om at alle partiers inntekter skal foreligge i årsmeldingen som da forutsettes offentliggjort. Ordningen kan også innføres i sammenheng med partienes søknad om statstilskudd. Departementet kan da besørge at partienes inntekter blir offentlig tilgjengelig. Partiene kan idag selv velge om de vil offentliggjøre sine inntekter. Det er tidligere praktisert krav om offentliggjøring i forbindelse med statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. I St.prp. nr. 46 for 1993-94 stilte Regjeringen følgende krav til organisasjoner som mottok midler til EU-opplysning:

«Regjeringen foreslår videre en tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett kap 1637, post 70 til Ja og Nei-bevegelsens organisasjoner. Midlene tildeles organisasjonene under forutsetning av at de offentliggjør alle sine inntekter.»

Idag er stortingsrepresentantenes økonomiske interesser registrert i et eget register. Mange kommuner har opprettet tilsvarende ordninger for kommunestyrerepresentanter. Dette er ordninger som kan være viktige nok. Det er likevel et paradoks at man har disse registreringsordningene, men ikke regler for offentliggjøring av partienes regnskaper.

De politiske partier og ulike interesseorganisasjoner skal ivareta ulike samfunnsoppgaver. Interesseorganisasjonenes hovedoppgave er å maksimere egne medlemmers interesser. Partienes oppgave er først og fremst å ivareta helheten i samfunnsutviklingen. Tilliten til partiene er nettopp basert på dette.

Det er en kjensgjerning at partier mottar økonomiske bidrag fra andre enn staten. Mange myter er knyttet til beløp og eventuelle "krav" som stilles til økonomiske midler. Slike påstander kan bidra til å undergrave velgernes tillit til dem de har valgt. Innsyn i partienes inntekter gjør det mulig for de enkelte å bedømme hvilke bånd som finnes mellom partier og interesseorganisasjoner. Dette kan medvirke til å avkrefte en del myter om både partistøtte og partibindinger til interesse- og næringsorganisasjoner.»

Forslaget konkluderte med å be Regjeringen vurdere innføring av regler som stiller krav til offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

Innst. S.nr. 167 (1994-95).

Forslaget ble behandlet av Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 167 (1994-95).

Hovedtrekkene i innstillingen gjengis slik:

«Komiteen deler forslagsstillerens ønske om en større åpenhet omkring de politiske partiers inntekter. Komiteen viser i denne sammenheng til at Stortinget ved flere anledninger har gjort vedtak om at organisasjoner skal offentliggjøre sine inntekter, jf Innst. S. nr. 200 for 1993-94 og Innst. O. nr. 28 for 1993-94.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, deler videre forslagsstillerens syn om at offentliggjøring av inntektene vil kunne fjerne spekulasjoner omkring partistøtte fra andre kilder enn staten, og om det eventuelt stilles "betingelser" for en slik støtte. Flertallet vil også vise til at det er andre land som har lovfestet offentliggjøring av politiske partiers inntekter, bl.a. har Danmark hatt en slik lov fra 1991. Flertallet vil derfor be Regjeringen i inneværende stortingsperiode fremme forslag til en lov som sikrer full offentliggjøring av de politiske partiers inntekter».

I innstillingen er det to mindretall, et mindretall som besto av Høyres medlemmer og et mindretall som besto av representanten Roy N. Wetterstad. Mindretallet av Høyres medlemmer hadde følgende merknader:

«Komiteens medlemmer fra Høyre mener at partienes regnskap skal offentliggjøres, men at dette for inntektenes vedkommende må dreie seg om totaltall. Disse medlemmer mener at privat finansiering av de politiske partier fortsatt må være mulig, og å stille krav om offentlighet av slike bidrag bryter også med et personvernhensyn. Det må være mulig for enkeltpersoner, foreninger, sammenslutninger eller bedrifter å kunne gi økonomisk støtte til et politisk parti uten at dette skal eksponeres f. eks. i massemedia.

Disse medlemmer vil peke på at det ligger en rekke prinsipielle og praktiske problemstillinger knyttet til finansieringen av de politiske partier i fremtiden som krever en bredere gjennomgang enn det forslaget legger opp til. Forslaget berører bare en del av de samlede problemstillinger som er aktuelle.

Disse medlemmer finner det ikke naturlig at ett parti skal utrede og foreslå endringer som vil ha konsekvenser for de andre partienes inntektsforhold. Derfor vil disse medlemmer gå mot forslaget om å be Regjeringen drøfte og utforme regler for partifinansieringen».

Mindretallsmedlemmene fra Høyre foreslo deretter nedsettelse av en kommisjon, for en totalgjennomgang av alle sider knyttet til finansieringen av de politiske partier såvel direkte som indirekte.

Komiteens medlem Roy N. Wetterstad hadde følgende merknader:

«Offentliggjøring av partienes inntekter er av stor prinsipiell betydning. I et land hvor politikerne har stor innflytelse i forhold til det private næringsliv er det særlig viktig å ha full åpenhet rundt de politiske partiers inntekter. Enkelte andre land har strenge regler om offentliggjøring, for å hindre uheldige interessekonflikter.

Dette medlem vil understreke behovet for å få en klarere definering av hva som skal regnes som partiinntekter. For å få et riktig totalbilde er det ikke nok bare å offentliggjøre inntektene til partienes hovedorganisasjoner. Støtte, tilskudd og gaver til folkevalgte grupperinger må også være offentlige. Det hjelper forøvrig lite med krav om offentliggjøring hvis man kan omgås dette ved å kanalisere støtten til ulike virksomheter som har indirekte tilknytning til partiene. Opplysningsorganisasjoner, privataviser, utredningsorganisasjoner o.l., som er knyttet til partiene, bør derfor også omfattes av et krav om offentliggjøring».

Komiteen ba Stortinget gjøre følgende vedtak:

«I.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov som sikrer full offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

II.

Dokument 8:17 for 1994-95 - Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om å be Regjeringen vurdere innføring av regler som stiller krav til offentliggjøring av de politiske partiers inntekter - vedlegges protokollen.»

Stortinget gjorde den 6. juni 1995 enstemmig vedtak i samsvar med innstillingen.

Planleggings- og samordningsdepartementet oppnevnte i januar 1997 en arbeidsgruppe til å bistå med å utarbeide et lovutkast. I tillegg til ekspedisjonssjef Ole Willy Sandbekk og avdelingsdirektør Christian Fredrik Horst - Planleggings- og samordningsdepartementet, har avdelingsdirektør Magnar Aukrust fra Justisdepartementet og rådgiver Dag Anton Omholt fra Finansdepartementet deltatt.

Arbeidsgruppens forslag lå til grunn for det utkastet som departementet sendte på høring med svarfrist 14. april 1997.