Ot.prp. nr. 82 (2001-2002)

Om lov om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper og lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett

Til innholdsfortegnelse

5 Tilbud av banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett

5.1 Postens forpliktelser

Posten Norge BA er pålagt å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele sitt ekspedisjonsnett. Selve forpliktelsen til å tilby slike tjenester er ikke lovregulert, men går fram av konsesjonen til Posten og selskapets vedtekter. I forbindelse med omdanningen av Postbanken BA til aksjeselskap i 1999 ble det ved lov 18. juni 1999 nr. 42 innarbeidet en ny bestemmelse i postselskapsloven hvoretter Posten skal inngå avtale med finansinstitusjon der denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett, jf. lovens § 4a. Bestemmelsen må ses i lys av at det tidligere var fastsatt i postbankloven av 5. juni 1992 nr. 51 at Postbanken BA hadde plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postens nett.

Ved omdanningen av Postbanken BA til aksjeselskap og opphevingen av postbankloven i den forbindelse, var det viktig fortsatt å sikre denne type banktjenester i hele landet og at den gjeldende avtalen mellom Posten og Postbanken om dette kunne videreføres. I Ot.prp. nr. 53 (1998-99) ble det lagt til grunn at plikten til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett måtte kobles til en enerett for at plikten skulle kunne være regningssvarende for finansinstitusjonen. Det ble videre lagt til grunn at eneretten og plikten burde lovfestes, men bestemmelsen ble gjort nøytral i forhold til hvilken finansinstitusjon som kunne gis en slik enerett og plikt. Den da gjeldende avtalen mellom Posten og Postbanken ble videreført også etter fusjonen mellom Postbanken AS og DnB ASA i 1999 og gjaldt da fram til 1. mai 2002, jf. St.prp. nr. 76 (1998-99). Videreføring av avtalen mellom Posten og Postbanken var et sentralt element i fusjonsavtalen mellom Postbanken og DnB og fortsatt sikring av tilbudet av banktjenester gjennom postnettet var en viktig del av beslutningsgrunnlaget for Stortingets samtykke til fusjonen.

Postselskapsloven, inkl. § 4a om avtale med finansinstitusjon, oppheves i forbindelse med omdanningen av Posten til aksjeselskap, og det er derfor vurdert om og hvordan dagens regulering bør videreføres. Tilbudet av grunnleggende banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett (postkontor/Posthandel, Post i Butikk, landpostbud) er etter Regjeringens vurdering fortsatt viktig for å sikre et landsdekkende tilbud av slike tjenester. Det foreslås derfor ingen endringer i Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom sitt ekspedisjonsnett nå. Det foreslås imidlertid at forpliktelsen lovfestes direkte, slik tilfellet var for Postbankens forpliktelser etter den tidligere postbankloven. Dermed vil det ikke være tvil om at dette er en samfunnspålagt oppgave for Posten. På sikt bør det vurderes om Postens forpliktelser på grunn av utviklingen i bankmarkedet og endrede kundebehov f.eks. kan begrenses til de deler av ekspedisjonsnettet som befinner seg i geografiske områder der det ikke tilbys grunnleggende banktjenester gjennom andre kanaler. Konsekvensene av dette for kundene, Posten og bankene må imidlertid utredes nærmere før det kan være aktuelt å foreslå endringer i dagens forpliktelse.

5.2 Avtale med finansinstitusjon

Posten har uavhengig av omdanningen til aksjeselskap bedt om at den lovbestemte plikten til å inngå avtale med kun én finansinstitusjon der denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i hele Postens ekspedisjonsnett fjernes.

Bakgrunnen for Postens forslag om fjerning av eneretten for én finansinstitusjon er at det bør overlates til forretningsmessige vurderinger fra Postens side hvordan selskapets forpliktelse skal oppfylles, og at rettigheten da bør kunne gis til én eller flere finansinstitusjoner. Fra Postens side kan det være en interessant forretningsmulighet å bidra til å dekke flere bankers behov for å være fysisk til stede i hele landet ved å ha avtaler med flere banker om grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett. Slike avtaler vil ifølge Posten kunne bedre selskapets lønnsomhet, og samtidig kunne bidra til et mer robust tilbud av grunnleggende banktjenester i hele landet. Dette vil også kunne styrke konkurransen mellom bankene.

I tillegg påpeker Posten at det kan være fordelaktig for kundene dersom grunnleggende banktjenester er tilgjengelig fra flere banker gjennom Postens salgsnett. Ved å åpne for andre løsninger vil Posten også kunne velge samarbeidende banker med lokal tilhørighet der det er hensiktsmessig.

Posten har opplyst at den foreliggende avtalen med DnB/Postbanken gjelder til og med 2005. Et eventuelt skifte av samarbeidspartner er dermed ifølge Posten lite aktuelt før den nåværende avtalen utløper. Spørsmålet om å slippe andre banker inn i ekspedisjonsnettet når det gjelder tilbud av grunnleggende banktjenester er ikke forelagt DnB/Postbanken fra Postens side.

Det er også med dagens ordning en viss risiko for at gjeldende avtale med DnB/Postbanken må omarbeides betydelig eller ikke videreføres når den utløper ved utgangen av 2005. Det må da i tilfelle etter dagens regelverk inngås avtale med énannen finansinstitusjon om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom ekspedisjonsnettet. Dette kan bli vanskelig. Samferdselsdepartementet ser derfor at det kan være fordelaktig for Posten å ha mer fleksibilitet på dette området, og at det bør overlates til forretningsmessige vurderinger hvorvidt det skal være en eller flere banker som får mulighet til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom nettet - parallelt med eller til erstatning for DnB/Postbanken. Det vil kunne være en fordel for kundene om også grunnleggende banktjenester fra andre banker kan tilbys gjennom Postens ekspedisjonsnett. Dette bør, slik Posten påpeker, kunne bidra til å øke konkurransen i bankmarkedet i distriktene. Da tilbudet av grunnleggende banktjenester gjennom Posten fortsatt må anses viktig for å sikre et landsdekkende tilbud av slike tjenester, er det imidlertid helt sentralt for Samferdselsdepartementet at eventuelle endringer ikke skal svekke Postens mulighet til å oppfylle plikten til å tilby grunnleggende banktjenester overfor kunder i alle deler av landet. En opphevning av plikten og eneretten for én finansinstitusjon må derfor ikke øke risikoen for at det blir betydelig vanskeligere for Posten å inngå avtaler med finansinstitusjoner for å sikre oppfylling av Postens forpliktelser. For departementet er det også av stor betydning hvilke konsekvenser en oppheving vil ha for den gjeldende avtalen mellom Posten og DnB/Postbanken, som bl.a. baserer seg på at banken har enerett til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett.

På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet at lovbestemmelsen om Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i sitt ekspedisjonsnett gjøres nøytral i forhold til om selskapet skal inngå avtale med en eller flere finansinstitusjoner for å sikre dette. Det legges imidlertid til grunn at Posten inntil konsekvensene av en mulig oppsplitting på flere banker er nærmere vurdert, viderefører dagens ordning med at én bank har plikt og enerett til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom selskapets ekspedisjonsnett. I denne forbindelse må konsekvensene for Postens muligheter til å oppfylle sine forpliktelser og for gjeldende avtale med DnB/Postbanken vurderes nøye.

Eventuelle negative konkurransemessige konsekvenser av en fristilling må også vurderes nærmere før endelige konklusjoner treffes. Bakgrunnen for dette er at konkurransen i enkelte lokale markeder kan bli skadelidende dersom Postens valg av samarbeidspartner i ulike geografiske områder skjer utelukkende ut fra forretningsmessige betraktninger. Velger Posten f.eks. å inngå en samarbeidsavtale med en bank som i utgangspunktet står sterkt i ett område, kan dette innebære en dårligere løsning for kundene - både med hensyn til bredde i tilbudet og pris på tjenestene - i forhold til en situasjon der valget faller på en mindre dominerende aktør. I tillegg finnes en risiko for at den aktuelle banken i ettertid velger å avvikle en egen filial i det aktuelle markedet. Hvordan slike problemer kan løses praktisk og evt. gjennom lovregulering vil bli vurdert nærmere.

5.3 Lovregulering

Det er vurdert hvordan en ny lovbestemmelse om tilbud av banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett bør innarbeides. Omdanningsloven i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap vil etter vedlagte forslag kun inneholde overgangsbestemmelser og ikke permanente lovbestemmelser. Det er derfor ikke hensiktsmessig å innarbeide lovbestemmelsen der. Videre er det heller ikke naturlig å innarbeide en bestemmelse om tilbud av banktjenester i postloven, som kun gjelder formidling av posttjenester. Det synes heller ikke hensiktsmessig med en innarbeiding i finanslovgivningen. Det foreslås derfor at det gis en ny lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett.

I tillegg til lovfesting av Postens forpliktelser foreslås det i loven også innarbeidet en definisjon av «grunnleggende banktjenester» og en videreføring av dagens bestemmelser i postselskapsloven § 4a annet ledd om taushetsplikt for ansatte og revisor i Posten, jf. lovforslaget § 3 og merknadene til denne i kapittel 7.2.