2 lovforslagets bakgrunn
2.1 Om behovet for endring av § 5
2.1.1 Laksesaken
Høsten 1995 var meget turbulent på det europeiske laksemarkedet, prisene falt og i desember innførte EU minsteimportpriser på laks som varte ut første halvår av 1996. Sommeren 1996 leverte oppdrettsorganisasjonene i Skottland og Shetland dumping- og subsidieanklager mot norsk laks, og i slutten av august besluttet EU-Kommisjonen å iverksette undersøkelse av påstandene. Dette medførte at både næringen og myndighetene måtte utarbeide betydelige mengder dokumentasjon. Deretter gjennomførte representanter fra Kommisjonen verifikasjonsbesøk i Norge og hadde møter med myndighetene og de bedriftene som var utvalgt til undersøkelsen hvor det innsendte materialet ble gjennomgått.
Regjeringen har hele tiden understreket at det ikke er korrekt at norsk laksenæring har mottatt statsstøtte i strid med EØS-avtalen, og har fremhevet betydningen av at spørsmål om statsstøtte til laksenæringen blir løst innenfor rammen av EØS-avtalen.
I mars i år la Kommisjonen fram en rapport for medlemslandene med resultatene fra undersøkelsene. I rapportene ble det foreslått en midlertidig antidumping-avgift på gjennomsnittlig 10,8 % og i tillegg en utjevningsavgift på 3,68 %. Disse rapportene ble ikke formelt oversendt norske myndigheter.
Rapportene ble behandlet i EUs rådgivende komite for antidumping-saker hvor en rekke av medlemslandene uttrykte skepsis til forslaget og tok til orde for konsultasjoner med Norge for å finne en løsning. Denne holdningen antas å ha sammenheng med en betydelig norsk innsats rettet mot medlemslandene hvor våre motforestillinger mot rapportene ble presentert. Innvendingene gjaldt i hovedsak at Kommisjonen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til Norges status som EØS-land, og spesielt EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Det er dessuten reist faglige motforestillinger mot beregningsmetoden i dumpingsaken og de vurderinger som er gjort i forhold til skade på skotsk oppdrettsnæring. Norge benyttet for første gang muligheten til å be om et ekstraordinært møte i EØS-Komitéen hvor laksesaken var eneste tema.
I slutten av april besluttet Kommisjonen å gi Norge formelt innsyn i dokumentene gjennom såkalt «disclosure». Både myndighetene og næringen fikk deretter anledning til å gi sine kommentarer til dokumentene gjennom møter og skriftlige merknader.
Kommisjonen hadde inntil slutten av mai myndighet til å fastsette midlertidige tiltak i form av straffetoll. Perioden etter «disclosure» ble benyttet til forhandlinger med sikte på å nå fram til en alternativ løsning. Drøftelsene pågikk fram til onsdag 28 mai hvor en lyktes å komme til enighet om en avtale. Avtalen ble godkjent av Kommisjonen på ekstraordinært møte 1 juni.
Avtalen gjelder for en periode på 5 år og inneholder følgende elementer:
- 1.
Økning av eksportavgiften for laks fra 0,75 % til 3 % fra 1 juli 1997, som mellom annet skal brukes til generisk markedsføring av atlantisk laks.
- 2.
Indikative kvartalsvise tak for lakseeksporten fra Norge til EU. Eksporten i 1996 dannet basis for beregningen hvor de årlige takene skulle økes med 11 % i 1997 og 10 % for resten av avtaleperioden. For eventuell eksport som overstiger avtalte tak, økes eksportavgiften til 6 %.
- 3.
Minsteprisklausul, som innebærer at den enkelte eksportør forplikter seg i forhold til EU-Kommisjonen til ikke å selge under avtalte priser.
- 4.
Overvåkingsmekanisme.
- 5.
Videreføring av det trilaterale samarbeidet mellom laksenæringene i Irland, Norge og Skottland.
- 6.
Konsultasjonsprosedyre for oppfølging og revisjon av avtalen, vanligvis én gang i kvartalet.
Det er tatt forbehold om Stortingets vedtak om lovendring i tilknytning til element nr. 2.
Den avtalen som foreligger vil være økonomisk fordelaktig for oppdrettsnæringen i Norge sammenlignet med et alternativ med straffetoll på EU-markedet. Avtalen om laks vil sikre en fortsatt vekst i eksporten av oppdrettslaks til EU. Forutsetningen er at prisen ligger innenfor den omtalte minsteprisordningen som er fastsatt i avtalen.
2.1.2 Etablering av hjemmel for gjennomføring av ordningen med midlertidige tiltak under ekstraordinære markedsforhold
For å kunne følge opp forpliktelsene etter lakseavtalen med EU må det etableres en hjemmel for å kunne fastsette midlertidig økning av eksportavgiften under ekstraordinære markedsforhold. Hjemmelen foreslås tatt inn som en tilføyelse i fiskeeksportloven § 5, som i dag omhandler salgsvilkår og minsteeksportpriser. Det foreslås derfor at departementet kan fastsette forskrift om andre midlertidige tiltak under ekstraordinære markedsforhold, begrenset til bestemte varer til bestemte markeder.
Praktiseringen av ordningen med indikative tak for lakseeksporten til EU vil skje ved spesiell bruk av avgiftselementet i fiskeeksportloven. Det er lagt til grunn at eksportavgiften skal økes for eventuell eksport ut over de fastsatte indikative takene. Det forutsettes at inntektene fra den økte eksportavgiften som oppkreves ved eventuell overskridelse av det indikative taket, benyttes på vanlig måte innenfor rammene av fiskeeksportloven § 6 om avgift.
En slik økt eksportavgift eller andre midlertidige tiltak forutsettes å bidra til eksportlovens overordnede målsetting om å oppnå et stabilt og lønnsomt utbytte for norsk fiskeeksport på total basis.
2.2 Om endring av § 6
Fiskeeksportloven § 6 andre ledd andre punktum bestemmer at avgiften som svares ved eksport kan inndrives ved utpanting. Ved lov 26 juni 1992 nr 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring ble det som tidligere var omtalt som krav som etter lovgivningen har utpantningsrett endret til å omtales som krav som i henhold til særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg, jf § 7-2 andre ledd bokstav e. Ordlyden i lovens § 6 bør på denne bakgrunn oppdateres til å samsvare med ordlyden i nevnte lov.