Ot.prp. nr. 84 (2000-2001)

Om lov om endringer i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Departementets vurderinger

Departementet legger til grunn at majoriteten av høringsinstansene stiller seg positive til at fylkesmennene bør kunne utnevnes på åremål.

7.1 Mulighet for forskriftsregulering

Tjenestemannslovens systematikk mht til åremålstilsetting for tjenestemenn er slik at åremålsperiodens lengde og adgangen til fornyet periode er regulert i forskrift, jf. forskriftens § 3 nr. 2 f og § 3 nr. 3. Departementet har ikke funnet momenter i høringssuttalelsene som tilsier at denne systematikk bør endres mht til embetsmenn (herunder fylkesmenn).

Departementet vil derfor foreslå at tjenestemannsloven åpner for forskriftsregulering av disse aspekter, og tar med seg synspunktene som har fremkommet i høringsrunden inn i utarbeidelsen av forslaget til endring av forskriften til tjenestemannsloven.

7.2 Terminologi

Tjenestemannsloven har en fast terminologi med hensyn til skillet mellom tilsettingsforhold som er faste og tilsettingsforhold som er midlertidige. Denne loven benytter konsekvent og bevisst uttrykket «utnevne» om faste og «konstituere» om midlertidige tilsettingsforhold for embetsmenn. Man benytter også konstitusjon der hvor stillingen og arbeidsoppgavene som sådanne er varige, men hvor den enkelte stillingsinnehaver skal utføre oppgavene for et begrenset og relativt kortvarig tidsrom, for eksempel som vikar. Denne terminologien er nå fast innarbeidet, slik at det isolert sett i forhold til tjenestemannsloven vil være i tråd med innarbeidet terminologi å benytte begrepet «konstituering» av embetsmann i åremålsstilling.

Utenfor tjenestemannsloven er terminologien ikke like innarbeidet. I eldre lovgivning kan man til dels finne uttrykket «utnevne» også i tilfeller hvor stillingsinnehaveren skal være tjenestemann, og utenfor statstjenesten benyttes uttrykkene «utnevne» og «konstituere» uten at disse begrepene er nærmere definert. I sistnevnte tilfelle vil stillingsinnehaveren ikke være embetsmann.

Som eksempel vises det til politiloven § 19 første ledd, som bruker uttrykket «beskikkes» om tjenestemenn på åremål. Samme paragrafs fjerde ledd bruker uttrykket «ansettes» om embetsmenn på åremål.

Inkonsekvent bruk av terminologi i annen lovgivning er i seg selv ikke et argument for inkonsekvens også i tjenestemannsloven. Men sett i sammenheng med at den foreslåtte regulering av åremål for fylkesmenn er plassert i tjenestemannsloven i mangel av mer passende særlov, er det et tungtveiende hensyn at Grunnloven § 22 tredje ledd benytter uttrykket «udnævnes». Denne bestemmelsen er hjemmelen for bruk av åremål for embetsmenn, men forutsetter oppfølging i form av nærmere presisering i vanlig lovgivning.

Et annet og vesentlig poeng er at begrepet «konstitusjon» signaliserer at tilsettingen bare er en overgangsordning, inntil den egentlige embetsinnehaver er på plass, eller inntil embetet er ferdig og fast (om-)organisert. Vi finner i praksis ingen tilfeller hvor konstitusjon er ment å være den permanente tilsettingsform. Det vil derfor etter departementets oppfatning være hensiktsmessig at de lover som fastsetter bruk av åremål for embetsmenn, herunder tjenestemannsloven, bruker samme terminologi som hjemmelen for dette i Grunnloven.

Ut fra en totalvurdering har derfor departementet funnet det mest hensiktsmessig å bruke uttrykket «utnevnelse».