Ot.prp. nr. 86 (2000-2001)

Om lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Økonomiske konsekvenser

Forslaget om endret fordelingsregel for finansielle poster vil kunne medføre en økning i skatteinntektene fra petroleumssektoren på om lag 800 mill. kroner årlig i forhold til de gjeldende reglene.

Provenyvirkningene av forslaget om å tillate fremføring av underskudd med rente vil avhenge av hvor mange nye selskaper som etablerer seg på sokkelen. Det er derfor vanskelig å anslå provenytall for dette forslaget.

Virkningene på statens skatteinntekter som følge av forslaget om å tillate overføring av endelige underskudd, er avhengig av hvor mange selskaper med underskudd som ønsker å trekke seg ut fra norsk sokkel i framtiden. Også for dette forslaget er det derfor vanskelig å gi noe provenyanslag.

For en nærmere drøfting av samfunnsøkonomiske konsekvenser av forslagene vises det til omtalen i kapittel 4.

5.2 Administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at forslagene som fremmes i denne proposisjonen vil medføre et visst merarbeid både for selskapene og for ligningsmyndighetene. Det antas at dette særlig gjelder forslaget til ny fordelingsregel for netto finansposter mellom sokkel- og landdistriktet.

Det vil oppstå et økt dokumentasjons- og kontrollbehov både som følge at den påkrevede tilordning av formuesposter mellom distriktene, og den tilhørende verdsetting av disse. Videre må en anta at regelen som foreslås inntatt i petroleumsskatteloven § 3 d syvende ledd forutsetter ekstra oppfølging fra ligningsmyndighetenes side. Denne bestemmelsen gir selskap med en regnskapsmessig egenkapital utover 20 prosent etter bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 h rett til å henføre en større andel av faktiske netto finansutgifter til sokkeldistriktet. Generelt er det ressurskrevende for ligningsmyndigheten å føre effektiv kontroll med selskapenes regnskapsmessige verdivurderinger. Den foreslåtte løsning basert på skattemessige formuesverdier med en justeringsfaktor anses derfor ikke å være mer administrativt ressurskrevende enn en alternativ fordelingsregel som alene baseres på regnskapsmessig bokførte verdier.

Departementet antar at forslaget om renteberegning av fremførbare underskudd og friinntekt i noen utstrekning kan lede til administrative forenklinger ved behandlingen av saker som krever samtykke etter petroleumsskatteloven § 10.

Til forsiden