5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Forslag til tiltak for å effektivisere allmenngjøringsordningen
De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene som er foreslått for å effektivisere allmenngjøringsordningen vil særlig bero på om det blir fremsatt flere begjæringer om allmenngjøring.
Den faktiske effekten av allmenngjøring når det gjelder virkninger på lønnsdannelsen osv., vil også avhenge av hvorvidt partene fremmer begjæringer om allmenngjøring og om disse blir etterkommet av Tariffnemnda. I henhold til forslagene legges det til rette for at det kan bli noe enklere å fremme en begjæring, mens kravene som må være oppfylt for at det skal kunne fattes vedtak om allmenngjøring, fortsatt skal være de samme. På denne bakgrunn antas det at forslagene i utgangspunktet ikke vil få større samfunnsøkonomiske konsekvenser, ut over det som allerede ligger i at vi har en allmenngjøringsordning.
De foreslåtte endringene vil imidlertid kunne øke ressursbehovet for Tariffnemnda i tilknytning til å innhente informasjon om lønns- og arbeidsvilkår i den aktuelle bransjen i forbindelse med at det blir fremsatt krav om allmenngjøring. Et eventuelt økt ressursbehov vil avhjelpes ved rett dimensjonering av nemndas sekretariat. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for Tariffnemndas sekretariat og vil måtte håndtere et eventuelt økt ressursbehov i de ordinære budsjettprosesser.
På den annen side vil en klargjøring av at det gjelder et mindre strengt dokumentasjonskrav for å fremme en begjæring om allmenngjøring, legge mindre administrative byrder på organisasjonene og gjøre det mindre krevende å forberede en allmenngjøringssak.
Samtidig vil både klarleggingen av Tariffnemndas skjønnskompetanse med hensyn til hvilke tariffavtalevilkår som skal allmenngjøres og forenklingen av adgangen til å videreføre vedtak for en periode, bidra til at saksbehandlingen i nemnda kan gå raskere og dermed virke ressursbesparende. Samlet sett innebærer de foreslåtte endringene etter departementets syn ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
5.2 Forslag om solidaransvar etter allmenngjøringsloven
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om å innføre solidaransvar, vises det til at departementet ga Agenda Utredning & Utvikling AS (Agenda) i oppdrag å vurdere konsekvenser av et solidaransvar basert på tysk modell i forbindelse med utarbeiding av høringsnotatet. Agendas rapport fulgte som vedlegg til høringsbrevet, jf. Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn av 3. desember 2008. Departementet ba i høringsnotatet særskilt om høringsinstansenes innspill til konsekvensene av forslaget. En oppsummering av høringsuttalelsene er gjengitt foran i punkt 4.5.
Departementet legger til grunn at forslaget om å innføre solidaransvar for oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven vil innebære en fordel, både for den enkelte arbeidstaker og for næringslivet, ved at useriøse aktører lukes ut. På den annen side vil det også medføre kostnader i form av administrative byrder og likviditetsbelastning.
Nytten av å innføre solidaransvar vil være at omfanget av sosial dumping reduseres ved at flere utenlandske arbeidstakere sikres lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i allmenngjøringsforskrifter. Dette vil igjen motvirke uønsket konkurransevridning på det norske arbeidsmarkedet, særlig for små og mellomstore virksomheter, gjennom økt vern mot urettferdig konkurranse fra useriøse utenlandske virksomheter med dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Den direkte nytten av forslaget vil være knyttet til at flere arbeidstakere får utbetalt det de har krav på etter allmenngjøringsforskrifter, fordi arbeidstaker kan forholde seg til flere enn egen arbeidsgiver og rette krav mot en valgfri oppdragsgiver i kjeden.
Den indirekte nytten vil være at leverandører i større utstrekning vil velge seriøse underleverandører som oppfyller lovpålagte forpliktelser. Seriøse underleverandører vil dermed få økt konkurranseevne, mens useriøse vil få svekket konkurranseevne og i større grad forsvinne fra markedet.
Departementet legger til grunn at kostnadene med solidaransvaret hovedsakelig vil måtte bæres av næringslivet og i hovedsak bestå av administrative og likviditetsmessige kostnader/belastninger knyttet til tiltak oppdragsgivere antas å måtte iverksette for å kunne begrense forpliktelsen knyttet til ansvaret.
De administrative kostnadene vil trolig være størst oppe i kontraktkjeden. Det er særlig disse leverandørene som vil måtte iverksette tiltak både for å sikre at underleverandørene er seriøse og for å kunne begrense et eventuelt tap dersom underleverandører likevel skulle misligholde sine lønnsforpliktelser. Det er også først og fremst disse som vil få de administrative byrdene ved en eventuell utbetaling, beregning av skattetrekk, arbeidsgiveravgift osv.
Likviditetsbelastningene vil trolig være størst nede i kjeden, fordi leverandører oppe i kjeden i større grad vil holde tilbake deler av vederlaget eller kreve økte beløp i bankgarantier for å kunne sikre seg mot et mulig tap.
Som det fremgår av departementets vurderinger, særlig under punkt 4.6.1 og 4.6.2, anser departementet at det fortsatt er et stort behov for å styrke innsatsen mot sosial dumping selv om det vil kunne medføre høyere administrative og likviditetsmessige kostnader for næringslivet.