2 Bakgrunn for forslaget

2.1 Direktivet

Bakgrunnen for det foreliggende forslaget er Norges forpliktelse etter EØS-avtalen til å gjennomføre direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukerinteresser i norsk rett.

Direktivet nødvendiggjør endringer i norsk lovgivning for å sikre at visse institusjoner fra andre EØS-stater kan reise sak i Norge, med sikte på at det nedlegges forbud mot grenseoverskridende handlinger foretatt av norske næringsdrivende.

2.2 Utredning og høring

2.2.1 Utredning

Referansegruppe

Forbudsdirektivet berører regelverk som i Norge ligger under flere departementers ansvarsområder. I 1999 kontaktet Barne- og familiedepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet og Justisdepartementet med tanke på å opprette en referansegruppe der de instansene som berøres av direktivet var representert. Det ble avholdt ett møte og Barne- og familiedepartementet mottok skriftlige innspill fra deltakerne i gruppen. Barne- og familiedepartementets forslag til gjennomføringsmodell ble så forelagt disse institusjonene før det ble sendt på alminnelig høring.

Nordisk samarbeid

I 1998 besluttet Juridisk styringsgruppe under Nordisk ministerråds embedsmannsgruppe for forbrukerspørsmål å opprette en nordisk samarbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av forbudsdirektivet og å diskutere gjennomføringen av direktivet i de nordiske land. Det ble avholdt fire møter der representanter for de instanser som har ansvaret for gjennomføringen i Danmark, Finland, Sverige og Norge deltok.

2.2.2 Høring

Barne- og familiedepartementet sendte forslag til endringer i markedsføringsloven ut på høring 14. november 2000 med høringsfrist 12. januar 2001. Av informasjonshensyn ble høringsnotatet sendt et stort antall institusjoner og organisasjoner:

  • Annonsørforeningen

  • Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund

  • Bilimportørenes Landsforening

  • Dagligvareleverandørenes forening

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

  • De norske Bokklubbene AS

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske Bankforening

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Reisebransjeforening

  • Departementene

  • EL & IT-forbundet

  • Elektronikk Importør Foreningen

  • Elektronikkforbundet

  • Energiforsyningens Fellesorganisasjon

  • Farmasiforbundet

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertvistutvalget

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Hobby- og Leketøyhandlernes Forening

  • Håndverksbedriftenes landsforening

  • IKT-Norge

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Legemiddelindustriforeningen

  • Legemiddelparallellimportørforeningen

  • Markedsrådet

  • Norges Apotekerforening

  • Norges Automobilforbund

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Båtbransjeforbund

  • Norges Eksportråd

  • Norges Farmaceutiske forening

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kooperative Landsforening

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norges Markedsføringsforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Direkte Markedsføringsforening

  • Norsk Forbund for Lokal-TV

  • Norsk Rikskringkasting

  • Norske Avisers Landsforening

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske Byggvareprodusenters Forening

  • Norske Elektroleverandørers Landsforening

  • Norske Inkassobyråers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

  • Regjeringsadvokaten

  • Reklamebyråforeningen

  • Riksadvokaten

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Statens helsetilsyn

  • Statens institutt for folkehelse

  • Statens institutt for forbruksforskning

  • Statens legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk)

  • Statens medieforvaltning

  • Statens næringsmiddeltilsyn

  • Stiftelsen eforum

  • Teknologibedriftenes Landsforening

  • TV Norge

  • TV2

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Av høringsinstansene som svarte, hadde disse ingen merknader:

  • EL & IT Forbundet

  • Fiskeridepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Legemiddelindustriforeningen

  • Miljøverndepartementet

  • Norges Rederiforbund

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Olje- og energidepartementet

  • Riksadvokaten

  • Sosial- og helsedepartementet

  • Statens helsetilsyn

  • Statens institutt for folkehelse

  • Statens legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk)

Følgende instanser hadde merknader til høringsnotatet:

  • Annonsørforeningen

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Den norske Advokatforening

  • Finansdepartementet

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Landbruksdepartementet

  • Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Kulturdepartementet

  • Norges Automobil-Forbund

  • Norges Eksportråd

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

  • Regjeringsadvokaten

  • Reklamebyråforeningen

  • Samferdselsdepartementet

  • Statens næringsmiddeltilsyn

  • Stiftelsen eforum

  • Utenriksdepartementet

Departementet gjør nærmere rede for høringsinstansenes syn i de alminnelige merknadene i proposisjonen og i de spesielle merknadene til de enkelte paragrafene i kapittel 6.

Forslaget er utformet i nært samarbeid med Justisdepartementet, og deres synspunkter er innarbeidet i forslaget uten å være særskilt angitt som høringsuttalelser.

2.2.3 Gjennomføring i andre nordiske land

Danmark

«Lov om forbud til beskyttelse av forbrugernes interesser» ble vedtatt 20. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven gir domstolene kompetanse til å nedlegge forbud mot handlinger som strider mot forbrukerbeskyttelsesdirektivene. I Danmark blir også andre saker etter markedsføringsloven behandlet for de ordinære domstoler. Erhvervsministeren har kompetanse til å utpeke de danske myndigheter og organisasjoner som kan anlegge søksmål med påstand om forbud i andre medlemsstater. Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er opptatt på EU-kommisjonens liste kan anlegge søksmål i Danmark etter rettsplejelovens bestemmelser. I tillegg kan Erhvervsministeren bemyndige danske myndigheter til å føre saker på vegne av utenlandske myndigheter og organisasjoner.

Sverige

«Lag om talerätt för vissa utländska konsumentmyndigheter och konsumentorganisationer» ble vedtatt 7. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven gir som hovedregel Marknadsdomstolen kompetanse til å behandle sakene etter forbudsdirektivet. Utenlandske myndigheter eller organisasjoner som er med på EU-kommisjonens liste kan anlegge sak i Sverige. Det er ikke gitt bestemmelser om hvilke svenske organer eller organisasjoner som kan reise sak i andre EØS-stater.

Finland

«Lag om gränsöverskridande förbudsförfarande» ble vedtatt 21. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. I bestemmelsen som angir lovens virkeområde er det tatt inn en liste over hvilke direktiver som i henhold til forbudsdirektivet beskytter forbrukernes kollektive interesser. Det er i hovedsak Marknadsdomstolen som kan forby en næringsdrivende å fortsette virksomhet som strider mot de aktuelle direktivene. I tillegg kan den næringsdrivende pålegges å rette opp det lovstridige tiltaket.

Utenlandske organer eller organisasjoner som står på EU-kommisjonens liste kan reise sak. I tillegg kan Konsumentombudsmannen representere dem i saker for Marknadsdomstolen.

De offentlige organer som skal ha adgang til å reise sak i utlandet er listet opp. Bare hvis Konsumentombudsmannen ikke vil gå til sak på sitt område har en «finländsk registrerad förening med uppgift att bevaka konsumenternas intressen rätt att anhängiggöra ärendet.»