5 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslagene
5.1 Til endringene i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. har til nå ikke hatt noen offisiell korttittel. Det foreslås av praktiske årsaker at loven gis den offisielle korttittelen: allmenngjøringsloven.
Til § 8:
Endringen i bestemmelsen innebærer at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i virksomheter som er omfattet av en forskrift om allmenngjøring, gis kompetanse til å håndheve at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med det som følger av allmenngjøringsforskriften. Det henvises til relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 18-6 samt til §§ 18-7 og 18-8, dvs. at tilsynsetatene kan benytte tilsvarende virkemidler som ved tilsyn etter arbeidsmiljøloven.
Håndheving kan skje gjennom pålegg og andre enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriften. Pålegg kan gis for å få fremlagt nødvendig dokumentasjon og for å sikre at arbeidsavtaler mv. er i overensstemmelse med en allmenngjøringsforskrift. Det kan ikke gis pålegg om å utbetale lønn. Pålegg skal gis skriftlig, og det skal settes en frist for når det skal være utført. Pålegget skal gis til arbeidsgiver, og arbeidstakernes tillitsvalgte skal gjøres kjent med de vedtak som treffes. Arbeidstakernes tillitsvalgte skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet treffer. Det samme gjelder eventuell oppdragsgiver. I pålegget skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27. Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av det lokale arbeidstilsyn. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av direktoratet og Petroleumstilsynet.
Videre kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, på samme måte som etter arbeidsmiljøloven, ilegge tvangsmulkt eller helt eller delvis stanse virksomheten dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen.
Bestemmelsen om opplysningsplikt gir tilsynsetatene rett til all nødvendig informasjon for å gjennomføre tilsynet med lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Det vil ofte kunne innebære at det er behov for annen type informasjon og dokumentasjon enn ved tilsyn etter arbeidsmiljøloven. Særlig relevant i denne sammenheng kan være den skriftlige oppgaven over beregningsmåten for lønn, osv. som arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven § 14-15 femte ledd.
På samme måte som etter arbeidsmiljøloven vil også opplysninger fra andre offentlige tilsynsmyndigheter kunne kreves uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Dette innebærer at tilsynsetatene har rett til innsyn i alle relevante opplysninger/dokumenter. Mottakerorganet plikter naturligvis å bevare taushetsplikten utad. Tilsynsmyndigheten vil være bundet av de samme regler som gjelder for det forvaltningsorgan som opplysningene hentes fra.
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet.
Det bemerkes at departementet har funnet grunn til å dele paragrafen opp i ledd.
Departementet viser for øvrig til omtalen foran under punkt 3.3.2.
Til § 9:
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om at oppdragsgivere skal ha plikt til å ta inn en klausul i kontrakter med oppdragstakere hvor det informeres om at oppdragstakernes arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår i tråd med det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Bestemmelsen er ment for å ivareta informasjonshensyn og oppdragsgivere vil ikke få ansvar for manglende overholdelse av kontraktsklausulene.
Det forutsettes at utvidelse av ansvaret etter loven til oppdragsgivere først skal kunne skje etter en grundig vurdering av behovet i en enkelt bransje. I denne omgang legges det til grunn at en utvidelse av ansvaret etter loven skal omfatte oppdragsgivere i byggebransjen. Se forøvrig punkt 4.3.2.
5.2 Til endringene i § 11 a i utlendingsloven
Endringene i bestemmelsen innebærer for det første at opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet med vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse også skal kunne kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder, jf. ny siste setning i § 11 a første ledd. Det vises for øvrig til det som er sagt foran under punkt 5.1 om opplysningsplikten etter arbeidsmiljøloven.
Endringene i bestemmelsen innebærer videre at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet gis kompetanse til å håndheve at vilkårene for arbeidstillatelse som gjelder lønns- og arbeidsvilkår og arbeidets omfang, følges i virksomhetene, jf. nytt annet ledd i utlendingsloven § 11 a. Det henvises til relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 18-6 samt til §§18-7 og 18-8, dvs. at tilsynsetatene gis samme kompetanse ved tilsyn etter bestemmelsen her som tilsynsetatene har etter arbeidsmiljøloven.
Håndheving kan skje gjennom pålegg og andre enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av loven med forskrifter. Pålegg kan gis for å få fremlagt arbeids- og oppholdstillatelser for arbeidstakerne, og for å sikre at arbeidsavtaler mv. er i overensstemmelse med vilkårene for arbeidstillatelse og oppholdstillatelse når det gjelder lønn, arbeidsvilkår og stillingens omfang, jf. utlendingsloven med forskrifter. Det kan ikke gis pålegg om utbetaling av lønn. Pålegg skal rettes til arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven § 18-6 åttende ledd, og eventuell oppdragsgiver skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet treffer. I pålegget skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27. Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av det lokale arbeidstilsyn. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av direktoratet og Petroleumstilsynet. Arbeidstakernes tillitsvalgte skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet treffer.
Videre kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, på samme måte som etter arbeidsmiljøloven, ilegge tvangsmulkt eller helt eller delvis stanse virksomheten dersom pålegget ikke oppfylles innen en fastsatt frist.
Ved mistanke om overtredelse av vilkårene, eller at en utenlandsk arbeidstaker ikke har nødvendig arbeids- eller oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet varsle utlendingsmyndighetene.
Departementet viser for øvrig til omtalen foran under punkt 3.3.2.