2 Bakgrunn for lovforslaget
I samarbeid med Justisdepartementet, ble det ved riksadvokatens brev 6. september 2000 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle undersøke bl.a. kvaliteten og saksbehandlingen i De særskilte etterforskingsorganers (SEFOs) behandling og etterforsking av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Riksadvokaten uttalte følgende om bakgrunnen for å nedsette arbeidsgruppen:
«Etter forslag fra riksadvokaten besluttet Justisdepartementet i 1997 å gjennomføre en systematisk undersøkelse av saker som behandles av De særskilte etterforskningsorganene (SEFO). Oppdraget ble gitt til Politihøgskolens forsknings- og utredningsavdeling som la frem rapporten «De særskilte etterforskningsorgan - En empirisk belysning» i 1999. Rapporten viser at ca halvdelen av anmeldelsene som er inngitt til etterforskningsorganene, avgjøres uten avhør eller andre etterforskningsskritt. Det har også blitt reist spørsmål ved kvaliteten på den etterforskningen som er gjennomført i noen tilfeller. Allmennhetens tillit til enkeltavgjørelser og SEFO-ordningen som sådan er avhengig av at anmeldelser følges aktivt opp og undergis grundig behandling.»
Rapporten «SEFOs etterforskning - en undersøkelse av kvaliteten»ble avlevert departementet 20. desember 2001. Rønnebergutvalget konkluderer med at kvaliteten på SEFO-organenes etterforsking er tilfredstillende. Samtidig avdekker utvalget også «til dels påfallende ulikheter mellom de forskjellige organene» (rapporten side 8). Dette gjelder både i forhold til iverksetting av etterforsking, saksbehandlingstid og etterforskingens kvalitet. Rapporten ble sendt ut på høring 1. februar 2002. Følgende instanser ble bedt om å komme med sitt syn:
Samtlige departementer
De særskilte etterforskingsorganene
Politidirektoratet
Politimestrene
Regjeringsadvokaten
Statsadvokatene
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Kongsberg tingrett
Trondheim tingrett
Nedre Romerike tingrett
Salten tingrett
Lyngdal tingrett
Lofoten tingrett
Datatilsynet
Kredittilsynet
Forbrukerrådet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norsk Presseforbund
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Statsadvokatenes Forening
Departementet har mottatt realitetsmerknader fra følgende instanser:
Salten tingrett
Riksadvokaten
De særskilte etterforskingsorganene i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trondheim, Nordland og Troms og Finnmark
Statsadvokatene i Hedmark og Oppland, Oslo, Agder, Rogaland, Nordland og Troms og Finnmark
Politidirektoratet
Politimesteren i Østfold, Romerike, Gudbrandsdal, Oslo, Søndre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, Haugaland og Sunnhordaland, Hordaland, Sunnmøre, Sør-Trøndelag, Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark
Kripos
Politiets datatjeneste
Politihøgskolen
Økokrim
Datatilsynet
Forbrukerrådet
Den Norske Advokatforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Lensmannslag
Norsk Presseforbund
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Flere av høringsinstansene tok til orde for vesentlige endringer i organiseringen av etterforskingen i saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling i tjenesten. En diskusjon av den generelle organiseringen av SEFO-ordningen mv. var imidlertid ikke en del av Justisdepartementets høringsbrev av 1. februar 2002. Spørsmålet var heller ikke en del av arbeidsgruppens mandat, og ble følgelig ikke behandlet i rapporten som ble avlevert 20. desember 2001. Regjeringen Bondevik II uttalte i sin tiltredelseserklæring sin hensikt om en gjennomgåelse av SEFO-ordningen.
På bakgrunn av ovennevnte og den kritikk som har vært fremført mot SEFO, bl.a. i media, fant departementet behov for å foreta en vurdering av organiseringen av ordningen med særskilte etterforskingsorgan, jf. også St. prp. nr. 1 (2002-2003). Departementet utarbeidet et høringsnotat på bakgrunn av ovennevnte høringsrunde, og gjennomførte høringsmøte 7. mars 2003 og påfølgende skriftlig høring. Følgende instanser ble bedt om komme med sitt syn:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Rønnebergutvalgets medlemmer
De særskilte etterforskingsorganene
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Vardø tingrett
Domstolsadministrasjonen
Riksadvokaten
Agder statsadvokatembete
Oslo statsadvokatembete
Politidirektoratet
Hordaland politidistrikt
Oslo politidistrikt
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Presseforbund
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes Forening
Departementet har innen høringsfristen mottatt realitetsmerknader fra følgende instanser:
De særskilte etterforskingsorganene i Oslo I, Oslo II, Oslo III, Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trondheim, Nordland og Troms og Finnmark
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten med vedlagte uttalelser fra statsadvokatene i Oslo, Hedmark og Oppland, Agder, Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark
Politidirektoratet med vedlagte uttalelser fra politimestrene i Oslo, Østfold, Hedmark, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Telemark, Rogaland, Haugaland og Sunnhordaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms, samt Politiets datatjeneste og Politihøgskolen
Forening for Bedring av Rettssikkerheten
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund