Ot.prp. nr. 98 (2002-2003)

Om lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.)

Til innholdsfortegnelse

6 Endringer i reglene om hvem som skal føre aktoratet

6.1 Reglene i straffeprosessloven § 76

Regler om hvem som skal føre aktoratet i straffesaker, er gitt i straffeprosessloven § 76. Første ledd gjelder saker ved Høyesterett. Slike saker kan riksadvokaten føre selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet.

Annet og tredje ledd gjelder saker for lagmannsretten eller tingretten. Det generelle utgangspunktet er at slike saker blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten, eller advokater, jf. annet ledd første punktum. Men dersom saken gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, skal som regel statsadvokaten føre saken, jf. tredje ledd. Det samme gjelder saker der påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av en særreaksjon (tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller forvaring).

Paragraf 76 har en særregel som gjelder saker om forseelser for tingretten. Slike saker skal som regel føres av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten, jf. fjerde ledd. Det samme gjelder for forbrytelsessaker som nevnt i påtaleinstruksen § 22-2 annet ledd første punktum, det vil si forbrytelsessaker der påtalekompetansen er delegert til politiet.

Dagens ordning er med andre ord at der påtalekompetansen ligger til politiet, er det som regel også politiet som skal føre saken for tingretten. For øvrig ligger det i stor utstrekning til statsadvokaten eller riksadvokaten å føre saken, eller å overlate aktoratet til andre.

6.2 Høringsnotatet

Den påtalemyndighet som har tatt ut tiltale i saken, må ikke nødvendigvis også føre aktoratet. Men ofte er det hensiktsmessig at den som har tatt ut tiltale, også fører saken for tingretten. Det er grunn til å tro at en slik løsning ofte vil tjene både effektiviteten og kvaliteten i saksbehandlingen. Departementet gikk derfor inn for å videreføre ordningen med at politiet skal føre aktoratet for tingretten i saker der politiet har tatt ut tiltalen.

Hvilke saker som for tingretten normalt skal føres av politiet, fremgår i dag av straffeprosessloven § 76 fjerde ledd sammenholdt med påtaleinstruksen § 24-1 tredje ledd (jf. punkt 6.1). Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at dette med fordel kan gå direkte frem av loven og foreslo å endre straffeprosessloven § 76 (og reglene i påtaleinstruksen tilsvarende).

Departementet foreslo heller ingen realitetsendringer i § 76 i forhold til hvem som fører aktoratet for lagmannsretten. Her kan statsadvokaten overlate aktoratet til en politijurist, hvis ikke sakens alvor eller karakter fordrer at statsadvokaten selv fører aktoratet. I mange tilfeller der tiltalen er tatt ut av en politijurist, vil det være naturlig at denne får aktoratet overdratt.

6.3 Høringen

Domstoladministrasjonen er enig i departementets forslag:

«Vi vil i den sammenheng fremheve viktigheten av gode opplæringstiltak i politiet som kan bidra til å sikre god kvalitet på aktoratet i de saker hvor statsadvokaten overlater aktoratet til en politijurist. Særlig er dette vesentlig i de tilfellene hvor det blir overlatt til politiet å føre aktoratet i saker som kan medføre fengsel i mer enn seks år og i ankesaker i lagmannsretten.»

Rogaland statsadvokatembeter gir uttrykk for at departementets forslag ikke innebærer noen realitetsendring og slutter seg til forslaget. Også Nordland statsadvokatembeter tiltrer departementets forslag. Det samme gjør Oslo, Troms og Vestfold politidistrikter, og Politiembetsmennenes landsforening sier seg enig med departementet i at den påtalemyndighet som avgjør spørsmålet om tiltale i saken, normalt også bør føre saken for retten.

Riksadvokaten gir uttrykk for at han ikke har bemerkninger på dette punktet.

Politidirektoratet mener at det er viktig at endringene ikke medfører at politijuristene i større utstrekning enn i dag får plikt til å aktorere straffesaker, og er derfor «enig i forslaget om at man kun foretar en formalendring av straffeprosessloven og påtaleinstruksen». Men for å fremme effektiviteten og kvaliteten i saksbehandlingen bør det etter Politidirektoratets syn gå klart frem av lovendringene at den som tar ut tiltale, også aktorerer saken.

ØKOKRIM mener at den gjeldende § 76 gir tilstrekkelig fleksibilitet, og ser ikke behov for å endre disse reglene. Tilsvarende synspunkter fremmes av Oslo statsadvokatembeter som er i tvil om den foreslåtte endringen er påkrevd. Oslo statsadvokatembeter viser særlig til at det fremgår av § 76 annet ledd at saker for lagmannsrett og tingrett blir ført av blant annet «polititjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten»:

«I praksis oversender statsadvokatene tiltaler i saker som ikke kan medføre fengsel i mer enn 6 år, til politiet for aktorering. Når politiet har tatt ut tiltalen selv, sendes denne til retten av politiet og med beskjed om hvilken politijurist som skal aktorere, uten at nærmere grunnlag for aktorkompetansen angis.»

6.4 Departementets vurdering

Departementet finner det ønskelig at reglene om hvilken påtalemyndighet som skal føre aktoratet, fremgår direkte av loven, og det har ikke kommet tungveiende innvendinger mot dette forslaget under høringen. Innholdsmessig gir imidlertid dagens regler en passende ordning også for det tilfelle at politiet får utvidet påtalekompetanse. Departementet viderefører derfor forslaget fra høringsnotatet, som ikke vil innebære realitetsendringer.

Det kan lett skape praktiske komplikasjoner og hindre nyansatte i å aktorere saker, dersom det kreves at det er den samme tjenestemannen som tar ut tiltale, som aktorerer saken. En slik regel er derfor ikke tatt inn i lovforslaget. Men av hensyn til effektiviteten og kvaliteten i saksbehandlingen vil det ofte være hensiktsmessig at det er den samme tjenestemannen som avgjør tiltalespørsmålet og aktorerer saken.

Til forsiden