7 Særavgifter
7.1 Endret anslag for prisvekst
Stoltenberg II-regjeringen foreslo å øke de fleste avgiftssatser med anslått vekst i konsumpriser på 1,6 pst. fra 2013 til 2014. Avgiftssatsene øker dermed like mye som prisene på varer og tjenester generelt. På den måten opprettholdes den reelle verdien av avgiftene. Det er en godt innarbeidet praksis at mengdeavgifter i et referansesystem årlig justeres med forventet prisvekst.
Etter at Nasjonalbudsjettet 2014 ble lagt fram er anslått konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med 0,3 prosentenhet, til 1,9 pst. For å opprettholde det samme reelle avgiftsnivået som regjeringen Stoltenberg II, foreslås det at avgiftssatsene blir justert opp tilsvarende. Denne prisjusteringen berører vedtakene for tilnærmet alle særavgifter.
Endringen av avgiftssatsene er anslått å øke de nominelle avgiftsinntektene med om lag 200 mill. kroner bokført i 2014. Fordelingen av inntektene framgår av tabell 7.1. Inntektsanslagene for avgifter som gir relativt lave inntekter, er ikke endret. Det samme gjelder avgifter der avgiftssatsene holdes uendret på grunn av avrundinger. Som nevnt er det reelle avgiftsnivået uendret, og endringene regnes derfor ikke som avgiftsskjerpelser. Dersom avgiftssatsene ikke hadde blitt justert slik regjeringen foreslår, ville det oppstått et inntektstap sammenlignet med et referansesystem med reelt uendrede satser.
Tabell 7.1 Endringer i anslåtte avgiftsinntekter for 2014 som følge av endret anslått prisvekst. Mill. kroner
Kap | Post | Betegnelse | Forslag 2014 | Endring |
|---|---|---|---|---|
5526 | 70 | Avgift på alkohol | 12 540 | 40 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | |||
71 | Engangsavgift | 21 160 | 60 | |
72 | Årsavgift | 10 090 | 30 | |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | |||
70 | Veibruksavgift på bensin | 6 100 | 20 | |
71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 130 | 30 | |
5541 | 70 | Avgift på elektrisk kraft1 | 7 670 | 20 |
1 Stoltenberg II-regjeringen foreslo å øke avgiften på elektrisk kraft med 550 mill. kroner bokført. Regjeringen foreslår å reversere økningen, se punkt 7.3. Samlet sett reduseres dermed inntektene fra avgiften på elektrisk kraft med 530 mill. kroner bokført sammenlignet med forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen.
Kilde: Finansdepartementet.
7.2 Engangsavgift (kap. 5536 post 71)
Stoltenberg II-regjeringen foreslo flere endringer i engangsavgiften for 2014. Det ble foreslått å nedjustere innslagspunktene i CO2-komponenten, øke satsene for biler med høye CO2-utslipp, øke satsen for NOX-utslipp og øke vektlegging av CO2- og NOX-utslipp i avgiften for varebiler. Dette gir rom for en betydelig reduksjon av effektkomponenten. Det er positivt at det blir mindre lønnsomt å unndra effektavgiften ved å øke motoreffekten på ulovlig vis etter at bilen er anskaffet. Samtidig økes motivasjonen til valg av biler med lave utslipp. Stoltenberg II-regjeringen foreslo også endringer i engangsavgiften for drosjer som gir redusert avgift blant annet for biler som er egnet til å frakte bevegelseshemmede og store grupper av personer.
Stoltenberg II-regjeringen foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 pst. og 20 pst. reelt. Regjeringen mener satsene for CO2-utslipp allerede er svært høye i disse utslippsintervallene, se figur 7.1. Satsene for biler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km tilsvarer i dag en CO2-avgift på henholdsvis om lag 7 000 og 11 000 kroner per tonn CO2. Det er da tatt hensyn til bilens forventede totale utslipp over levetiden.
Figur 7.1 Satser for CO2-utslipp i engangsavgiften for 2014 med regjeringens forslag og forslag fra Stoltenberg II-regjeringen. Kroner per g/km
Kilde: Finansdepartementet.
Den sterke vektleggingen av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007. Det er grunn til å forvente at de allerede høye satsene vil bidra sterkt til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken også i årene framover. Samtidig mener regjeringen at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler. På denne bakgrunn trekker regjeringen forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp.
For å beholde inntektene fra engangsavgiften på om lag uendret nivå, foreslår regjeringen en mindre lettelse i effektkomponenten enn det Stoltenberg II-regjeringen foreslo. Alle satsene for motoreffekt foreslås redusert med om lag 14 pst. reelt, i stedet for 17 pst. slik Stoltenberg II-regjeringen foreslo. De øvrige endringene i engangsavgiften foreslått av Stoltenberg II-regjeringen beholdes. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 2.
7.3 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)
Stoltenberg II-regjeringen foreslo å øke avgiften på elektrisk kraft med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Det ville ha medført at strømregningen økte med om lag 250 kroner for en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk.
Avgiften på elektrisk kraft har ikke vært økt reelt siden 2001. Avgiftsøkningen fra 1. januar 2001 ble i hovedsak reversert av regjeringen Bondevik II i to trinn fram til 1. juli 2002. Siden har avgiftsnivået ligget reelt uendret. Det er ingen hensyn som taler for at avgiftsnivået blir økt for første gang på over tolv år. Ordningen med elsertifikater, som ble innført 1. januar 2012, innebærer at strømkundene betaler for ny fornybar kraft ved at kraftleverandørene legger kostnaden ved å kjøpe elsertifikater inn i elektrisitetsprisen.
Regjeringen trekker derfor forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen om å øke avgiften på elektrisk kraft. Dette reduserer provenyet med om lag 725 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget til Stoltenberg II-regjeringen. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 1.