Prop. 1 S (2011–2012)

FOR BUDSJETTÅRET 2012 — Utgiftskapitler: 300–339 Inntektskapitler: 3300–3339, 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Kulturløftet II

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og mer mangfoldig, og er avgjørende for folks livskvalitet og utvikling. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst, kultur og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet II. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

Kunst og kultur har en stor egenverdi. Kunsten utfordrer og utvikler oss som enkeltmennesker og som samfunn. Regjeringen vil i oppfølgingen av Kulturløftet II legge vekt på tiltak som bidrar til økt kvalitet på kulturfeltet. Kunstfaglige vurderinger skal derfor legges til grunn for prioriteringene.

Regjeringen vil videre jobbe for at alle som ønsker det, skal få tilgang til kulturopplevelser og mulighet til å delta aktivt. Regjeringens målrettede satsing på kultur har hevet kulturens status som samfunns- og politikkområde og bidratt til å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere. Men fortsatt er det store forskjeller i kulturbruken. Regjeringen legger derfor vekt på tiltak som bidrar til å bygge ned barrierer for deltakelse. Utjevning av sosiale forskjeller på kulturområdet vil gi oss et mer mangfoldig kulturliv og bidra til at flere får muligheten til å utvikle seg som kulturarbeidere og kunstnere.

Satsing på kultur har også stor betydning for andre samfunnsmål, som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.

1.1 Kulturløftet II og hovedsatsinger i 2012

1.1.1 Innholdet i Kulturløftet II

Hovedinnholdet i Kulturløftet II omfatter følgende satsinger fram til 2014:

  1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014

    Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

  2. Kulturskole for alle barn som ønsker det

    Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen, og for talentutvikling.

  3. Gi frivilligheten et løft

    Satse 1 mrd. kroner på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentraler skal økes vesentlig.

  4. Styrke bibliotekene og norsk språk

    Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

  5. Støtte opp om den norske filmsuksessen

    Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

  6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre

    Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, bl.a. gjennom dirigentutvikling.

  7. Satse på dans

    Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans bl.a. gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.

  8. Et godt teater og operatilbud i hele landet

    Vi vil sikre et godt teatertilbud, bl.a. gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

  9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk

    Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

  10. Ta vare på norsk kulturarv

    Styrke kulturformidlingen gjennom museene, bl.a. ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet 2014.

  11. Kultur hele livet

    Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.

  12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling

    Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

  13. Samisk kultur

    Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

  14. Bedre kunstnernes levekår

    Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.

  15. Øke den lokale kulturinnsatsen

    Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, bl.a. gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

  16. Internasjonal kulturinnsats

    Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om det norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

  17. Satse på næringsutvikling og kultureksport

    Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

1.1.2 Gjennomgående prioriteringer i budsjettforslaget for 2012

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gode kulturopplevelser gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Det er en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplasser og stedsutvikling, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Regional spredning av kultur

Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Det er derfor foreslått tiltak som innebærer en styrking av ulike deler av kulturlivet i alle fylker.

Det er teatre, orkestre og visningssteder for visuell kunst, knutepunktinstitusjoner på billedkunst-, musikk-, scenekunst- og litteraturområdet og regional operavirksomheten spredt over hele landet og i alle fylker med i alt 41 virksomheter. En rekke av disse er styrket i budsjettforslaget for 2012.

Ordninger under Norsk kulturfond går til prosjekter over hele landet. For 2012 er det bl.a. foreslått å styrke prosjektmidler til musikere og arrangører av konserter, pilotprosjekter som skal bidra til å utvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet og gjesteforestillinger med dans. Det er også foreslått en ny tilskuddsordning for arrangører av danseforestillinger.

Mange museer fordelt på en rekke fylker foreslås styrket i 2012. Flere av styrkingene er knyttet til kystkultur og til samlingsforvaltning, herunder bedre bevaring av museenes om lag 5 000 bygninger. Andre styrkinger er knyttet til formidling og konsolidering.

Bevilgningen til Arkivverket forslås økt. Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Norsk helsearkiv skal etableres som en avdeling i Arkivverket lokalisert til Tynset. Det finnes statsarkiv i Hamar, Oslo, Kongsberg, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holder til i Kautokeino.

De regionale filmsentrene dekker i dag hele landet og er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken. Regjeringen foreslår å styrke den regionale filmsatsingen også i 2012. Økte midler vil bli fordelt etter nye kriterier, og går til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, talentutvikling og tiltak for barn og unge.

Kulturinstitusjonene er avhengige av å ha hensiktsmessige lokaler for virksomheten. Tilskuddene under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg går til prosjekter i åtte forskjellige fylker. I Rogaland bygges nytt konserthus i Stavanger. Det vil inneholde lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. I Kristiansand i Vest-Agder bygges Kilden Teater- og Konserthus. Bygget vil inneholde lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. I Bodø skal det bygges et nytt kulturkvartal med konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst m.m. For øvrig foreslås støtte til investeringer ved museer og lignende i Vestfold, Hordaland, Aust-Agder, Buskerud og Østfold.

Kulturens betydning for inkludering og utjamning av forskjeller

I europeisk sammenheng er kulturbruken i Norge gjennomgående på et relativt høyt nivå, og Norge har en stor og aktiv kultursektor. Forskning viser at det er sosioøkonomiske forskjeller i bruk og deltakelse, og at de med høyt utdannings- og inntektsnivå deltar mest. Særlig barn i lavinntektsfamilier og barn med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad i kultur- og fritidsaktiviteter.

Regjeringen har som mål å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og ønsker å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Dette krever en bred og langsiktig innsats. Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med innsats som kan bidra til å redusere forskjeller og bedre situasjonen for dem som er rammet.

Regjeringen vil bidra til økt oppmerksomhet om sosiale forskjeller knyttet til kultur og frivillighet. Under flere kapitler på departementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som kan bidra til økt deltakelse og inkludering blant grupper og personer som er underrepresenterte.

Regjeringen rapporterer årlig på 17 konkrete mål for inkludering av innvandrerbefolkningen. Målene omfatter ansvarsområdene til åtte departementer.

For Kulturdepartementets del rapporteres det på mål om økt deltakelse og økt andel aktive utøvere innen kultur- og mediesektoren. Den samlede rapporteringen presenteres i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon.

1.1.3 Hovedsatsinger 2012

Kulturdepartementets budsjettramme foreslås økt med 392,3 mill. kroner, eller 4,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2011. Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer og budsjettekniske endringer under Rikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner, øker rammen med 405,5 mill. kroner eller 4,8 pst.

Det foreslås en samlet nominell økning på 536,6 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Dette innebærer at kulturbudsjettet er økt med om lag 3,8 mrd. kroner i perioden 2006-2012.

Hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2012:

  • 86,0 mill. kroner i økning til teater, dans og opera

  • 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus

  • 62,2 mill. kroner i økning til musikk

  • 58,5 mill. kroner i økning til museer og kulturvern

  • 39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger

  • 37,7 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek

  • 25,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø

  • 24,4 mill. kroner i økning til arkiv

  • 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter

  • 15,3 mill. kroner i økning til visuell kunst

  • 12,6 mill. kroner i økning til vederlagordninger

  • 12,0 mill. kroner til inkluderingstiltak fordelt slik:

    • 3,0 mill. kroner til litteratur- og bibliotekformål

    • 5,5 mill. kroner til tiltak under kap. 320 Allmenne kulturtiltak

    • 3,5 mill. kroner til etablering av innkjøpsordning av norske filmer i bibliotekene

  • 12,0 mill. kroner til INSPIRA science senter

  • 6,5 mill. kroner i økning til norsk film

  • 6,1 mill. kroner i økning til ulike prosjekter innenfor kultur og samfunnsformål.

  • 6,1 mill. kroner i økning til kunstnerstipend

  • 5,5 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum

  • 5,4 mill. kroner i økning til regionale filmsentre

  • 5,0 mill. kroner til utvikling av norske dataspill

  • 3,0 mill. kroner i økning til Sametinget

  • 3,0 mill. kroner til skuespiller- og danseallianse

  • 2,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter

  • 2,0 mill. kroner til Bergen Kunsthall

  • 1,0 mill. kroner til Haugar Vestfold Museum

1.2 Overordnede mål, utfordringer og prioriteringer i budsjettforslaget for 2012

1.2.1 Kulturpolitikken

De 17 punktene i Kulturløftet II, jf. pkt. 1.1.1, danner grunnlaget for kulturpolitikken i perioden 2010–2014. De overordnede målene vil være å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk og faglig kvalitet, og å sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.

Kunstens og kulturens egenverdi er en grunnleggende premiss for innretningen av budsjettet. Et vitalt kunst- og kulturliv er selvfølgelig og nødvendig i et moderne samfunn. Kunst- og kultur engasjerer og forandrer ved å kommunisere med menneskets følelser og bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker. Det er viktig at tilgangen til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser er god og at alle har muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur. De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Samfunnet blir rikere ved et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Gjennom det offentliges engasjement skal geografiske, økonomiske eller andre sosiale skillelinjer bygges aktivt ned. Derfor skal kulturfeltet som viktig samfunnsområde også speile Norge som et flerkulturelt samfunn. Barn og unge må ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Det må legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforståelse – og står rustet til å møte og mestre utfordringene i samfunnet.

Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud, offensivt offentlig engasjement er derfor nødvendig, spesielt når det gjelder å sikre nyskaping, bredde og mangfold.

Kunstnernes arbeidsvilkår må bedres. Det er et mål at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid. Det store næringspotensialet som fins innenfor kunst- og kulturfeltet må utløses. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er sammen med de frie gruppene viktige kulturformidlere. Regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet øker mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. De regionale miljøene vil også være med på å skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Museene er arenaer for kunnskap og opplevelse og bidrar til at alle kan få tilgang til både materiell og immateriell kulturarv. Museene skal ha en solid faglig profil der forvaltning av samlingene blir forsvarlig ivaretatt. Det er samtidig viktig at museene har en aktiv samfunnsrolle og utvikler formidlingsformer for samlet sett å nå et bredest mulig publikum.

Eidsvollsbygningen skal gjennomgå en omfattende restaurering. Arbeidet skal være ferdigstilt før Grunnlovsjubileet i 2014.0

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Regjeringen ser det som viktig å ha en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv.

Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv, og regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. For å sikre nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur er det nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken. Det er satt i gang en analyse av virkemidlene i litteraturpolitikken, herunder ordningen med fastpris.

Som ledd i å nå målene for kulturpolitikken har regjeringen de siste årene fremmet åtte stortingsmeldinger innenfor kulturområdet. Meldingene trekker opp utfordringer på de ulike feltene og peker på en rekke konkrete tiltak. Oppfølging av disse meldingene, som alle er behandlet i Stortinget, står sentralt i de årlige statsbudsjettene. I tillegg til stortingsmeldingene framla regjeringen i 2009 dokumentet ”arkitektur.nå” som er et resultat av et samarbeidsprosjekt der 13 departementer deltok. Dokumentet angir hovedutfordringer på arkitekturfeltet, skisserer visjoner og målsettinger med arkitekturpolitikken og formulerer tiltak som skal være med på å styrke feltet. Oppfølgingen av arkitektur.nå pågår i regi av de ansvarlige departementer og underliggende institusjoner og etater og drøftes jevnlig i dialog med fagfeltet. Det arrangeres jevnlig oppfølgingssymposier om arkitekturpolitikken, der man vurderer status og legger strategier for videre arbeid innen arkitekturfeltet. Det første oppfølgingssymposiet ble avholdt høsten 2010. Kulturdepartementet er godt i gang med oppfølgingen av relevante tiltak i samarbeid med bl.a. Norsk Form.

Departementet arbeider med en stortingsmelding om kultur og inkludering. Hovedtilnærmingen i meldingen vil være kultur som ressurs i utviklingen av velferdssamfunnet. Primæroppgaven for kulturpolitikken er å legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk og gode rammevilkår for kultur og frivillige aktiviteter. Meldingen vil bl.a. drøfte tiltak og virkemidler som kan bidra til at de som i mindre grad benytter kulturtilbud eller deltar i kulturaktiviteter, deltar mer. Arbeidet skjer i dialog med berørte departementer. Departementet har i tillegg invitert institusjoner, organisasjoner og andre til å gi innspill i arbeidet.

Hovedprioriteringer 2012

Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på 322,2 mill. kroner under programkategori 08.20. Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer og budsjettekniske endringer under Rikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner, øker rammen med 335,5 mill. kroner.

Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:

Kunstnerpolitikk: 21,0 mill. kroner, herunder

  • 6,1 mill. kroner i økning til stipend, 10 nye arbeidsstipend for kunstnere

  • 12,6 mill. kroner i økning til vederlagsordninger for kunstnere

Visuell kunst: 15,3 mill. kroner

  • 7,5 mill. kroner i økning til diverse institusjoner og formidlingstiltak og ordninger under Norsk kulturfond, herunder 0,5 mill. kroner til Norsk kritikerlag, 1,8 mill. kroner til Bergen Kunsthall og 0,3 mill. kroner til Vestfossen Kunstlaboratorium – i tillegg kommer investeringstilskudd på 2 mill. kroner til Bergen Kunsthall og 1 mill. kroner til Haugar Vestfold Kunstmuseum

  • 7,8 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Musikk: 62,2 mill. kroner

  • 4,7 mill. kroner i økning til arrangørordningen under Norsk kulturfond

  • 7,3 mill. kroner i økning til musikerordningen under Norsk kulturfond til turneer innenlands. Ordningen er samtidig redusert med 4 mill. kroner som overføres til ny tilskuddsordning for utenlandsturneer

  • 33,2 mill. kroner i økning til orkestrene, herunder 3,7 mill. kroner til nye orkesteravtaler

  • 5,4 mill. kroner til knutepunktfestivalene, nytt knutepunkt for countrymusikk er foreslått med et tilskudd på 1,2 mill. kroner

  • 11,6 mill. kroner i økning til diverse musikktiltak, herunder 3 mill. kroner til økt korsatsing, 0,9 mill. kroner til Dissimilis, 0,8 mill. kroner til Dokkhuset Scene, 1,2 mill. kroner til Riksscenen, 0,7 mill. kroner til Rådet for folkemusikk og folkedans, Bygda Dansar

  • bevilgningsforslaget til Rikskonsertene er redusert som følge av omleggingen av offentlige konserter fra 2. halvår 2012.

Scenekunst: 86,0 mill. kroner

  • 3,9 mill. kroner i økning til Riksteatret, herunder 1 mill. kroner til figurteater

  • 7,1 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond, herunder 4 mill. kroner til dansetiltak

  • 20,4 mill. kroner i økning til Den Norske Opera & Ballett, herunder 5,9 mill. kroner til Nasjonalballetten og verdibevarende vedlikehold

  • 5,6 mill. kroner i økning til region- og distriktsopera og 1,1 mill. kroner til operavirksomhet i Trondheim Symfoniorkester

  • 15,1 mill. kroner i økning til de nasjonale teatrene

  • 24,0 mill. kroner i økning til de regionale teatrene

  • 3,0 mill. kroner til oppstart av en skuespiller- og danserallianse

  • 6,8 mill. kroner i økning til andre teatre og scenekunsttiltak

Språk, litteratur og bibliotek: 37,7 mill. kroner

  • 21,1 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket

  • 1,6 mill. kroner i økning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

  • 1,6 mill. kroner i økning til Språkrådet

  • 5,8 mill. kroner i økning til litteraturformål under Norsk kulturfond

  • 7,6 mill. kroner i økning til diverse tiltak, herunder 3,0 mill. kroner til inkluderingstiltak, 0,5 mill. kroner til Norsk Litteraturfestival og 0,5 mill. kroner til Nynorsk Pressekontor

Museer og kulturvern: 58,5 mill. kroner

  • 48,7 mill. kroner i økning til Det nasjonale museumsnettverket

  • 9,8 mill. kroner i økning til diverse tiltak

Arkiv: 24,4 mill. kroner

  • 23,4 mill. kroner i økning til Arkivverket, herunder 6,3 mill. kroner knyttet til håndtering av arkivmateriale fra berørte departementer etter 22. juli 2011

  • 1,0 mill. kroner i økning til diverse tiltak, herunder 0,5 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens Arkiv

Allmenne kulturformål: Her nevnes bl.a.

  • 3,0 mill. kroner i økning til Sametinget

  • 5,5 mill. kroner som avsetning til inkluderingstiltak

Nasjonale kulturbygg: Bevilgningsforslag i 2012: 168,5 mill. kroner som foreslås fordelt slik:

  • 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus

  • 39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger

  • 5,5 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum

  • 12,0 mill. kroner til INSPIRA science senter

  • 25,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø

  • 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter

  • 1,0 mill. kroner til Haugar Vestfold Museum

  • 2,0 mill. kroner til Bergen Kunsthall

De ovenfor nevnte økningene til museer og arkiv omfatter i alt en sum på 10 mill. kroner til forberedelse av Grunnlovsjubileet, herunder:

  • 7,4 mill. kroner til inventarprosjekt for Eidsvollsbygningen

  • 1,6 mill kroner til istandsetting av Bogstad gård

  • 1,0 mill. kroner til Arkivverket for å styrke egne jubileumstiltak og samarbeidstiltak

I tillegg foreslås det bevilget følgende midler til kulturbygg under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett:

  • 66,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

  • 120,0 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen

  • 30,0 mill. kroner til Saemien Sijte

  • 41,0 mill. kroner til nytt bygg ved Norsk reiselivsmuseum

1.2.2 Medie-, film- og pengespillpolitikken

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Statens ansvar på medieområdet ble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringen av det såkalte infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, sjette ledd: ”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale.”

Med utgangspunkt i dette infrastrukturkravet er hovedmålet for mediepolitikken å opprettholde et mediemangfold som kan sikre befolkningen tilgang til en mangfoldig og åpen samfunnsdebatt, nyheter og informasjon av høy redaksjonell standard og kulturuttrykk av høy kvalitet og stor bredde. En viktig forutsetning er produksjon av innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold.

Hovedmålet for mediepolitikken er konkretisert i følgende delmål:

  • mangfold og kvalitet i norske medier

  • en sterk allmennkringkasting

  • mangfold i medieeierskap

  • styrket norsk filmproduksjon

  • likestilling på medieområdet

  • modernisering av samfunnet gjennom digitalisering

  • redaksjonell uavhengighet i mediene

Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle grunner ikke skal gripe inn.

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og hendelsene 22. juli 2011 har gjort det enda viktigere enn før å være bevisst på hvilket ansvar dette medfører, også på det mediepolitiske området. Alle grupper i samfunnet – inkludert språklige og etniske minoriteter, personer med nedsatt funksjonsevne og barn og unge – skal ha et godt medietilbud. Et godt medietilbud innebærer tilgang til et mangfold av informasjon og synspunkter om politiske og andre samfunnsspørsmål. Det innebærer også tilgang til ytringskanaler og debattfora der den enkelte har mulighet for å delta aktivt i den offentlige samfunnsdebatten. Å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold, er også en viktig oppgave.

Regjeringen vil derfor stimulere til mediemangfold gjennom ulike økonomiske og regulatoriske virkemidler:

  • Pressestøtten og merverdiavgiftsfritaket har siden slutten av 60-tallet vært blant de viktigste offentlige bidragene til mediemangfold i Norge. Mediestøtteutvalget har nå foretatt en helhetlig gjennomgang av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet, jf. nærmere omtale under programkategori 08.30. Utvalget avga innstilling 1. januar 2011.

  • Lovregler om plassering av ansvar for ytringer (dvs. de reglene som avgjør hvem som kan eller skal rammes av ulike sanksjoner dersom ytringsfrihetens grenser overskrides) legger viktige rammebetingelser for den offentlige samtalen generelt og for medievirksomhet spesielt. Medieansvarsutvalget har nå foretatt en samlet gjennomgang av disse reglene. Utredningen er på høring med frist 1. januar 2012.

  • Konsentrasjon av eierskap kan undergrave det reelle mediemangfoldet ved at kontrollen med hvilken informasjon og hvilke meninger som slipper igjennom disse kanalene, havner på noen få hender. Et mangfoldig eierskap er derfor også et viktig element i et mål om mediemangfold. I mai 2011 ble det nedsatt en ekspertgruppe som har fått i oppdrag å foreta en full gjennomgang av reguleringen av eierskap i mediene, inkludert å vurdere om loven bør utvides med regulering av elektroniske medier og vertikal integrasjon.

  • Barn og unge skal sikres ytrings- og informasjonsfrihet, men innenfor en ramme som ivaretar deres sikkerhet mot medieinnhold som kan være skadelig. Film- og videogramkontrollen, kringkastingslovens regler om beskyttelse av barn og Norges deltakelse i EU-programmet Safer Internet er elementer i dette. Departementet har satt i gang en revisjon av film- og videogramloven for å tilpasse reguleringen til den teknologiske utviklingen på medieområdet.

På kringkastingsfeltet er det Regjeringens mål å ha et best mulig allmennkringkastingstilbud i fjernsyn og radio. NRK må sikres som allmennkringkaster. NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet må videreføres. NRKs distriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper i samfunnet. Det er vesentlig å sikre at hele befolkningen får tilgang til digitale radio- og fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis tilgang til nye tjenester.

For filmområdet er hovedmålet et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet, mangfold og filmkultur for alle.

I Kulturløftet II er det slått fast at Regjeringen skal støtte opp om den norske filmsuksessen. Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, fjernsynsdrama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Videre er det et mål at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill. Samtidig skal det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Det overordnede målet innen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform. Stiftelsene er samlet sett en betydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk og annen art.

Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:

  • 5,4 mill. kroner til regionale filmsentre

  • 3,5 mill. kroner til etablering av innkjøpsordning av norske filmer til bibliotekene

  • styrking av rammene til Norsk filminstitutt, hvorav:

    • 5,0 mill. kroner til utvikling av norske dataspill

    • 2,5 mill. kroner til fjernsynsdrama

    • særskilt satsing på regitalenter innen kinofilm som også vil være et virkemiddel for å bedre kjønnsbalansen i norsk filmproduksjon – Nye veier til lange filmer.

1.2.3 Samfunns- og frivillighetspolitikken

Det frivillige Norge

Regjeringens overordnede målsetting med frivillighetspolitikken er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Dette er nedfelt i Soria Moria-erklæringene og i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Regjeringen fikk tilslutning til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk fra Stortinget, jf. Innst. S nr. 104 (2007-2008). Det legges til grunn fire strategier for frivillighetspolitikken:

  • bedre rammebetingelser for frivillig sektor

  • økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

  • økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

  • styrket kunnskap og forskning

Regjeringen er opptatt av å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger. Det er videre et mål å stimulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet.

Frivillighetspolitikken skal bidra til å tydeliggjøre frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en stor grad av egenfinansiering slik at frivilligheten kan utvikle seg på egne vilkår.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med sektorpolitiske mål. Det er derfor et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte fagdepartementer, mens Kulturdepartementet har et overordnet ansvar.

I Soria Moria II går det fram at regjeringen vil ”forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler”. Departementet arbeider spesielt med barne- og ungdomsorganisasjonenes utfordringer knyttet til søknad og rapportering om statlige tilskudd. Regjeringens arbeid med forenkling vil fortsette i 2012.

Regjeringen har etablert en tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Ordningen trådte i kraft i januar 2010. I 2010 mottok nærmere 13 000 organisasjoner og lokale lag kompensasjon gjennom ordningen.

Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009 og skal bidra til økt kunnskap om frivillig sektor, deriblant gi systematisk informasjon om frivillig sektor til bruk i politikkutforming og forskning. Frivillighetsregisteret skal bidra til enklere samhandling mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Per august 2011 er nærmere 24 000 organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret.

Fra 2009 ble det åpnet for at spillere hos Norsk Tipping kan gi fem pst. av spillinnsatsen direkte til en lokal frivillig organisasjon. Lokale organisasjoner som skal kunne motta en slik grasrotandel, må være registrert i Frivillighetsregisteret og i tillegg oppfylle kravene i forskrift om grasrotandel. I 2011 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta ca. 275 mill. kroner i støtte gjennom grasrotandelsordningen.

Regjeringen har etablert forskningsprogammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor”. Målene er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk, styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap og bygge opp kunnskapsmiljøer. Departementet legger også vekt på formidling av resultatene i forskningsprogrammet.

Kultur og næring

Kulturdepartemenet vil sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide en handlingsplan for kultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.

Kulturnæringene er vekstnæringer som bidrar direkte til nasjonaløkonomien gjennom sysselsetting og produksjon, og omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene. I tillegg kan kulturaktører og kulturnæringer gi bidrag til tradisjonelle næringer. Satsning på kultur og kulturbasert næringsutvikling kan spille en viktig rolle i lokal og regional utvikling og omstilling.

Kulturbudsjettet er viktig for utviklingen av kulturnæringer. Under flere kapitler på Kulturdepartementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som bidrar til å understøtte kulturbasert næringsutvikling. Det settes i tillegg av midler til enkelte kulturnæringssatsinger og støtte til tiltak for å bidra til økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner og næringsliv.

Nordområdene

Regjeringens nordområdestrategi fastslår at nordområdene er et av regjeringens viktigste strategiske satsingsområder. I Nye byggesteiner i nord, som er neste trinn i nordområde-satsingen, videreutvikles innsatsen. Folk-til-folk-samarbeid har en naturlig plass i denne satsningen og kulturen en sentral rolle.

Departementet har utdypet og konkretisert kulturfeltets rolle og bidrag til regjeringens nordområdestrategi i en handlingsplan for kultur i nordområdene. Handlingsplanen presenterer en rekke ulike tiltak og aktiviteter i Nord-Norge, i det norsk-russiske kultursamarbeidet og i annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Tro og livssyn

Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg en målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og fremme tros- og livssynsmessig virksomhet, bl.a. gjennom årlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Videre er det en målsetting for regjeringen å bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt.

Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:

  • 2,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter

  • 6,1 mill. kroner i økning til ulike prosjekter innenfor kultur og samfunnsformål.

1.3 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 94 (2010–2011) av 2. desember 2010:

”Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å opprette en utstilling og et mulig museum som kan gjøre Slottets mange lagrede kulturskatter tilgjengelig for publikum.”

Vedtaket blir omtalt under programkategori 08.20 Kulturformål, kap. 322 , post 73.

2 Idrettspolitikken

En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål for Kulturdepartementet å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) er primære målgrupper i statens idrettspolitikk.

De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene er tilskudd til anleggsutbygging og tilskudd til aktivitet i idrettslagene. På denne måten vil departementet bidra til å legge til rette for økt aktivitet både innen bredde- og toppidrett.

Departementet ønsker videre å bidra til et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø, slik at toppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet.

Departementet er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og av å motvirke alle former for diskriminering innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning eller økonomi. Departementet vil ivareta hensynet til likestilling både gjennom aktivitetstilbud og gjennom tilgjengelighet til og tilrettelegging av anlegg.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktig forutsetning for mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Brukerne må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Kommunal prioritering er en forutsetning for tilskudd til anlegg fra spillemidlene. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging.

Søknadssummen fra kommunene for 2011 (søknader om tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene) viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Søknadsmengden som ligger til grunn for fordelingen har økt vesentlig over flere år. Spillemidler til fordeling har imidlertid ikke økt tilsvarende.

Gjennom egne anleggspolitiske programmer fordeler departementet ekstraordinære tilskudd til anleggsutbygging i pressområder, til kostnadskrevende anlegg og til utstyr.

Regjeringen har etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen omfatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Medlemstall for 2010 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn og ungdom samt tilskudd til toppidrett.

NIF mottar tilskudd til folkehelseprosjekter, både gjennom fordelingen av spillemidler for 2011, samt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det overordnede målet for denne satsingen er å bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom tilrettelagte og tilpassede tilbud samt å nå inaktive grupper.

En annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål er gjennom ordningen tilskudd til lokale lag og foreninger. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Lokale idrettslag mottar også betydelige midler fra grasrotandelen som ble innført i 2009. Grasrotandelen gir et viktig bidrag til lagenes aktivitetstilbud for barn og ungdom.

Det er foretatt en gjennomgang og vurdering av måloppnåelsen for ordningen med tilskudd til inkludering i idrettslag. Gjennomgangen viser god måloppnåelse med hensyn til et betydelig mangfold av tilbud når det gjelder målgrupper, idretter og organisering. I lys av dette vil departementet videreføre tilskuddsordningen.

Departementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIFs arbeid med integrering av personer med nedsatt funksjonsevne i de enkelte særforbund.

Hoveddelen av departementets tilskudd til forskning på idrettsfeltet er knyttet til fagmiljøer med høy kompetanse. Det gis grunnstøtte til Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), til Forskningssenter for trening og prestasjon ved NIH og til Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Departementet fordeler også prosjektmidler til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Stiftelsen Antidoping Norge mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Departementet har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas gjennom flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet samt gjennom representasjon i internasjonale fora som UNESCO, Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett (Enlarged Partial Agreement on Sport - EPAS). Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger som idrettens autonomi, manipulering av idrettsresultater, ulovlig spillvirksomhet, korrupsjon og ”trafficking” av unge idrettsutøvere. Gjennom EPAS arrangeres også de europeiske idrettsministermøtene.

Regjeringen vil legge fram en melding om idrettspolitikk for Stortinget. Meldingen vil anlegge et bredt perspektiv, dra opp målsettinger og vurdere virkemiddelbruk for en samlet statlig idrettspolitikk de kommende år. Politikken vil ta utgangspunkt i oppdatert kunnskap om norsk idrett og de behov befolkningen har for tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet. I arbeidet med meldingen legges det opp til en bred dialog, med innspill fra sentrale aktører på idrettsfeltet, som idretts- og friluftslivsorganisasjoner samt kommuner og fylkeskommuner.

3 Forslag til kulturbudsjett

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

08.10

Administrasjon

182 823 112 996 115 062 1,8

08.15

Samfunns- og frivillighetsformål

793 977 1 105 350 1 118 332 1,2

08.20

Kulturformål

5 943 702 6 156 633 6 478 860 5,2

08.30

Medieformål

990 844 1 091 559 1 146 598 5,0

Sum utgifter

7 911 346

8 466 538

8 858 852

4,6

Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer og budsjettekniske endringer under Rikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner, øker rammen med 405,5 mill. kroner eller 4,8 pst.

3.1 Programkategori 08.10 Administrasjon

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 115,1 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 2,1 mill. kroner eller 1,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2011.

3.2 Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m. og tilskudd til ulike kultur- og samfunnsprosjekter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 118,3 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 13,0 mill. kroner eller 1,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2011.

3.3 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 6 478,9 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 322,2 mill. kroner eller 5,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2011.

3.4 Programkategori 08.30 Medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film-, medie- og pengespillområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 146,6 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 55,0 mill. kroner eller 5,0 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2011.

4 Fordeling av spilleoverskudd utenfor statsbudsjettet

Den nye tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ble iverksatt fra 2009. Spilleoverskuddet fra 2010 til fordeling i 2011 ble fordelt med 45,5 pst. til idrettsformål og 36,5 pst. til kulturformål. I tillegg ble 18 pst. fordelt til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere Den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale og regionale kulturelle møteplasser.

4.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2010 er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 20. mai 2011.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2011 på de tre hovedområdene:

(i 1 000 kr)

2011

Den kulturelle skolesekken:

- lokale tiltak

162 300

- sentrale prosjektmidler

4 700

Sum

167 000

Kulturbygg:

- desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus

49 700

- regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur

75 000

Sum

124 700

Frifond

125 000

Totalt

416 700

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge og omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse.

I 2011 er midlene til Den kulturelle skolesekken fordelt med 122,5 mill. kroner til grunnskole, 39,8 mill. kroner til videregående skole og 4,7 mill. kroner til sentrale tiltak (Rikskonsertene).

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, er tilskudd til kulturbygg hittil fordelt med 40 pst. til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004).

Det vises også til St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007). Fra 2010 har fylkeskommunene utvidet ansvar for forvaltningen av tilskudd til kulturbygg. Midlene som i 2011 går til ordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur blir fordelt til prosjekter som har fått tilsagn før 1. januar 2010. Det gis ikke tilsagn om tilskudd til nye prosjekter under denne ordningen. Etter hvert som de vedtatte tilsagnene til regionale møteplasser og formidlingsarenaer blir fulgt opp, vil tilsvarende midler bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus, slik at fylkeskommunene dermed får det samlede forvaltningsansvaret for spillemidler til kulturbygg.

I 2011 utgjør spillemidler til Frifond til sammen 125 mill. kroner. I tråd med erfaringstall og forslag til fordelingsnøkkel fra de tre paraplyorganisasjonene, fordeles midlene med 71,7 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 21,3 pst. til Norsk musikkråd og 7 pst. til Norsk teaterråd.

4.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2011 fordelt totalt 1 558,4 mill. kroner fra Norsk Tipping AS til idrettsformål. I henhold til § 10 i lov om pengespill m.v. skal 45,5 pst. av overskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2011, fordelt ved kongelig resolusjon 29. april 2011.

(i 1 000 kr)

Tildeling 2011

Idrettsanlegg i kommunene

676 650

Anleggspolitisk program

50 000

Anlegg for friluftsliv i fjellet

9 000

Nasjonalanlegg

27 000

Spesielle anlegg

2 350

Forsknings- og utviklingsarbeid

20 050

Antidopingarbeid

28 750

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

10 600

Friluftstiltak for barn og ungdom

12 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

566 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

156 000

Sum

1 558 400

I tillegg til overskuddet fra Norsk Tipping AS i 2011, jf. tabellen over, disponerer Kulturdepartementet i 2011 22,8 mill. kroner av disponible reservefondsmidler til idrettsformål. Av disse midlene er 6,8 mill. kroner avsatt på posten Idrettsanlegg i kommunene, 15 mill. kroner på posten Anleggspolitisk program og 1 mill. kroner på posten Nasjonalanlegg.

4.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Det er for 2011 fordelt totalt 616,6 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2011.

(i 1 000 kr)

Tildeling 2011

Norsk Folkehjelp

16 029

Norges Røde Kors

215 158

Redningsselskapet

132 547

Handikapforbundet

20 345

Kreftforeningen

69 048

Landslaget for hjerte- og lungesyke

11 714

Blindeforbundet

18 495

Flyktningehjelpen

9 864

Redd Barna

11 097

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 782

Fordelt til andre humanitære organisasjoner

105 421

Sum

616 500

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Departementene har ansvar for at statlig sektor som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid. Kulturdepartementet har ansvar for å ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på egen sektor. Dette innebærer at departementet skal:

  • ha oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor

  • ha definerte mål for beredskapsarbeidet

  • ha planer for krisehåndtering

  • øve og evaluere

  • sørge for at arbeidet er forankret i organisasjonen

  • følge opp beredskapsarbeidet i sektoren

Risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner og øvelser er grunnleggende tiltak og virkemidler i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det skal arbeides systematisk for å vedlikeholde oversikt over risiko, sårbarhet og viktige samfunnsfunksjoner i egen sektor som grunnlag for beredskapsplanlegging og hensiktsmessige øvelser.

Kulturdepartementets beredskapsarbeid er en integrert del av departementets mål- og virksomhetsstyring. Departementet har etablert målstruktur, planer og styringssystemer for beredskapsarbeidet som ledd i arbeidet med å ivareta ovennevnte oppgaver.

6 Kulturdepartementets styring og kontroll av tilskudd

Nytt opplegg for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd fra 2011

Kulturdepartementet viser til Prop. 1 S (2010–2011) pkt. 6, side 27-29, der det er redegjort for nytt opplegg for styring, oppfølging og kontroll av departementets tilskudd fra 2011.

Tilskuddsforvaltningen er innrettet innenfor tre styringsnivåer med ulik grad av styringsintensitet. Innenfor styringsnivå 1 og 2 settes det opp mål- og resultatkrav utformet etter tilskuddsmottakerens funksjon og egenart. Innenfor styringsnivå 3 blir det ikke stilt spesifikke mål- og resultatkrav, selv om også disse tilskuddsmottakerne må innrette sin aktivitet innenfor de overordnede statlige målene på området.

Oppfølgingen i 2011

I Prop. 1 S (2010-2011) viste departementet til at det i en rapport fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble avdekket svakheter ved to tilskuddsordninger. Kommentaren gjaldt ordningene for bibliotekvederlag og visningsvederlag. Departementet anser at særtrekk ved disse ordningene tilsier at de ikke kan vurderes på linje med ordinære tilskuddsordninger. Begge vederlagsordningene er lovfestet. Midlene i ordningene fordeles av fond som er opprettet av opphavsmannsorganisasjonene. Det er utarbeidet egne retningslinjer for saksbehandlingen, og inngått avtaler mellom staten og opphavsmannsorganisasjonene. Departementet anser at begge disse ordningene blir forvaltet på en tilfredsstillende måte.

Departementet har arbeidet videre med evalueringer av tilskudd. Plan for evalueringene innarbeides årlig i departementets overordnede virksomhetsplan.

Det nye opplegget for styring, oppfølging og kontroll av departementets tilskudd legger til grunn at det foretas kontinuerlig vesentlighets- og risikovurdering av tilskuddene, med tanke på eventuelle justeringer. Departementet har ut fra en samlet vurdering flyttet kap. 315 Frivillighetsformål, post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge fra styringsnivå 3 til styringsnivå 2.

Enkelte tilskudd som var ført opp i oversikten på side 29 i Prop. 1 S (2010–2011) blir nå forvaltet av underliggende virksomheter, og er derfor ikke innarbeidet i oversikten over fordeling av tilskudd på ulike styringsnivå nedenfor. Dette gjelder kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m., post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, som forvaltes av fylkesmennene, og kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg under samme kapittel, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Det videre arbeidet

Det nye opplegget for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd har vært gjeldende fra 2011. Dette betyr at man så langt har gjort erfaringer med utvikling av nye rutiner og å tilpasse tilskuddsbrevene til det nye opplegget. Kontroll og oppfølging i tråd med de nye prinsippene vil først skje i 2012 når rapportene fra tilskuddsmottakerne kommer inn.

Departementet vil kontinuerlig vurdere om det er behov for endringer og tilpasninger, og vil føre en tett dialog med tilskuddsmottakerne.

Det vil bli arbeidet videre med evalueringer, og med å utvikle metoder for å gi insentiver til å oppnå gode resultater og å måle effekter av de statlige tilskuddene.

Evalueringer, målstyring og rapportering

Et mål- og resultatstyringssystem på kulturområdet forutsetter at både den kvalitative og kvantitative dimensjonen er ivaretatt. Effekten av den kvalitative dimensjonen kan være vanskelig å måle. Verken i Norge eller internasjonalt har man greid å etablere objektive kriterier for kvalitet som kan tallfestes eller på annen måte gis en entydig beskrivelse. Departementet arbeider imidlertid kontinuerlig med å vurdere hvilke nøkkeltall som kan gi en pekepinn om kvaliteten på tilbudene.

For kulturinstitusjoner som mottar tilskudd gjelder dette f.eks. publikumsoppslutning, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv, omfanget av produksjonen i form av antall forestillinger, konserter og utstillinger, sammensetningen av produksjonen i form av klassiske og samtidige kunstuttrykk. Departementet har videre fokus på institusjonenes økonomiforvaltning og legger vekt på at de skal ha en mest mulig effektiv ressursutnyttelse.

I 2011 er det foretatt en evaluering av tre knutepunktinstitusjoner. Erfaringene herfra vil bli brukt til også å evaluere andre tilskuddsinstitusjoner slik departementet varslet i Prop. 1 S (2009–2010). Det tas sikte på å starte evaluering av utvalgte kulturinstitusjoner i 2012. Institusjonenes utvikling i kvalitativ forstand vil stå sentralt.

Kulturinstitusjonene gjennomfører i varierende grad publikumsundersøkelser. Slike undersøkelser kan gi viktig informasjon og vil være et delgrunnlag for institusjonenes utforming av strategier, planlegging og gjennomføring av tiltak for bl.a. publikumsrekruttering. Undersøkelsene kan også gi viktig informasjon for institusjonenes økonomiske planlegging og styring. Departementet vil oppfordre til at de større kulturinstitusjonene gjennomfører slike undersøkelser med tanke på styrket måloppnåelse kvalitativt og kvantitativt. Relevant informasjon fra publikumsundersøkelser skal inngå i det videre arbeidet med vurdering av institusjonenes måloppnåelse. Det må tas hensyn til at institusjonene er konkurrenter, om enn i varierende grad.

Når det gjelder de mer langsiktige utviklingstendenser, blir disse analysert og formidlet til Stortinget i de ulike meldingene på området. Departementet viser til de senere års meldinger om scenekunst, rytmisk musikk, bibliotek, språk, museum, frivillighet, mediepolitikk m.m.

Fordeling på styringsnivåer

For 2012 er de tilskuddsbevilgningene som departementetet forvalter fordelt slik på de ulike styringsnivåene:

Styringsnivåer

Styringsprinsipp

Styringsnivå 1

Funksjonsdelingsinstitusjoner:

  • nasjonale institusjoner, post 70

  • region-/landsdelsinstitusjoner, post 71

  • knutepunktinstitusjoner, post 72

  • Nasjonalmuseet, kap. 322, post 73

Omfatter driftstilskudd til funksjonsdelingsinstitusjonene (nasjonale, region/landsdels- og knutepunktinstitusjoner) samt tilskuddsmottakere som mottar betydelige beløp i driftstilskudd.

Mål og resultatkrav utformes etter tilskuddsmottakerens funksjon og egenart.

Intensitet på kontroll og oppfølging vil variere ut fra risikovurderinger.

Der det er hensiktsmessig, vil departementet gjennomføre evalueringer.

Styringsnivå 2

  • kap. 310, post 75

  • kap. 314, post 71

  • kap. 315, post 72

  • kap. 320, post 73 og 82

  • kap. 322, post 75 og 78

  • kap. 323, post 74 og 78

  • kap. 324, post 73 og 78

  • kap. 326, post 74, 76 og 78

  • kap. 328, post 70

  • kap. 334, post 73

Omfatter driftstilskudd til museumsnettverket samt en rekke tilskuddsmottakere der departementet anser det hensiktsmessig å stille mål- og resultatkrav.

Gruppen er noe uensartet sammensatt, og målene og kriteriene vil være av varierende karakter ut fra tilskuddsmottakerens funksjon og egenart.

Intensitet på kontroll og oppfølging vil variere ut fra risikovurderinger.

Der det er hensiktsmessig, vil departementet gjennomføre evalueringer.

Styringsnivå 3

  • kap. 310, post 76

  • kap. 314, post 71, 72, 75, 76 og 79

  • kap. 315, post 71, 73 og 79

  • kap. 320, post 78 og 79

  • kap. 322, post 75 og 78

  • kap. 323, post 78

  • kap. 324, post 78

  • kap. 326, post 73, 75 og 78

  • kap. 329, post 78

  • kap. 334, post 78 og 79

  • kap. 335, post 73

  • kap. 337, post 70

Omfatter en lang rekke enkelttilskudd som gis på mer generelt grunnlag, ofte med en begrenset størrelse på beløpet.

Dessuten institusjoner og organisasjoner som av prinsipielle grunner ikke skal underlegges statlig styring, ut fra hensyn til ytringsfrihet, kunstnerisk frihet, trosfrihet og andre sentrale demokratiske prinsipper.

Det vil ikke bli stilt krav til spesifikke mål og resultatkrav på dette nivået. Oppfølging og kontroll vil i utgangspunktet ligge på et lavere nivå.

Departementet vil gjennomføre stikkprøver og periodiske mer grundige kontroller. Ved disse vil man bl.a. etterprøve om intensjonene om aktivitet som er presentert i søknaden, er fulgt opp.

7 Oversikt over budsjettforslaget for 2012

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

Administrasjon

300

Kulturdepartementet

108 248

112 996

115 062

1,8

305

Lotteri- og stiftelsestilsynet

74 575

Sum kategori 08.10 182 823 112 996 115 062 1,8

Samfunns- og frivillighetsformål

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

185 326

210 041

213 156

1,5

314

Kultur og samfunn

34 169

39 964

33 853

-15,3

315

Frivillighetsformål

574 482

855 345

871 323

1,9

Sum kategori 08.15 793 977 1 105 350 1 118 332 1,2

Kulturformål

320

Allmenne kulturformål

627 916

786 198

814 641

3,6

321

Kunstnerformål

378 615

390 981

412 005

5,4

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

409 749

389 249

401 882

3,2

323

Musikkformål

904 311

963 310

1 018 817

5,8

324

Scenekunstformål

1 521 603

1 632 155

1 717 130

5,2

325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

145 758

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

775 719

805 976

841 245

4,4

328

Museums- og andre kulturvernformål

871 046

888 768

949 015

6,8

329

Arkivformål

308 985

299 996

324 125

8,0

Sum kategori 08.20 5 943 702 6 156 633 6 478 860 5,2

Medieformål

334

Film- og medieformål

639 710

659 387

706 799

7,2

335

Pressestøtte

311 224

320 957

326 908

1,9

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

39 910

41 147

42 423

3,1

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

70 068

70 468

0,6

Sum kategori 08.30

990 844

1 091 559

1 146 598

5,0

Sum utgifter

7 911 346

8 466 538

8 858 852

4,6

Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer og budsjettekniske endringer under Rikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner, øker rammen med 405,5 mill. kroner eller 4,8 pst.

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kulturdepartementets budsjett, blir det også foreslått 66 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 120,0 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen, 41,0 mill. kroner til nytt bygg for Norsk reiselivsmuseum og 30,0 mill. kroner til Saemien Sijte under Fornyings-, og administrasjons- og kirkedepartementet.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2012 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen, jf. omtale under kap. 3339, post 01.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst.

endr. 11/12

01-01

Driftsutgifter

1 426 389

1 429 974

1 473 052

3,0

21-23

Spesielle driftsutgifter

134 573

98 078

102 566

4,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

28 430

31 798

34 029

7,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

913 754

1 021 324

1 087 694

6,5

60-69

Overføringer til kommuner

19 250

70-89

Overføringer til private

5 408 200

5 885 364

6 142 261

4,4

Sum under departementet

7 911 346

8 466 538

8 858 852

4,6

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

Administrasjon

3300

Kulturdepartementet

1 908

68

70

2,9

3305

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

890 393

Sum kategori 08.10 892 301 68 70 2,9

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

930

1 330

1 371

3,1

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

85

106

109

2,8

3323

Musikkformål

32 805

34 478

29 312

-15,0

3324

Scenekunstformål

29 740

26 809

27 640

3,1

3325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

55 116

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

11 247

9 046

8 354

-7,6

3329

Arkivformål

26 387

12 805

13 202

3,1

Sum kategori 08.20 156 310 84 574 79 988 -5,4

Medieformål

3334

Film- og medieformål

35 037

33 744

33 310

-1,3

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

846 145

784 266

-7,3

Sum kategori 08.30 35 037 879 889 817 576 -7,1

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

17 879

57 256

66 465

16,1

Sum kategori 08.50

17 879

57 256

66 465

16,1

Sum inntekter

1 101 527

1 021 787

964 099

-5,6

Oversikt over poster med stikkordet “kan overføres”, utenom 30–49 poster:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Overført per 01.01.2011

Forslag 2012

310

75

Tilskudd til private kirkebygg

2 178

315

74

Frivillighetsregister

2 964

3 329

320

73

Nasjonale kulturbygg

21 259

168 500

320

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

4 932

218 743

320

75

Kulturprogram

2 076

10 977

321

73

Kunstnerstipend m.m.

2 804

121 811

324

21

Spesielle driftsutgifter

5 010

70 350

329

21

Spesielle driftsutgifter

7 834

334

21

Spesielle driftsutgifter

8 017

334

71

Filmtiltak m.m.

7 021

30 532

334

75

Medieprogram

8 702

24 615

339

21

Spesielle driftsutgifter

105

7 153

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.03.2011:

Kap.

Betegnelse

Per 01.03.2011

300

Kulturdepartementet

126

320

Allmenne kulturformål

98

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

15

323

Musikkformål

65

324

Scenekunstformål

36

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

463

329

Arkivformål

260

334

Film- og medieformål

136

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

65

Sum årsverk

1 264

Til dokumentets forside